Taliban-forbud mot svensk bistand etter koranbrenning i Stockholm – nå rammer det hundretusener av sårbare afghanere

Sommeren 2023 ble Svenska Afghanistankommittén – den største svenske aktøren i Afghanistan, med om lag 8000 lokalt ansatte – bedt om å stanse alt sitt bistandsarbeid. Med gode, lokale kontakter har organisasjonen likevel klart å opprettholde et tjenestetilbud i deler av Afghanistan. Men nå strammer Talibans toppledelse ytterligere grepet mot svensk Afghanistan-bistand, etter koranbrenningene i Sverige i fjor.

– Dette er ekstremt dramatisk for alle som er avhengig av den svenske organisasjonens arbeid, sier leder i norske Afghanistankomiteen, Liv Kjølseth.

I vedtaket fra Taliban-regimet het det at alle svenske «aktiviteter» skulle opphøre etter at aktivister brant koranen utenfor Riksdagen i Stockholm i juli i fjor.

«Etter fornærmelsen mot den hellige Koranen og tillatelse til å fornærme den muslimske tro, beordrer Det islamske emiratet i Afghanistan Sverige til å stanse all aktivitet i Afghanistan», het det fra Taliban-talsmann Zabiullah Mujahid den gang. I uttalelsen refererte talsmannen, ifølge nyhetsbyrået Reuters, til svensk politis avgjørelse om å tillate brenning av Koranen utenfor en moské i Stockholm, en markering som utløste enormt raseri i store deler av den muslimske verden.

Svenska Afghanistankommittén stanset den gang deler av sin virksomhet, men tvinges nå til å stanse alle sine programmer, ifølge en kunngjøring på organisasjonens nettsted:

«Inntil nylig kunne Svenska Afghanistankommittén fortsatt holde store deler av virksomheten åpen, ved å forhandle lokale og regionale avtaler. Men Taliban-regimet har gradvis skjerpet tonen og vi er nå tvunget til å sette operasjoner på pause», heter det.

– Regimets toppledelse har gradvis strammet tonen. Den totalitære makten har blitt stadig mer sentralisert, og dermed tvinges lokale ledere til å følge ordrene som er utstedt, sier generalsekretær Andreas Stefansson til nettstedet Global Bar.

– Har et moralsk ansvar

Taliban-regimet har igangsatt en nasjonalisering av landets skoler, som betyr at de rundt ti prosent skolene som fortsatt drives av ulike organisasjoner skal nasjonaliseres. 

Lærere ansatt i Svenska Afghanistankommittén kan, ifølge Global Bar, bli ansatt av staten. Og rundt 100.000 barn som går på skoler den svenske organisasjonen drifter, og hvor jenter fortsatt får undervisning opp til sjette klasse, rammes av Taliban-vedtaket. Samtidig er over en million jenter i ungdoms- og videregående skole fortsatt ekskludert fra alle typer utdanning. I tillegg til organisasjonens utdanningsprosjekter, rammer Taliban-dekretet også organisasjonens omfattende arbeid med å tilby helsetjenester. 

– I vår kontakt med myndighetene har vi vært tydelige på at vi må vite hvem som overtar – for vi kan ikke bare dra mens pasienter fortsatt ligger på operasjonsbordet eller fra spedbarn som ligger i kuvøse. Her har vi et moralsk ansvar, og må fortsette arbeidet fram til det finnes en alternativ løsning, sier Stefansson til Global Bar.

I rapporten «A Disaster for the Foreseeable Future: Afghanistan’s Healthcare Crisis» dokumenterer Human Rights Watch (HRW) hvordan den afghanske økonomien har kollapset etter Talibans maktovertagelse, samt at giverlandenes beslutning om bistandskutt har rammet matsikkerheten og afghanernes mulighet til å få helsehjelp. 

FN anslår at nær 24 millioner mennesker, over halve Afghanistans befolkning, har behov for humanitær hjelp i år.

Afghanistans forrige makthavere finansierte i hovedsak primærhelsetjenester ved hjelp av pengestøtte fra givene. Med kutt i bilateral bistand er helsevesenet hardt rammet, ifølge HRW, som også påpeker at Talibans beslutning om å nekte jenter skolegang etter sjette klasse har blokkert nesten all opplæring av kvinnelige helsearbeidere.

Til Global Bar forklarer Andreas Stefansson at Svenska Afghanistankommittén nå jobber intensivt for å finne alternative måter å hjelpe en svært sårbar befolkning.

– Vi gjør vårt ytterste for å finne alternative måter å fortsette å hjelpe millioner av mennesker som gjennomgår enorme prøvelser og et undertrykkende regime de ikke selv har valgt. Det er viktig at det internasjonale samfunnet ser at det fortsatt er mulig å nå det afghanske folket, selv om våre aktiviteter er satt på pause, sier Stefansson.

