Anklager om misjonering:
Taliban arresterte 18 hjelpearbeidere
Taliban har arrestert 18 ansatte i en sveitsisk hjelpeorganisasjon, blant dem en amerikansk kvinne. Taliban-myndigheter hevder hjelpearbeiderne har drevet med religiøs misjonering. Organisasjonen, som har jobbet i Afghanistan siden 1966, avviser anklagene.
Det var fredag i forrige uke at væpnede Taliban-soldater stormet inn på kontoret til den sveitsiske hjelpeorganisasjonen The International Assistance Mission (IAM) i Ghor-provinsen – som ligger sentralt i Afghanistan. 15 lokalt ansatte ble arrestert. Dette kommer i tillegg til tre ansatte i organisasjonen som ble arrestert for om lag to uker siden.
Til nyhetsbyrået AFP sier Abdul Wahid Hamas Ghori, som er talsmann for lokale myndigheter i Ghor-provinsen, at sikkerhetsstyrker har fulgt med på IAM en stund.
– Det ble beslaglagt dokumenter og lydfiler som viste at de misjonerte for å få folk til å slutte seg til kristendommen, sa han til AFP lørdag.
Ghori bekreftet at det var en amerikansk kvinne blant de arresterte.
Liste med navn
Ifølge afghanske myndigheter er de arresterte hjelpearbeiderne nå transportert til Kabul. På mandag sa Zabihullah Mujahid, som er talsmann for Taliban-regjeringen, til amerikanske CBS News at myndighetene i Kabul for øyeblikket samler informasjon om saken. Han ville ikke gi noen opplysninger om hvordan det står til med de arresterte eller om selve etterforskningen av anklagene rettet mot IAM.
En lokalt ansatte i hjelpeorganisasjonen sier til amerikanske CBS at det var Talibans sikkerhetstjeneste som arresterte kollegene hans og at de hadde de med seg en liste med navn da de kom til organisasjonens kontor.
– De arresterte de som sto på listen og ga beskjed om at vi andre skulle gå hjem, sier den lokalt ansatte.
Han forteller at de ansatte er rystet og redde.
– Vi er i sjokk. Vi kunne aldri forestilt oss at en slik anklage skulle bli rettet mot organisasjonen. Vi venter bare på å se hva som skjer videre og om de arresterer oss, sa han.
Avviser anklagene
IAM stiller seg uforstående til arrestasjonen av deres ansatte. Den sveitsiske organisasjonen er trosbasert, men har som en av sine grunnverdier at bistand og humanitær hjelp skal være nøytral.
«Vi verdsetter og respekterer lokale skikker og kulturer. Vi står ved prinsippet om at «bistand ikke skal brukes til å fremme et bestemt politisk eller religiøst ståsted». Alle IAM-ansatte er enige om å følge lovene i Afghanistan», står det blant annet i en uttalelse på IAMs nettsider.
Der opplyser organisasjonen også at de foreløpig har fått lite eller ingen informasjon om arrestasjonene og om hvordan deres ansatte har det.
«IAM er ikke blitt informert om årsakene til interneringen av våre ansatte og den påfølgende stengingen av kontoret vårt i Lal wa Jangal i Ghor-provinsen. På dette tidspunktet har vi ingen informasjon om arten av anklagene mot våre ansatte, og kan derfor ikke kommentere eller spekulere i denne pågående situasjonen», heter det videre.
IAM opplyser også at de har tatt kontakt med afghanske myndigheter om saken og at de samarbeider med ACBAR, som er en paraplyorganisasjon for hjelpeorganisasjonene i Afghanistan, samt FN for å forsøke å få de ansatte sluppet fri.
IAM har drevet hjelpearbeid i Afghanistan i nesten 60 år og jobber blant annet med helse og utdanning. Organisasjonen har vært utsatt brutale angrep tidligere. I 2010 ble ti ansatte, blant dem seks amerikanske leger, drept i et angrep i Badakhshan-provinsen som lokale Taliban-styrker sto bak. I 2014 ble to finske kvinner som jobbet for organisasjonen, skutt og drept mens de satt i en taxi i Herat.
Strammer inn
Siden Taliban tok makten i august 2021, har de innført en rekke strenge regler for hjelpeorganisasjoner i landet. I desember i fjor nedla de forbud mot kvinnelige ansatte i hjelpeorganisasjoner.
Liv Kjølseth, som er generalsekretær i Afghanistankomiteen, sier hun ikke vet mer enn det som har stått i mediene om arrestasjonen av de IAM-ansatte, men legger ikke skjul på at arbeidsforholdene for hjelpeorganisasjoner i Afghanistan er krevende nå.
– Det er blitt enda vanskeligere å jobbe i Afghanistan det siste året. Taliban konsoliderer makten sin og de strammer inn overfor hjelpeorganisasjoner. Myndighetene er ofte uforutsigbare og lite transparente. Det skaper selvfølgelig usikkerhet blant organisasjonene, sier hun.
Les mer:
-
Støtte til afghanske kvinner krever dialog, ikke bare fordømmelse
-
Når øyeblikk av lykke blir opprør
-
Gjelder norsk støtte til folkeretten også afghanske kvinner?
-
EU-domstolen: Alle kvinner fra Afghanistan har rett til asyl
-
Pressen knebles i Taliban-styrte Afghanistan
-
Nytt utvalg skal granske Norges innsats i Afghanistan