Amnestys dom over fjoråret: – Verden sviktet

I årsrapporten The State of the World's Human Rights anklager Amnesty verdenssamfunnet for å ha sviktet. For samtidig som klimakrisen vokser, respekten for krigens lover forvitrer og de autoritære tendensene sprer seg, ser verden ut til å være handlingslammet.

– De første 100 dagene av Donald Trumps nye periode i Det hvite hus har akselerert den globale tilbakegangen som preget 2024. Samtidig har verdenssamfunnet sviktet i arbeidet med å bekjempe økende ulikhet, klimaødeleggelse og misbruk av teknologi. Fremtidige generasjoner settes i alvorlig fare dersom utviklingen får fortsette, heter det i en pressemelding fra Amnesty International Norge i forbindelse med at rapporten ble publisert tirsdag.

– Folkemord i Gaza

Amnesty påpeker at millioner av mennesker i fjor fikk sine liv ødelagt av krig, og at det er begått omfattende brudd på krigens lover i blant annet Sudan, Ukraina, Myanmar, Jemen og Kongo, men også i en rekke andre land i Afrika og Midtøsten.

I Ukraina ble det drept flere sivile i 2024 enn året før, og i Sudan begikk væpnede styrker omfattende overgrep, mens millioner av mennesker ble drevet på flukt, og mange er blitt rammet av sult.

Men det er kun ett land som Amnesty anklager for folkemord.

– Israel begikk folkemord på Gazastripen, deriblant ved å forårsake noen av de høyeste dødstallene blant barn, journalister, helsearbeidere og hjelpearbeidere som vi kjenner til i nyere kriger. De har påført palestinerne betingelser som er ment å ødelegge dem fysisk, lyder Amnestys dom over den israelske krigføringen.

Israel anklages for folkemord i en sak som Sør-Afrika har anlagt mot Israel i FN-domstolen ICJ, men er ikke dømt for dette. «Folkemord» brukes imidlertid også som et politisk begrep, uten samme krav til juridisk bevisførsel.

Amnesty mener også at Israels behandling av palestinerne innebærer apartheid, blant annet som følge av de omfattende tvangsforflytningene både på Gazastripen og Vestbredden.

Israel ut mot FN

Israel har tidligere avvist lignende anklager, og så sent som mandag hevdet Israels utenriksminister Gideon Saar at det er FN – ikke Israel – som burde stått anklaget for krigsforbrytelser i Den internasjonale domstolen (ICJ).

Amnesty mener på sin side at ett av fjorårets få lyspunkter er at Den internasjonale straffedomstolen (ICC) har utstedt arrestordre på ledere fra Israel, Myanmar og Russland, og at flere land i det globale sør har samlet seg for å hindre våpensalg til Israel og styrke folkeretten.

– Historien har vist at mennesker kan stå imot undertrykkelse. I 2024 stemte folk ut ledere som truet menneskerettighetene, og millioner har protestert mot urettferdighet. Det gir håp om at vi sammen kan beskytte og styrke rettighetene våre, sier Bergdis Joelsdottir, leder for politikk og samfunn i Amnesty International Norge.

– Historisk veiskille

Rapporten er på over 400 sider og tar for seg situasjonen i hvert enkelt av verdens land. I tillegg peker den på de overordnede trendene.

– Verden står ved et historisk veiskille. Krefter uten sidestykke jager menneskerettighetene og truer med å ødelegge det internasjonale systemet som ble skapt i kjølvannet av andre verdenskrig og holocaust, heter det.

Amnesty beskriver utviklingen som et «religiøst, rasistisk og patriarkalsk korstog» der siktemålet er en økonomisk orden basert på enda større ulikhet – både mellom land og internt i land.

Rettighetene til både kvinner, migranter og lhbtiq+-personer er under press, og seirene som er vunnet i løpet av de siste 80 årene, kan bli utradert, ifølge organisasjonen.

Ingen ny trend

– Vi har i flere år advart mot at menneskerettighetene er under press. Nå ser vi hvor alvorlig situasjonen blir når mektige stater ignorerer folkeretten og svekker det internasjonale samarbeidet som skal beskytte oss alle, sier Joelsdottir.

Men dette er ingen ny trend – tvert imot: Den har pågått i flere år, tross advarsler fra Amnesty og andre menneskerettsorganisasjoner, heter det.

– Våre advarsler ble avvist, våre appeller ble ignorert, skriver Amnesty og konstaterer at utviklingen har nådd et nytt bunnpunkt i 2025.

– Tekgiganter opererer fritt

Amnesty peker også på at ny teknologi i stadig større grad brukes til «overvåking, diskriminering og spredning av hat».

– Når teknologigiganter får operere uten ansvar, åpner det for mer overvåking, diskriminering og spredning av hat. Vi må stille krav til både myndigheter og selskaper om å beskytte menneskerettighetene, sier Joelsdottir.

Rapporten inneholder også et avsnitt om Norge. Her peker Amnesty blant annet på en økning i antall rapporterte voldtekter, manglende tiltak for å beskytte sårbare fanger og Oljefondets revurdering av investeringer i selskaper som er involvert i Israels okkupasjon av Palestina.