– Bistand kan ikke lenger finansiere helsetjenester som nasjonale myndigheter selv bør betale for

– Jeg er imponert over at sjansen for å dø for tidlig – enten du definerer det som å dø før fylte 50 eller før fylte 70 år – er halvert i løpet av en generasjon i en rekke land. Dette er svimlende prestasjoner, sier Lawrence Summers til Panorama.

Vi møter samfunnsøkonomen på Voksenåsen i Oslo, hvor The Lancet Commission on Investing in Health er samlet for å diskutere utkast til rapporten «Global Health 2050: challenges and opprtunities in the post-covid world» som skal publiseres høsten 2024.

Lawrence Summers var finansminister i Bill Clintons regjering, og har blant annet vært rektor ved Harvard University og sjefsøkonom i Verdensbanken, samt direktør for USAs nasjonale økonomiske råd i Barack Obamas presidentperiode.

På spørsmål om status for universell helsedekning (UHC), at alle mennesker i verden sikres gode helsetjenester, svarer Summers at det viktigste er at folk lever gode liv.

– Universell helsedekning er en enorm ambisjon, men det er likevel viktig å mobilisere både politisk vilje og mer ressurser, og ikke minst sikre at disse ressursene blir målrettet mot de mest sårbare, for å få bedre helse og redusert dødelighet globalt, sier han.

– En enorm prestasjon

I 2012 opprettet det anerkjente tidsskriftet The Lancet en kommisjon for investering i helse, og året etter – i forbindelse med 20-årsmarkeringen for Verdensbankens banebrytende utviklingsrapport «Investing in Health» – kom den første Lancet-kommisjonens rapport; Global Health 2035: a world converging within a generation. 

Hovedbudskapene var at det er samfunnsmessig lønnsomt å investere i helse; at skatter og avgifter er kraftfulle grep for å redusere ikke-smittsomme sykdommer, og at universell helsedekning er effektivt for å oppnå allmenn god helse og unngå enorme helseutgifter.

Det var Summers, i kraft av å være sjeføkonom i Verdensbanken, som bestilte 93-rapporten av blant annet Dean T. Jamison fra University of California. Sammen har de ledet arbeidet med de to første Lancet-kommisjonene (den fra 2013, og en i 2018; journ.anm), og er nå enda en gang bedt av det prestisjetunge tidsskriftet om å revurdere sine anbefalinger i lys av dagens verdenssituasjon – med en rekke kriger og konflikter, klimaendringer, en global matsikkerhetskrise, inflasjon og mange lands store gjeldsbyrde.

– Jeg håper vi er i ferd med å lage en rapport som kan bidra til et nytt globalt helsefellesskap. Målet må være at alle mennesker, uansett hvor de er født, kan forvente å bli 70 år. Jeg tror dét er innen rekkevidde, ikke om et eller ti år, men i løpet av en generasjon. Om vi klarer dét, er det en enorm prestasjon for menneskeheten.

Summers var professor i samfunnsøkonomi ved Harvard Universitys Kennedy School of Government og har vært med på å forme global helsepolitikk gjennom tre tiår. Vi spør hvordan han leser Lancet-kommisjonens 2013-rapport med 2024-briller.

– Jeg tror kjernebudskapet, at det er viktig å investere i helse, har blitt enda tydeligere av pandemien. Lærdommen er at vi ikke hadde investert nok i pandemiforebygging – og betalte en veldig høy pris for det. I den nye rapporten vil vi fremheve at det har skjedd enorme teknologiske framskritt, at vi har nye medisiner og verktøy – og at dersom vi sprer disse bredt og er villige til å investere, vil det forhindre menneskelig lidelse.

– Noe som har overrasket deg når du nå har lest «gamle notater»?

– Det er nok flere konflikter i verden enn vi forventet. Klimaendringene har gått raskere enn vi forventet. Og det har vært mer nasjonalisme og mer populisme enn vi hadde håpet på. Samtidig er det gjort store teknologiske framskritt, særlig innen vaksineproduksjon. Det er mye vi ikke forutså da vi jobbet med 2013-rapporten, men det er også en viss balanse mellom det som ikke har gått så bra og mye positiv utvikling, sier Summers.

– Investering i helse er ikke en utgift

Han tror ikke klimaendringene har hatt store (negative) helseeffekter så langt.

– Men om vi ikke kontrollerer klimaendringene, vil det påvirke alt, også folks helse. 

