Amnesty: Rettighetssituasjonen i verden går bakover 

– Amnesty Internationals rapport maler et dystert bilde av alarmerende brudd på menneskerettighetene og folkeretten, i en tid der de globale ulikhetene øker, supermakter kjemper om overherredømme og klimakrisen eskalerer, sier organisasjonens generalsekretær Agnès Callamard.

Den 400 sider lange årsrapporten tar for seg hele 155 land, og tegner et dystert bilde av rettighetssituasjonen i verden. 

Allerede i forordet skriver Callamard at det er som om verden «går raskt bakover, forbi løftet fra 1948 om universelle menneskerettigheter». Hun viser også til at antallet mennesker som lever i demokratier minsker. 

Situasjonen i Gaza

Menneskerettsorganisasjonen fordømmer angrepet fra Hamas og andre væpnede grupper på Israel som utløste krigen, men slår fast at ingenting kan rettferdiggjøre blodbadet i Gaza nå. Organisasjonen mener også at Israels regjering, med angrepene sine mot sivile på Gazastripen, gjør «narr av folkeretten».

Amnesty har gransket ni israelske enkeltangrep, blant dem angrepet som drepte 19 medlemmer av samme familie i Deir al-Balah 22. oktober, i et område den israelske hæren tidligere hadde lovet var «trygt».

Menneskerettsorganisasjonen viser også til Israels ødelegging av sykehus og vann- og elektrisitetsnettet i Gaza, samt drap på helsepersonell, hjelpearbeidere og journalister.

Bevisene for at det begås krigsforbrytelser øker, konkluderer Amnesty.

Israels allierte

USA får også krass kritikk fra Amnesty for å i flere måneder ha hindret resolusjoner med krav om våpenhvile i Gaza, samtidig med at de fortsette å forsyne Israel med våpen og ammunisjon.

Amnesty anklager også europeiske land som Tyskland og Storbritannia for dobbeltmoral og viser til at de med rette har fordømt krigsforbrytelser begått av Hamas og Russland, men har unnlatt å fordømme Israels drap på over 30.000 palestinere i Gaza.

– Verdenssamfunnets svikt når det gjelder å hindre at tusenvis av sivile på den okkuperte Gazastripen blir drept, en forferdelig høy andel av dem barn, viser hvordan de internasjonale institusjonene som ble opprettet for å beskytte sivile og menneskerettighetene, ikke lenger er egnet til formålet, konstaterer Callamard.

Russiske krigsforbrytelser

Amnesty dokumenterer også hvordan Russland begår omfattende krigsforbrytelser i Ukraina, blant annet ved vilkårlige angrep mot tett befolkede områder og systematisk bombing av kornlagre og sivil infrastruktur.

Russland anklages også for tortur og mishandling av ukrainske krigsfanger, samt for at de med overlegg forårsaker store miljøødeleggelser gjennom sin angrepskrig i Ukraina.

Både Russland og Ukraina benytter klaseammunisjon og landminer i krigen, noe som vil gjøre store områder livsfarlige i generasjoner selv etter at freden har senket seg.

Menneskerettssituasjonen i Russland blir på samme tid stadig forverret, konstaterer Amnesty, som blant annet viser til myndighetenes innskrenking av ytrings- og forsamlingsfriheten, forfølgelse og fengsling av opposisjonelle og omfattende tortur og mishandling av innsatte.

Flere opposisjonelle døde i fjor under uklare omstendigheter i fangenskap, blant dem Aleksej Navalnyj.

Russiske myndigheter slår heller ikke ned på voldsbruk mot migranter, kaller LHBT-bevegelsen ekstremistisk og har innført streng kontroll med mediene.

Sudan og Myanmar

Både regjeringsstyrkene og RSF-militsen, som i april 2023 kastet Sudan ut i en brutal borgerkrig, anklages for vilkårlige angrep mot tett befolkede områder i rapporten.

Minst 12.000 ble drept i fjor og krigen har utløst verdens største flyktningkatastrofe, men verdens oppmerksomhet rettes i stedet mot Ukraina og Gaza.

Også i Myanmar trappes krigen mellom militærjuntaen og væpnede opprørsgrupper opp. Regimet knuser alt tilløp til opposisjon, over 4000 sivile er drept siden kuppet i 2021, og demokratiforkjempere kastes i fengsel.

Teknologi-trussel

Mangelen på respekt for folkeretten og internasjonale institusjoners handlingslammelse vil trolig gjøre det enda mer fristende for mange regimer å bruke teknologi og kunstig intelligens (KI) som redskap til undertrykkelse, advarer Amnesty.

Både ny og eksisterende teknologi benyttes nå til å spre desinformasjon og så splid for å oppnå egne politiske og militære mål, noe som er ekstra farlig i et år der nesten halvparten av verdens befolkning går til valg.

– Vi har sett hvordan hat, diskriminering og desinformasjon forsterkes og spres ved hjelp av algoritmer i sosiale medier, konstaterer Agnès Callamard.

KI-verktøy kan produsere falske bilder, videoer og lydopptak i løpet av sekunder, og algoritmer sørger for å spre budskapet til utvalgte grupper som kan la seg påvirke.

Myndigheter har i liten grad tatt denne trusselen inn over seg, frykter Callamard.

Amnesty advarer også mot økende bruk av spionprogramvarer for å overvåke ledere, aktivister, journalister og menneskerettsforkjempere, og mot teknologi for ansiktsgjenkjenning.

Kina har lenge ledet an i bruken av ansiktsgjenkjenning for å overvåke egen befolkning, men land som India, Storbritannia, Argentina og Brasil benytter nå i økende grad slik teknologi, blant annet mot demonstranter, minoriteter, migranter og flyktninger. Også på Vestbredden benytter Israel denne teknologien for å begrense palestinernes bevegelsesfrihet, konstaterer Amnesty.