Tidligere norsk konsul i Ecuador anklaget for menneskehandel og barnearbeid

Pappesker fulle av saksdokumenter skiller rettssalen i den ecuadorianske byen Santo Domingo de los Tsáchilas i to.

På den ene siden sitter stramme advokater i mørke dresser og hvite skjorter. På den andre siden afro-ecuadorianske menn i T-skjorter og med capsen bak fram.

På tiltalebenken sitter den tidligere norske konsulen i Ecuador, Marcelo Almeida, som nå risikerer å bli dømt for menneskehandel.

Samtidig som han var Norges konsul i landet, hadde han en rekke lederroller i japansk-eide Furukawa. Firmaet produserer og eksporterer abacá, en plantefiber som blant annet brukes til å lage tau, teposer og kaffefilter.

De tidligere arbeiderne er nesten alle afro-ecuadorianere, som har manglet tilgang til skolegang og har levd i flere tiår i ekstrem fattigdom på Furukawas områder, uten tilgang til rent vann, elektrisitet, utdanning eller helsetilbud.

– Ofrene forteller hvordan selskapets ledelse drev et utnyttelsessystem. De ble utsatt for tvangsarbeid, og barn var en del av arbeidsstyrken, forteller arbeidernes advokat Alejandro Morales når Panorama Nyheter møter ham i retten.

Under rettssaken som startet sist uke fortalte arbeiderne hvordan de var innesperret på plantasjens områder og ikke ble sluppet ut, selv om de fortalte sine overordnede at de var syke.

De tidligere arbeidernes advokat fastholdt at som firmaets lovlige representant i mer enn 25 år, har Almeida både visst om og står ansvarlig for et system basert på moderne slaveri.

Hans forsvarer avviste disse påstandene som løgn i retten, og sa at den tidligere konsulen ikke har vært til stede når slike lovbrudd har funnet sted.

Det er over hundre vitner som skal avlegge sin forklaring, og det er ventet at det vil ta flere måneder før dommen i straffesaken faller.

Verken Almeida eller hans advokat har ønsket å kommentere denne saken.

Mistet beinet i en arbeidsulykke

En av de tidligere arbeiderne er 54 år gamle Arison Briones, som ankom rettsbygningen på krykker. Venstrebeinet er amputert over kneet etter en arbeidsulykke hos Furukawa i 2014.

Han forteller at firmaet ikke ga ham helseforsikringen de er lovpålagt å ha for sine arbeidere, og at de ikke tok ham med til sykehus da han kuttet seg på en maskin mens han var på jobb.

– De tok meg ikke til sykehuset for å spare penger. Jeg fikk bare en sprøyte. Etter noen dager begynte jeg å bli helt svart på flere områder av kroppen. Til slutt kom jeg på sykehuset i Quito. Hvis jeg hadde fått riktig behandling i tide, hadde jeg kanskje ikke mistet beinet, sier Briones.

Etter arbeidsulykken ble han satt til å jobbe på et lager, men han følte seg dårlig behandlet.

– Noen ganger sa de til meg at jeg skulle feie det store lagerområdet, men det kan jeg ikke når jeg går med krykker. Vi har hele tiden blitt dårlig behandlet, som om vi var verdiløse, sier han.

Briones, som forsørger en familie med seks barn, forteller at han ble oppsagt fra Furukawa like før rettssaken, og vet ikke nå hva han skal gjøre.

– Hva jeg skal leve av, hvordan jeg skal betale husleien? Jeg håper rettssaken får et positivt utfall, så mine barn kan få et godt liv.

Tidligere dømt for menneskehandel

Tidligere er Furukawa-selskapet dømt i en historisk rettsavgjørelse i om menneskehandel i Ecuador i 2021.

Saken kom fram i 2019, da en rapport fra Ombudsmannens kontor avslørte at over 1200 bønder hadde jobbet for firmaet under slavelignende forhold.

Journalister som besøkte plantasjene var sjokkert over forholdene, der familier levde uten innlagt vann eller strøm. De jobbet med primitive og farlige maskiner, og mange hadde mistet fingre, armer og bein i arbeidsulykker.

Noen hadde jobbet der siden de var åtte år gamle, de fleste var analfabeter og flere hadde aldri blitt fødselsregistrert og eksisterte dermed ikke for den ecuadorianske staten.

I 2021 dømte to ulike rettsinstanser Furukawa til å betale erstatning til arbeiderne, men kjennelsen er anket til forfatningsdomstolen, som er ventet å komme med en avgjørelse i løpet av høsten.

Oppreisning til ofrene har dermed lat vente på seg, noe FN tidligere i år kritiserte Ecuador for, og skriver i en uttalelse at «ofre for moderne slaveri i Ecuadors abacaplantasjer drevet av selskapet Furukawa Plantaciones, som har lidd under grove menneskerettighetsbrudd i flere tiår, må få oppreisning og erstatning i de pågående rettssakene.»

– Ble nektet helsehjelp

En annen tidligere arbeider er 39 år gamle Maria Guerrero Cantos, som har bodd på Furukawas område siden hun var to år gammel. Hun flyttet for seks år siden da hun sluttet å jobbe for firmaet.

Begge foreldrene hennes jobbet også på plantasjen, og som niåring begynte hun å lage mat til arbeiderne og tørke abacá.

Cantos forteller at hun gikk på skole to til tre dager i uken, og at hun og de andre barna måtte gå rundt ti kilometer for å komme seg til skolen. Utdannelsen hennes endte i sjette klasse da hun var 15 år.

39-åringen fikk sju barn mens hun bodde og jobbet hos Furukawa. Da hun var gravid med sin tredje datter, ble fødselen komplisert, og hun forteller at hun ble nektet nøkkel til å komme seg ut for å få hjelp og endte med å miste datteren sin.

– Det var alltid vanskelig å komme til legen. Mange ganger hadde vi ikke en verdig graviditet med kontroller. Det var ofte komplisert, ikke bare i mitt tilfelle. Mange kvinner fødte hjemme uten medisinsk hjelp. Med min fjerde datter var det også komplisert. Jeg mistet bevisstheten, mannen min ba firmaet om å sende en bil, men vi fikk ikke lov, og jeg ble båret ut i en hengekøye. Jeg våknet tre dager senere på et sykehus, forteller Cantos.

Ønsker rettferdighet

Nå håper Cantos, Briones og de andre tidligere arbeiderne på at rettsavgjørelsen vil gi dem rettferdighet.

– Jeg forstår ikke hvorfor vi ble behandlet slik. Jeg ønsker at de ansvarlige skal betale for sine handlinger, sier Cantos.

– Vi ønsker rettferdighet og at firmaet stenges.

Den norske ambassaden i Colombia, som har ansvaret for Ecuador, har ikke svart på henvendelsen fra Panorama Nyheter.