Norge vil ikke ta stilling til apartheid-anklager mot Israel

Amnesty International, Human Rights Watch og den norskstøttede israelske menneskerettsorganisasjonen B’Tselem har alle konkludert med at Israels behandling av palestinerne i de okkuperte områdene faller inn under FNs definisjon av apartheid, nedfelt i den såkalte apartheidkonvensjonen fra 1973.

Israels ambassade i Norge kaller det «demonisering for å delegitimere Israel»

– Dette er antisemittisme, og det er en fornektelse av staten Israels rett til å eksistere, het det i en uttalelse fra ambassaden da Amnesty i fjor la fram sin rapport.

Tilfører ingenting

Norge har ikke sluttet opp om FNs apartheidkonvensjon og mener at den til tross for generell ordlyd bare ble utformet med henblikk på Sør-Afrika.

Utenriksdepartementet viser til at Norge har sluttet opp om flere andre FN-konvensjoner som forbyr apartheid, og at norsk tilslutning til apartheidkonvensjonen derfor «ikke vil tilføre noe».

Norge har også tatt Roma-vedtektene til Den internasjonale straffedomstolen (ICC) inn i straffeloven. De slår fast at «et institusjonalisert regime basert på en rasemessig gruppes systematiske undertrykkelse av og herredømme over en annen rasemessig gruppe eller andre rasemessige grupper» er å se på som «apartheidforbrytelse».

– Dette er apartheid

FNs forrige spesialrapportør for menneskerettigheter i de okkuperte palestinske områdene, Michael Lynk, var helt klar da han la fram sin rapport til FNs menneskerettighetsråd i mars 2022.

– Dette er apartheid, sa han og pekte på uopphørlig konfiskering av jord, Israels stadige utvidelse av bosetninger for jøder, to ulike juridiske systemer og det enorme skillet i politiske rettigheter.

USAs tidligere president Jimmy Carter konkluderte med det samme i 2006 , og det gjorde også Sør-Afrikas erkebiskop Desmond Tutu før han døde. Tutu fikk Nobels fredspris for sin kamp mot apartheid i 1984.

Den tidligere lederen for den israelske etterretningsorganisasjonen Mossad, Tamir Pardo, konkluderte også nylig med at Israel er en apartheid-stat.

– Det er en apartheidstat her, slo han fast.

Men Norge er uenig.

Rettslig begrep

– Jeg er enig i at utviklingen går i retning av en én-statsrealitet hvor det ikke er like rettigheter for alle som bor der, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) til NTB.

Ordet apartheid vil hun derimot ikke benytte.

– Apartheid er et rettslig begrep med et rettslig definert innhold. Det er først og fremst rettsvesenets oppgave å avgjøre om en slik alvorlig internasjonal forbrytelse har funnet sted, sier hun.

NTB har stilt det samme spørsmålet til flere av Huitfeldts forgjengere i utenriksministerstolen.

– Prinsipielt bør rettslige spørsmål ikke avdømmes av politikere, men overlates til domstolene, sier Ine Marie Eriksen (H).

Merkelig

Generalsekretær Jon Peder Egenæs i Amnesty Norge kaller argumentasjonen merkelig.

– Hvis de skulle anvende dette prinsippet på alle situasjoner, så kunne de ikke si at russerne begår krigsforbrytelser i Ukraina eller at det forekommer tortur i Iran. Det krever også formelt sett juridiske vurderinger, sier han til NTB.

– Det er viktig at stater er villige til å kritisere andre stater for overgrep uten at det er stadfestet ved en rettslig kjennelse, fordi stater gjør alt de kan for å unngå at disse sakene kommer til noen domstol, mener Egenæs.

– Vår oppfatning er nok at norske politikere ikke finner det politisk opportunt å bruke begrepet apartheid, sier han.

Tar ikke stilling

Børge Brende (H) har ikke besvart NTBs henvendelse. Det har heller ikke Thorbjørn Jagland (Ap).

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), som var utenriksminister fra 2005 til 2012, vil ikke ta ordet apartheid i sin munn når det gjelder Israel.

– Voldsspiralen og mangel på politisk løsning fører til dårlige levekår og at framtidshåpet svekkes på begge sider. Situasjonen er spesielt alvorlig for palestinerne, sier han til NTB.

Forgjengeren Jan Petersen (H) ønsker heller ikke å ta stilling.

– Jeg er nok litt rusten når det gjelder Midtøsten, sier han.

– Det gir ikke mening... å drøfte om den israelske okkupasjonen kvalifiserer for å bli betegnet som et apartheid-system, sier Knut Vollebæk (KrF) som var utenriksminister fra 1997 til 2000.

Godal er unntaket

Den eneste tidligere utenriksministeren som mener Israel har etablert et apartheidregime, er Bjørn Tore Godal (Ap).

– Jeg støtter i hovedsak Carters og Desmond Tutus syn, sier han til NTB.

Godal overtok som utenriksminister da Johan Jørgen Holst døde i 1994, fire måneder etter at han hadde loset Oslo-avtalen mellom Israel og palestinerne i havn. Han var utenriksminister fram til 1997 og senere forsvarsminister i Jens Stoltenbergs første regjering.

Som ungdomspolitiker var Godal sterkt engasjert i kampen mot apartheid i Sør-Afrika, og tidligere i år tok han også til orde for at Norge må anerkjenne Palestina som stat.