– Ekstremt dramatisk

– Det er dramatisk at den svenske organisasjonen, som drifter hele helsetjenestetilbudet til befolkningen i provinsene Wardak og Noristan, nå må sette aktiviteten på pause, sier leder i den norske Afghanistankomiteen, Liv Kjølseth.

I tillegg til private givere har Svenska Afghanistankommittén forvaltet midler fra blant annet SIDA, som tilsvarer Norad i Sverige, samt fra Verdensbanken.

– Organisasjonen er kjent for å tilby veldig gode helsetjenester. Det er få andre som har bidratt med en slik tilleggsfinansiering som er helt avgjørende, sier Kjølseth.

Hun påpeker at den svenske organisasjonen er blant Afghanistans største arbeidsgivere.

– Med ekstremt høy arbeidsledighet og økonomisk krise som bakteppe, er dette også alvorlig for alle de som nå kan miste jobben. Inntekten for organisasjonens tusener av ansatte bidrar ofte til å førsørge, ikke bare kjernefamilien, men hele storfamilien, sier Kjølseth. 

Hun påpeker at organisasjonen ikke har et valg – at Talibans øverste leder har krevd stans i svenskfinansiert bistand, inntil svenske myndigheter ber om unnskyldning.

– Det er ikke mulig å drive med bistand uten myndighetenes godkjenning, men mitt håp er at når den svenske organisasjonen nå innretter seg etter emirens dekret, vil de komme i dialog om en gjenåpning.

Med sterk lokal støtte har Svenska Afghanistankommittén klart å opprettholde arbeidet i deler av landet. Kjølseth tror dette kan ha provosert Talibans toppledelse.

– Afghanistan er på full fart til å utvikle seg til å bli en totalitær stat, der man ikke utfordrer den øverste lederen uten at det får konsekvenser, sier Kjølseth.

Hun påpeker at også den forrige regjeringen forsøkte å innføre regler som var dypt inngripende i både organisasjonsfrihet og i de humanitære prinsippene.

– Etter Talibans maktovertakelse er all bilateral bistand stanset, og både humanitær hjelp og langsiktig bistand kanaliseres til FN eller frivillige organisasjoner. Selv om Taliban forsøker å kontrollere NGOer er de også avhengige av støtten. For realiteten er at staten ikke har penger til å drifte skoler eller helsestasjoner, og at de aller fleste mennesker i Afghanistan er helt avhengig av tjenester fra bistandsorganisasjoner. Dersom en stor aktør som Svenska Afghanistankommittén forsvinner er dét krise, sier Kjølseth.

– En logisk brist

Den norske generalsekretæren har akkurat kommet hjem fra en reise til Afghanistan, og forteller om et land som er økonomisk parkert.

– Den høye arbeidsledigheten har skapt et samfunn nesten uten puls. Det finnes mat, men folk har ikke råd. Og man ser nesten ingen som er ute for å handle. Det gjør inntrykk å møte fortvilte fedre som bekymrer seg for koner og døtre som stort sett holder seg hjemme. Mange er i ferd med å gi opp håpet om at skolene skal gjenåpne. Hvilken fremtid har man i et land der skoler ikke er åpne for kvinner? spør Kjølseth.

I motsetning til Svenska Afghanistankommittén er norske Afghanistankomiteen, med sine vel 1000 lokalt ansatte, i en situasjon der arbeidet med å tilby bedre helsetjenester til kvinner, samt å trygge matsikkerheten til befolkningen, nå faktisk oppskaleres.

– Jeg var nylig i Paktia-provinsen for å se på et helt nytt prosjekt hvor vi, med støtte fra norske myndigheter, nå starter opp det første av fem helsesentre drevet av kvinner, for kvinner og barn. Sentrene skal tilby et bredt spekter av helsetjenester, og er døgnbemannet med gynekolog og jordmor, sier den norske generalsekretæren.

Afghanistankomiteen utvider også satsingen på å utdanne kvinnelige helsearbeidere.

– Vi er i den heldige situasjonen at norske myndigheter har økt støtten til utdanning av kvinnelig helsepersonell. Vi utlyser akkurat nå 310 studieplasser til ulike helseyrker, som jordmor og sykepleier. Helsefagskoler er nå de eneste utdanningsmulighetene afghanske kvinner har. Det er bra at disse skolene er åpne, men det gjør det også vanskelig å forstå at Taliban ikke tillater jenter å fullføre 12-årig grunnskole. Om noen år vil det ikke lengre være kvalifiserte søkere til helseutdanninger. Det er en logisk brist her, sier Kjølseth.