Meninger:
En glemt kamp for frihet og rettferdighet i Afrikas eneste absolutte monarki
Få kjenner til at menneskerettighetene er under hardt press i Eswatini, og at rettighetsforkjempere i det lille landet risikerer trakassering, bortføring og tortur.
Praktikant i Fellesrådet for Afrika og tidligere leder for Zimbabwe National Students Union (ZINASU)
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.
Rapporter fra både Freedom House og Amnesty International viser at grunnleggende menneskerettigheter blir undertrykt i Eswatini, og at situasjonen for politiske aktivister og menneskerettighetsforkjempere er utfordrende med mange bortføringer, arrestasjoner og bruk av tortur.
Den eneveldige Kong Mswati, som har regjert i landet siden 1986, har ofte blitt kritisert for å stenge det demokratiske rommet i landet gjennom forbud mot politiske partier, forfølgelse av opposisjonelle og aktivister, samt manglende omstilling av landets økonomi.
I Afrikas siste absolutte monarki er befolkningens ytrings- og forsamlingsfrihet fjernet og fredelige demonstrasjoner møtes med voldelige represalier fra sikkerhetsstyrkene. Å tilslutte seg opposisjonen gjør at man anses som en fiende av staten.
Undertrykkelsen i Eswatini går tilbake til 1973, da Sobhuza II ble konge. Han bestemte seg for å forby både grunnloven og politiske partier. Monarkiets kontinuerlige kontroll begrenset sivile rettigheter, og undertrykkelsen av dissens har fortsatt til nå.
Det avholdes symbolske valg, men ettersom politiske partier er forbudt kan man bare stille til valg som parlamentsmedlem som enkeltindivid og parlamentet har kun en rådgivende funksjon.
Den kjente menneskerettighetsforkjemperen Thulani Maseko ble skutt i hodet og overkroppen i sin egen stue 21. januar i fjor etter at kong Mswati dagen før hadde uttalt at de som krevde demokratiske reformer i landet ville bli tatt hånd om. Ingen har blitt stilt for retten.
Situasjonen i Eswatini
Mange aktivister føler at verden enten ikke vet hvilken situasjon de står i eller har glemt kampen. Det skrives lite om situasjonen i landet, både regionalt og internasjonalt. De fleste opposisjonslederne lever i eksil fordi de frykter for livet. Mange har mottatt dødstrusler fra regimet og har opplevd å bli både arrestert og bortført tidligere.
Mlungisi Makhanya som leder det største opposisjonspartiet, PUDEMO, bor for tiden i Sør-Afrika fordi det er for farlig for ham å bo og arbeide i hjemlandet. De som blir boende og støtter opposisjonen lever i konstant frykt for å vise sin støtte i offentligheten i frykt for represalier.
Den kjente menneskerettighetsforkjemperen Thulani Maseko ble skutt i hodet og overkroppen i sin egen stue 21. januar i fjor etter at kong Mswati dagen før hadde uttalt at de som krevde demokratiske reformer i landet ville bli tatt hånd om. Ingen har blitt stilt for retten.
Studentaktivister har vært i fronten for kampen for akademisk frihet ved å ta til orde for utdanning for alle uavhengig av bakgrunn, studentenes rettigheter og avkolonisering av utdanningssystemet.
Disse aktivistene spiller en viktig rolle i å kjempe mot andre urettferdigheter i landet. Derfor møtes også studentaktivister med arrestasjoner og bortføringer fra de nasjonale sikkerhetsstyrkene.
Tidligere leder av Swaziland National Union of Students, Colin Maseko, ble i januar 2022 bortført av sivilkledde menn, brutalt banket opp og dumpet, mens studentaktivistene Bongeka Bhembe og Mayibongwe Nyawo sitter fengslet for sitt arbeid.
Menneskerettighetsforkjempere har vært de som har snakket høyest om fremveksten av det autoritære styret i landet, den mislykkede staten og behovet for å etablere et demokratisk samfunn. Dette har gjort de samme menneskene til hovedmålet for undertrykkelsen.
Det er et behov for diplomatisk press fra andre land i det sørlige Afrika, men den nåværende kong Mswati styrkes av de strategiske diplomatiske båndene han har til afrikanske kolleger i SADC-regionen. Economic Freedom Fighter-leder Julius Malema har uttalt at SADC har blitt redusert til en klubb for gutteklubben grei som prioriterer hverandre over alt annet.
Ikke glem de som kjemper for et fritt Eswatini
Det mest alvorlige med situasjonen i Eswatini, er hvordan menneskerettighetsaktivister er isolerte fra en rekke strategiske plattformer både på regionalt og internasjonalt nivå. De trenger støtte, både finansielt og administrativt, og medias kritiske rolle i kampen mot menneskerettighetsbrudd må også understrekes.
Ikke bare kan media øke kunnskapen og støtten fra regionale og internasjonale institusjoner, men de spiller også en kritisk rolle i å eksponere diktatorer og hva de driver med på hjemmebane.
Sunniva Kvamsdal Sveen
Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.