– Må samarbeide med Taliban for økonomisk utvikling i Afghanistan

«Isolasjonstilnærmingen fra de fleste giverland bidrar ikke til varige løsninger på utfordringene Afghanistans befolkning står overfor», fastslår åtte hjelpeorganisasjoner i en felles-uttalelse i forbindelse med treårsdagen for Talibans maktovertakelse.

Action Against Hunger (ACF), Islamic Relief Worldwide (IRW) og norske Flyktninghjelpen (NRC) er blant organisasjonene som nå tar til orde for at verdens land må forsterke den diplomatiske kontakten med Afghanistans reelle myndigheter.

«Det internasjonale samfunnet bør søke samarbeid med DfA (de facto authorities; journ.anm) om spørsmål av felles interesse, som økonomisk utvikling, samtidig som krav om å oppheve byråkratiske hindringer av humanitær tilgang opprettholdes», heter det.

Tre år etter at Taliban inntok Kabul, og vestlige styrker i hui og hast forlot landet, er anslagsvis 23 millioner mennesker avhengig av nødhjelp. Over halvparten er barn. 

Den afghanske økonomien har stagnert, arbeidsledigheten er massiv og en tredel av landets 40 millioner innbyggere lever ifølge FN hovedsakelig på brød og te. Verdensbanken anslår nullvekst de neste tre årene.

Ingen offisiell anerkjennelse

Budskapet fra de åtte hjelpeorganisasjonene er at krisen ikke kan løses med nødhjelp, at det trengs omfattende innsats fra det internasjonale samfunnet: «Afghanistan trenger langsiktig utviklingshjelp for å løse de grunnleggende årsakene til fattigdommen», heter det fra organisasjonene som mener dette krever diplomatisk samhandling.

– Vi ber det internasjonale samfunnet om større engasjement, både når det gjelder diplomatiske forbindelser med DfA (Taliban; journ.anm), men også for å gjøre det mulig for hjelpeorganisasjoner å jobbe tettere med ulike departementer, sier Neil Turner.

På telefon fra Kabul påpeker Flyktninghjelpens landsjef at humanitære organisasjoner ikke er rustet til å håndtere alle problemene afghanere står i – som den dårlige økonomien, den dype fattigdommen og den høye arbeidsledigheten. 

– Det internasjonale samfunnet må bidra mer, engasjere seg i å muliggjøre varige løsninger for det afghanske folk, sier Turner til Panorama.

Land som Kina, Russland og Iran har etablert det som i praksis er ambassader, og Russland planlegger å fjerne Taliban fra sin terrorliste – men ingen land har offisielt anerkjent det islamistiske styret i Kabul. Vi spør Turner om det ikke er en del utfordringer for land som Norge å etablere tettere diplomatiske bånd med regimet.

– Selvfølgelig er det det. Men hva er alternativet?

Turner tenker seg om et par sekunder, så svarer han raskt på eget spørsmål:

– Alternativet til samarbeid med DfA er at folket fortsetter å lide. Vi er en upartisk organisasjon som fokuserer på behovene vi ser, ikke på de politiske utfordringene, og sier bare at alle landene som forlot Afghanistan for tre år siden bør gå i dialog med Dfa for å muliggjøre langsiktig utvikling. Humanitære organisasjoner er ikke i rustet til å løse de dypt forankrede økonomiske utfordringene Afghanistan står overfor.

Han påpeker at myndighetene, Taliban-regimet, har ansvaret for befolkningens velferd.

– Vi jobber med dem hver dag for å få ut humanitær hjelp. Det kan også gjøres for å få på plass utviklingsprogrammer og bærekraftige løsninger for det afghanske folk, sier Turner.

Den optimistiske Safran-selgeren

Afghanistan har et stort uutnyttet potensial når det gjelder utvinning av mineraler og for jordbruksproduksjon. Taliban-regimet forsøker å nyttegjøre dette, men hindres av dårlig infrastruktur, mangel på ekspertise og kapital. Og selv om IS´ lokale fløy fortsatt er aktive i Afghanistan, mener eksperter det finnes positive trekk det er mulig å bygge videre på.

• Valutaen holder seg relativt stabil.
• Det er mindre korrupsjon.
• Sikkerhetssituasjonen er bedret.

54 år gamle Azizullah Rehmati driver et selskap som produserer safran i Herat-provinsen, helt vest i landet. Til nyhetsbyrået AFP forteller han at han forventer en dobling av produksjonen i år. Fram til 2021 måtte han leie væpnede vakter for å frakte krydderet fra fabrikken til flyplassen. Nå har han ikke lenger behov for denne type sikkerhetstiltak.

– Nå er det ingen problemer, sier Rehmati, som eksporterer safran til 27 land.

Taliban-regimet har innført strenge restriksjoner på kvinners deltakelse i arbeidslivet, men Rehmatis selskap ansetter likevel fortsatt kvinner. I produksjonslokalene i Herat jobber nå kvinner med å nappe ut de dyrebare røde trådene fra safranplanten.

Selv om forretningsmannen er optimist, har han støtt på utfordringer etter maktskiftet.

Bankvesenet er blitt blokkert som følge av internasjonale sanksjoner. Banken Rehmati benytter, kan ikke sende eller motta overføringer fra utlandet, som betyr at han må ty til dyrere pengevekslere i Dubai. Å få visum til utenlandsreiser er også utfordrende.