– En av de virkelig store utfordringene – i en verden der stadig flere land vender seg innover – kan bli å overbevise folk om at klimaendringene ikke gjør utfordringene med manglende utvikling mindre viktig. Vi trenger finansiering til å bekjempe både klimaendringene og til utviklingsarbeid, sier Summers.

– Helsesituasjonen i verdens minst utviklede land er mye bedre nå enn da «Investing in Health» ble publisert i 1993. For eksempel har det vært store framskritt på barne- og mødrehelse og vaksinasjon. Hvor viktige har disse rapporten vært for ...

– Det må andre bedømme. Men jeg føler de ulike engasjementene vi har vært del av siden 93-rapporten har vært viktige for å belyse at helseinvesteringer ikke er en utgift, at et godt helsevesen gir mer produktive og lykkelige samfunn. Jeg tror også det har vært viktig å bygge en kultur for helseinvesteringer, og å bringe inn helseøkonomiske evalueringer for å sikre kostnadseffektivitet. Jeg tror dét har bidratt til å mobilisere for økte investeringer i helse, sier han.

Summers forteller at han ble rammet av en livstruende sykdom da han var 30, og at det har bidratt til å forme hans egen karrierevei.

– Sykdommen ga meg nok en sterkere følelse av at helse overgår alt annet. Så selv om mitt fagfelt ikke er helseøkonomi, har jeg, som økonom og en som har hatt politiske og akademiske lederroller, sett at det å bidra til bedre helsesystemer er ekstremt viktig. 

– Da jeg jobbet i Verdensbanken var det for eksempel viktig for meg å tenke på hvor vi kunne tilføre verdier, og følte at helse – på en helt annen måte enn ved lage enda en rapport om reform av finanssektoren, eller om betydningen av privatisering – var en arena hvor vi kunne tilføre merverdi, sier Summers.

– Hvor viktig er gode helsesystemer og et godt helsevesen for et samfunn, la oss si et fattig afrikansk land, når det gjelder å skape økonomisk vekst?

– Et samfunn med mange syke barn, vil ha utfordringer med læring i skolen. Og et samfunn der barna ikke lærer noe, kan ikke bli et samfunn med innovasjon og produktivitet. Så jeg tror ikke det er noe som er mer grunnleggende for et lands utvikling enn helse. Om man ser på de største miraklene innen økonomisk utvikling – en rekke asiatiske land som var desperat fattige for 50 år siden, men som nå er mellominntektsland – så har bedret folkehelse vært helt sentralt, sier Summers.

– Landene må ivareta egen befolkning

– Finansiering av global helse har i stor grad vært avhengig av en liten gruppe rike land, men hvordan ser fremtidens globale helsepartnerskap ut – gitt at mange tidligere lavinntektsland nå kanskje er i stand til å finansiere egne helsesystemer?

– Bortsett fra i de aller fattigste landene, må helsetilbud til befolkningen være et rent nasjonalt ansvar. Økonomisk vekst muliggjør et større skattegrunnlag, som gjør at landenes myndigheter selv kan finansiere et helsetilbud til innbyggerne. 

Summers mener «den begrensede globale bistanden» i hovedsak må rettes mot globale fellesgoder: mot forskning på nye behandlingsmetoder og bedre måter å spre nye behandlinger på, og mot å forberede seg på neste pandemi, for eksempel.

– Innrettingen av bistanden må gjennom et skifte, til overvåking og kunnskapsdeling, til å oppmuntre landene til å ivareta egen, nasjonal helsepolitikk – og ikke minst mot de helseutfordringene landene ikke selv klarer å håndtere, for eksempel fordi kostnadene eller konsekvensene strekker seg utenfor landegrensene. For med knappe budsjetter, har vi ikke lenger råd til at internasjonal bistand kan finansiere helsetjenester som nasjonale myndigheter selv kan og bør betale for, sier Summers.

Lancets tredje helse-kommisjon kommer ikke med sin nye rapport før til høsten, men Summers kan allerede nå avsløre at en av de viktigste anbefalingene er at verdenssamfunnet må gjøre mye mer for å takle neste pandemi.

– På noen måter håndterte vi pandemien bra, blant annet ble det utviklet vaksiner raskere enn noen gang. På andre måter, som vaksinefordeling, ble den ikke håndtert spesielt godt. Og pandemien burde ikke kommet som et sjokk. Heldigvis er de tingene vi allerede gjør for å bekjempe tuberkulose stort sett de samme som må gjøres for å være klar for neste pandemi. Så dette er vinn-vinn, med store investeringsmuligheter både for det globale samfunnet og de fleste enkeltland, sier Summers.