FN har flydd 30 tonn med dollar til Afghanistan siden Taliban overtok

Mens det internasjonale samfunnet sliter med å finne ut hvordan det skal forholde seg til Taliban-regimet, flyr FN ukentlig inn store summer med kontanter til Afghanistan. Hovedforklaringen til at FN gjør dette er at internasjonale sanksjoner gjør det vanskelig å overføre penger til afghanske banker. FN og deres partnere gir nødhjelp til millioner av afghanere og er nødt til å betale for dette. Så den foreløpige løsningen er å fly inn store mengder dollar.  

30 tonn med dollar

UNAMA, FNs koordineringsorganisasjon i Afghanistan, opplyser til Panorama at FN siden desember 2021 har fraktet litt 85 forsendelser med til sammen drøyt tre milliarder dollar  – over 33 milliarder kroner med dagens kurs – inn i landet. 

Det er rundt 30 tonn med dollar. 

Det betyr at det hver uke, med noen avbrudd og variasjoner, er blitt flydd inn rundt 400 millioner kroner i cash til det Taliban-styrte Afghanistan. 

Av sikkerhetsgrunner gir FN ikke detaljer om kontantleveransene, men pengene blir etter alt å dømme flydd inn til Kabul. Den afghanske nasjonalbanken har ved flere anledninger lagt ut bilder på X  av paller med 100 dollarsedler som angivelig skal vise kontantsendingene FN flyr inn. 

FN har ikke kommentert disse bildene direkte, men understreket at kontantene som flys ikke går til nasjonalbanken, men blir levert til den private banken Afghanistan International Bank (AIB). 

Vel fremme i banken blir pengene kreditert de ulike FN-organisasjonene og FNs samarbeidspartnere og de kan ta ut penger – enten dollar eller afghani – fra sin konto i AIB.

I et intervju med BBC i januar i år understreket Martin Griffiths, FNs assisterende generalsekretær for humanitære bistand, at ingenting av pengene havner hos Taliban - og at midlene "er veldig tett kontrollert". 

– Ikke god bistand

Arne Strand, som er forsker ved CMI, er likevel kritisk til praksisen. 

– Å sende slike mengder med kontanter til Afghanistan er mot så å si alt vi kan om hva som er god bistand. Pengene gjør åpenbart nytte for seg, de betaler for nødhjelp for millioner av afghanere og har bidratt til å stabilisere økonomien. Men man verken involverer eller ansvarliggjør de som styrer landet. Afghanistan trenger desperat langsiktig bistand og disse kontantsendingene er en svært kortsiktig løsning på komplekse problemer, sier Strand. 

Han understreker at han også er kritisk til giverlandenes sanksjoner som fremdeles bidrar til at det afghanske banksystemet fungerer dårlig. 

– Det gjør det mye vanskeligere å gi effektiv bistand og rammer økonomien i landet hardt, sier Strand. 

– Ikke bærekraftig

Også Afghanistankjenneren Ashely Jackson i tankesmien Afghan Analyst Network er kritisk til at det sendes inn enorme mengder kontanter. 

«Å sende inn flylass med kontanter- utenom budsjett og i stor grad ukoordinert hjelp - som kanaliseres gjennom FN og deretter flere lag med underleverandører før den når afghanere, er en oppskrift på at bistand havner på avveie. Det er ikke bærekraftig og i strid med god praksis å fortsette å basere seg på kortsiktig humanitær hjelp uten å adressere de grunnleggende årsakene til den humanitære krisen», skriver Jackson i en ny rapport. 

I rapporten understreker Jackson at hjelpen som kommer inn til Afghanistan er svært viktig for befolkningen samtidig som det er uunngåelig at kontantene som betaler for nødhjelp, helse og utdanning også styrker Talibans styre. For samtidig som kontantene gjør det mulig å fortsette hjelpearbeidet har lassene med dollar også begrenset inflasjonen i Afghanistan, stabilisert den afghanske valutaen, skapt jobber og etterspørsel og gjort det mulig for Taliban å bruke penger til å styrke sin maktposisjon, påpeker Jackson i rapporten.

Hun er også kritisk til giverlandene som hun mener er livredde for bistandsskandaler og derfor stiller svært strenge krav om kontroll til hardt pressede hjelpeorganisasjonene for å forhindre at Taliban får tilgang til bistand. Samtidig har de fleste av giverlandene ifølge Jackson berøringsangst i forhold til Taliban og gjør lite for å etablere en dialog om hvordan man kan få bistanden til landet til å fungere best mulig. 