– Vi kommer til å falle ut av verdensmarkedet, spår Rehmati.

UN Women: – Afghanske kvinner får ikke en gang bestemme når de skal gå på butikken

Taliban-regimet blir av FN anklaget for å drive «apartheid» mot kvinner, blant annet fordi det er innført strenge restriksjoner på kvinners arbeid og jenters utdanning. 

Nær 2,5 millioner jenter er for tiden fratatt retten til utdanning, noe som utgjør 80 prosent av alle jenter i skolealder, ifølge FN-organisasjonen Unesco.

Kvinner blir også stanset, trakassert og straffet dersom de ikke følger Taliban-regimets strenge kleskode, har ulovlige jobber, eller dersom de reiser uten en mannlig verge.

Under en pressekonferanse i FN-hovedkvarteret i New York i forbindelse med treårsdagen for Talibanstyret, snakket UN Womens land-representatant, Alison Davidian, om viktigheten av å støtte afghanske kvinners grunnleggende rettigheter.

– Jeg har nettopp kommet tilbake fra nord-Afghanistan. Der spurte jeg kvinnene jeg møtte hva de vil at verden skal vite om livene deres. En kvinne, Nasima, fortalte meg at hun ble gift som 16-åring og derfor ikke fikk fullført skolen. Hun sa; «håpet var at min datters liv ville bli bedre enn mitt. Nå er jeg bekymret for at det skal bli verre. Til de som fortsatt lytter til våre stemmer vil jeg si; hjelp oss å kjempe for vår frihet», fortalte Davidian.

FN-toppen påpekte at tre år med Talibanstyre – med utallige dekreter og direktiver – har strippet afghanske kvinner og jenter for deres grunnleggende rettigheter. Hun eksemplifiserte med en fersk spørreundersøkelse FN-organisasjonen har gjennomført. 

– 98 prosent svarte at de hadde begrenset eller ingen innflytelse på beslutninger i lokalsamfunnet. Svarene viser også at andelen kvinner som føler de kan påvirke beslutninger i hjemmet har sunket med nesten 60 prosent. For å sette dét i perspektiv: For tre år siden kunne en afghansk kvinne i teorien stille som presidentkandidat. Nå bestemmer hun ikke en gang når hun skal gå i butikken.

Skjønnhetsekspert (i hemmelighet)

Fjorårets ordre om å stenge alle skjønnhetssalonger fikk 21 år gamle Sayedas hjerte til å briste, men for fire måneder siden gjenåpnet hun virksomheten sin på et hemmelig sted i Afghanistans hovedstad Kabul.

– Vi fikk leie disse lokalene på betingelse av at kundene kommer hit svært diskret, og at noen av våre ansatte sover her, slik at naboene tror at det bor en familie her.

Sayeda er ikke 21-åringens virkelige navn, dét er det for farlig å oppgi.

– Før hadde vi 30 til 40 kunder per dag, nå er det seks eller sju, sier Sayeda og forteller AFP at hun har beholdt sine 25 ansatte slik at alle skal ha en inntekt.

Sayedas egen inntekt har falt fra 25.000 afghani per måned før Talibans tok over makten til mellom 8000 og 12000 i dag

– Vi jobber i det skjulte, og vi vet ikke hvor lenge det vil vare, sier hun og viser til at det er fare for at politi kommer på døren og stenger salongen, sier hun til AFP.

Orkestermusikeren som ble drosjesjåfør

Naturkatastrofer, klimaendringer, utbredt fattigdom, og på toppen av det hele strømmen av afghanske flyktninger som blir presset til å reise hjem fra Pakistan, gjør Afghanistan stadig mer avhengig av utenlandsk bistand for å dekke folks helt essensielle behov. USA er fortsatt den klart største giveren og FN har fløyet inn minst 3,8 milliarder dollar for å finansiere internasjonale hjelpeorganisasjoner de siste tre årene. I 2023 utgjorde bistand rundt 30 prosent av Afghanistans BNP.

I uttalelsen fra de åtte organisasjonene, heter det at «manglende diplomatisk engasjement» fra det internasjonale samfunnet vil koste det afghanske folk dyrt.

Wahid Nekzai Logari (46) er blant dem som har erfart hvordan regimets politikk har endret hverdagen og mulighetene til å tjene penger. Før maktovertakelsen spilte Logari i Afghanistans nasjonalorkester, og han holdt også egne konserter med sin sarinda, et afghansk strengeinstrument. Spillejobbene gjorde at han kunne brødfø familien på sju.

– Vi hadde et godt liv, sier han til AFP.

Under det strengt religiøse Talibanstyret er det blitt forbudt å holde konserter, fordi det anses som uislamsk – og dermed har tusenvis av mennesker som jobbet med musikk før maktovertakelsen for tre år siden mistet inntekten.

– Jeg arbeidsledig, fastslår Logari, som bor i en av Kabuls forsteder.

For å kjøpe mat har han begynt å kjøre drosje. I deltidsjobben tjener han rundt 5000 afghani, eller 750 kroner, i måneden, men som musiker tjente han fem ganger så mye.

– Ingen kom til meg og sa «du får ikke spille musikk, men vi skal hjelpe deg å finne en annen måte du kan brødfø familien din på».