En afghansk kvinne bærer med seg en madrass og en pute i en landsby som heter Chahak i Herat-provinsen vest i Afghanistan. Herat ble rammet av et nytt jordskjelv i morges, bare dager etter at et annet skjelv rammet Herat.

Nytt jordskjelv i Afghanistan, Norge gir 20 millioner i nødhjelp

Et nytt jordskjelv rammet Herat vest i Afghanistan, bare dager etter det forrige skjelvet. – Dette skjer på verst tenkelig tidspunkt, sier Terje Watterdal, i Afghanistanskomiteen. 

Publisert Sist oppdatert

BBC og flere andre medier melder nå om at det har vært et nytt jordskjelv i Herat, vest i Afghanistan. Skjelvet skal ha målt 6,3 på Richters skala og kommer bare dager etter det var et annet jordskjelv i Herat-provinsen. 

Foreløpig meldes det om minst 100 døde etter det siste skjelvet, mens minst 2000 skal ha mistet livet i skjelvet som rammet Herat lørdag 7.oktober. 

– Det er forferdelig, hele Herat er vettskremt. Vi er så redde at selv når vi ser trærne bevege seg i vinden, så tenker vi at det kommer et nytt jordskjelv, sier Abdul Qudos (32) til nyhetsbyrået AFP.

Terje Watterdal, landdirektør i Afghanistankomiteen, forteller at organisasjonen han leder foreløpig har sendt tre ansatte til Herat, blant dem en lege. 

– Dette kommer på et verst tenkelig tidspunkt, det er kaldt i området og mange har mistet hjemmene sine. Foreløpig virker det som lokale myndigheter klarer å koordinere hjelpearbeidet, men skjelvene rammer en provins hvor mange jobber med landbruk og det er mange fattige. Det er veldig alvorlig med tanke på den kommende vinteren, sier Watterdal. 

Gir 20 millioner

Både KN og den norske regjeringen varsler at de bidrar med penger til nødhjelpsarbeidet i området. Mens KN foreløpig har avsatt 1 million kroner, gir norske myndigheter 20 millioner.

– Jordskjelvet vest i Afghanistan har rammet befolkningen hardt. Vi øker nå Norges bidrag for å kunne gi livsviktig hjelp til de som er berørt. Vi bidrar nå med ytterligere 20 millioner kroner gjennom Røde Kors og Røde Halvmåne-bevegelsen og Verdens matvareprogram (WFP). Pengene bidrar til umiddelbar livreddende hjelp etter jordskjelvene, og til å dekke det store behovet for mat i Afghanistan, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt i en pressemelding. 

– Landet ligger allerede med brukket rygg, og en naturkatastrofe som dette var det siste dette landet trengte, sier Margrethe Volden, seksjonsleder i Kirkens Nødhjelp (KN) i en pressemelding til NTB.

Den norske støtten bidrar blant annet til at Afghanistan Røde Halvmåne har sendt flere mobile helseteam til de rammede områdene. 

Den humanitære situasjonen i hele Afghanistan er alvorlig.  FN anslår at to av tre afghanere trenger humanitær bistand i 2023. Flere millioner mennesker trenger hjelp til helt grunnleggende humanitære behov.

Å nå fram med hjelp til kvinner og jenter er en utfordring i Afghanistan, noe Huitfeldt poengterer. 

– Det er viktig at Taliban tillater at afghanske kvinnelige ansatte deltar i responsen, ikke minst fordi mange kvinner og barn er rammet av jordskjelvet. Det er nødvendig for å nå kvinner og jenter. Vi følger med på om bistanden når frem til de som trenger det mest, sier hun. 

I landsbyen Zenda Jan i Herat provinsen begraves hundrevis av personer som omkom i jordskjelvet lørdag.

– Viktig med langsiktighet

Norge har allerede gitt om lag 230 millioner kroner i humanitær bistand til Afghanistan i 2023, og om lag 530 millioner kroner til grunnleggende tjenester og støtte som bidrar til å redusere de humanitære behovene. Støttet kanaliseres gjennom FN og andre organisasjoner.

Watterdal sier det er positivt at Norge bidrar med mye med humanitær hjelp, men er kritisk til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett igjen foreslår å kutte i den langsiktige bistanden til Afghanistan. Regjeringen foreslår at Norge skal gi 401 millioner kroner i langsiktig bistand i 2024, det er et kutt på rundt 43 millioner kroner fra salderte budsjett 2023. 

– Det er uheldig at Norge og andre kutter i den langsiktige bistanden. Nødhjelp er viktig i en krisesituasjon, men det er den langsiktige bistanden som bidrar til reell utvikling på sikt.

Han forteller at Afghanistan-komiteen fortsatt klarer å holde mesteparten av sitt langsiktige utviklingsarbeid i gang.

– Helse og matsikkerhetsarbeidet går i alle hovedsak som planlagt,  det samme gjør til dels utdanningsarbeidet vårt også, sier Watterdal. 

Powered by Labrador CMS