Hvor mye?

Ifølge John Sopko, den amerikanske spesialinspektøren for Afghanistan, er det all grunn for vestlige givere til å være bekymret for makthaverne i Afghanistan forsøker å styre og utnytte bistanden til landet.

– Det er ikke lenger spørsmål om Taliban avleder bistand fra våre programmer for å hjelpe det afghanske folket, spørsmålet er hvor mye de avleder, sa Sopko i august i år.

Tailbans ledelse benekter imidlertid at de forsøker å manipulere eller legge beslag på bistanden til landet. Da FN i september kom med en rapport om hvordan Taliban forsøker å styre hvem som som får nødhjelp, uttalte Zabiullah Mujahid, talsmann for Taliban følgende:

– Det islamske emiratet i Afghanistan blander seg ikke inn i sakene til noen hjelpeorganisasjoner for å forstyrre arbeidet deres. Vi og militæret vårt er forpliktet til å sikre deres sikkerhet.

 – Finnes lyspunkter

CMI-forsker Arne Strand er enig med Jackson at det er en fare for at bistand til Afghanistan misbrukes, blir manipulert eller ikke når de som trenger det mest. Han understreker likevel at det var betydelig mer bistand som forsvant under de vestlige støttede regjeringene til president Karzai og president Ghani enn det er nå. 

– Da var bistandsvolumet langt større enn nå, bistand gikk blant annet via afghanske myndigheter og korrupsjonen var systematisk. Det er den neppe hos Taliban ennå, sier han.

Strand mener det for øyeblikket er enklere for giverlandene å fortsette å sende inn penger til Afghanistan enn å virkelig engasjere seg og forsøke å finne løsninger.

– Det er nå store kriser flere steder i verden som krever oppmerksomhet og penger. Ukraina og Gaza, for eksempel. Å finne løsninger i Afghanistan står ikke øverst på prioriteringslisten i de viktige landene.

– Men det er vel også i stor grad Talibans skyld?

– Absolutt. Hadde ledelsen i Taliban kommet det internasjonale samfunnet litt i møte så hadde jo situasjonen vært helt annerledes. 

– Finnes det noe som helst grunn til optimisme?

– Ja, etter min mening finnes det lyspunkter. Innad i Taliban er det mange som er fryktelig frustrerte over politikken som Taliban fører, blant annet i forhold til jenter og kvinners utdanning og kvinners rett til å jobbe. Det er også et betydelig press på Taliban fra andre muslimske land og organisasjoner om å endre kurs. Så det skjer ting som gir litt håp.

UD: – Ønsker langsiktige løsninger

 Norge ga i i fjor 747 millioner kroner i bistand til Afghanistan, rundt 180 millioner kroner av dette var nødhjelp som blant annet ble gitt via FN-organisasjoner.

Pressetalsperson Ragnhild H. Simenstad i Utenriksdepartement skriver i en epost at FNs kontantsendinger har bidratt til livsviktig humanitær assistanse til den afghanske befolkningen etter Talibans maktovertakelse og hindret at den humanitære krisen kom ut av kontroll. Problemene i den afghanske banksektoren er en viktig forklaring til at FN har valgt å sende inn kontanter, ifølge Simenstad.

– Afghanistan har ikke en fungerende banksektor. Det er dessverre ingen enkel måte å fikse det på. Noe av utfordringen er at internasjonale banker anser Afghanistan som et risikabelt marked og unngår det av kommersielle årsaker, skriver Simenstad. 

Hun poengterer at man fra norsk side arbeider for å bidra til mer langsiktige løsninger enn flylass med kontanter. 

– Norge er en pådriver internasjonalt for mer bærekraftig bistand til Afghanistan. Vi opplever stadig større oppslutning blant giverland om behovet for bistand til grunnleggende tjenester, matproduksjon og tiltak som sikrer folk et livsgrunnlag. Slik støtte bidrar til at de humanitære behovene blir mindre. Internasjonalt tar Norge til orde for å gå et skritt videre, skriver hun.

 Norge støtter FNs arbeid i Afghanistan via flere FN-organisasjoner og deres samarbeidspartnere, men Simenstad skriver at det ikke er mulig å si noe om hvor mye av kontantene som er flydd inn som stammer fra norske tilskudd.