– Jeg vil hjelpe landet mitt med å knuse Putins hær

– Jeg vil hjelpe landet mitt med å knuse fienden, sier fabrikkarbeider Alona (33).

Vi har akkurat spurt om motivet hennes for å begynne å jobbe i en fabrikk som produserer militære droner. Alona forklarer at hun tidligere var ansatt i en dagligvarebutikk, men at hun nå satser for fullt på dronebygging for å støtte mennene ved fronten.

Kollegene hennes Ilona (32) og Victoria (33) har tilnærmet likelydende forklaringer på hvorfor de sitter der de sitter – i et industrilokale uten vinduer, flere meter under bakken.

– Dette er mitt bidrag til å støtte mennene våre, sier Ilona.

– Jeg vil hjelpe forsvarerne våre og bidra til at vi seirer, sier Victoria.

På kjøkkenbenker og i fabrikker 

Det er en kjølig november-morgen på en hemmelig adresse et sted i Kyiv-regionen. 

I et godt opplyst produksjonslokale sitter 18 kvinner og to menn i sterk konsentrasjon over batteripakker, loddebolter, ledninger og kretskort. De bygger droner – til forsvar og angrep mot russiske invasjonsstyrker.

Overalt i Ukraina skjer det. Noen ganger settes dronedelene sammen på kjøkkenbenken hjemme, andre ganger gjøres det i stor industriell skala. 

– Moren min setter sammen droner på fritida, på kjøkkenbenken hjemme, sier en ung kvinne vi treffer tilfeldig i en landsby utenfor Poltava øst i landet.

Hun forsikrer om at dette er blitt en vanlig fritidsaktivitet i krigens Ukraina. Initiativtaker og fabrikksjef på dronefabrikken vi besøker i Kyiv-regionen bekrefter trenden. 

– Jeg har minst tre bekjente som gjør det samme på fritida, forteller dronefabrikkens initiativtaker Daria. 

– Kan produsere 4 millioner per år

Rundt om i Ukraina er det en rekke frivillige organisasjoner som støtter opp om den store ukrainske dronedugnaden. De samler inn penger eller tilbyr kurs i dronebygging. Blant disse er den ukrainske organisasjonen Come Back Alive som Panorama har omtalt tidligere. 

– Slik er det over hele Ukraina. Enten har man vervet seg i hæren eller så prøver man å støtte hæren så godt man kan, sier fabrikksjef Daria.

Den ukrainske militæranalytikeren Glib Volosky bekrefter overfor Panorama at droner er «hot», både som hjemmehobby og som en nasjonal næringslivssatsing. 

– Dronefirmaene finnes nå overalt i landet, og det etableres stadig nye. Mange er små med fra to til ti ansatte, andre er mellomstore eller store. De store sysselsetter mellom 100 eller 1000, sier han. 

Militæranalytikere, både norske og internasjonale, omtaler Ukraina-krigen som en gigantisk «testing ground» for moderne droneteknologi, og flere påpeker at droner har endret hvordan verden ser på moderne krigføring.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj anslo nylig at landet er i stand til å produsere 4 millioner droner per år. Dronene har vist seg å være de ukrainske styrkenes mest effektive forsvar mot en tallmessig overlegen russisk hær.

Bedriften vi besøker, på hemmelig adresse et sted i hovedstadsområdet, er en start-up med drøyt tjue ansatte.

Øverste sjef er Daria, en kvinne i 30-årene. Hun har utdanning i realfag og jobberfaring fra salg og markedsføring. Men nå altså i en ny oppgave: som initiativtaker og sjef for det kommersielle firmaet Banderol, en underjordisk dronefabrikk.

– Vi baseres oss på private kjøpere. Dronene sendes kostnadsfritt til soldatene ved fronten, sier Daria.

– Vi utvider raskt hvis pengene kommer

Den unge direktøren forklarer at firmaet ofte jobber med helt spesielle tilpasninger av dronene - på forespørsel fra soldatene, for eksempel et større kamera eller en spesiell bæremekanisme for sprengladninger.

Antallet droner Banderol produserer er foreløpig beskjedent sammenlignet med de større ukrainske droneprodusentene, men ekspansjonsplanene ligger klare.

– Vi har et lokale på nesten 2000 kvadratmeter, og kan utvide raskt dersom finansieringen foreligger, fastslår hun.

Finansiering av dronefabrikker skjer i noen tilfeller via kontrakter med forsvarsdepartementet. Det er i neste omgang begrenset av i hvilken grad Ukraina kan få militær bistand fra Nato-land. 

Danmark er blant landene som har gått inn med milliardbeløp i støtte til ukrainsk forsvarsindustri, og i november hang også Norge seg på det danske initiativet. Håpet er at Ukraina skal kunne øke produksjonen kraftig og på sikt bli mer uavhengig av utenlandsk støtte. 

«Den dansk-ukrainske finansieringsordningen innebærer at Ukraina foreslår konkrete anskaffelser og prosjekter, som gjennomgås og vurderes før prosjektene mottar støtte. Den norske støtten vil altså basere seg på behovene Ukraina har. Droneproduksjon er et eksempel på industri som kan støttes», opplyser forsvarsdepartementet til Panorama.

En intensjonsavtale om samarbeid rundt militærteknologi mellom Norge og Ukraina ble undertegnet av landenes forsvarsministre 14. november. 

Den nye avtalen kom på plass i kjølvannet av en bred enighet mellom partiene på Stortinget om å øke Ukraina-støtten neste år. Norge skal i 2025 bidra med 35 milliarder kroner, hvorav 22,5 mrd. i militær støtte og 12,5 mrd. i sivil og humanitær bistand.

Stor interesse for jobbene

Tilbake på dronefabrikken i hovedstadsområdet forklarer Daria at bedriften fikk over 300 søknader fra interesserte jobbsøkere da de i sommer foretok første utlysning. Blant disse ble rundt 20 plukket ut. De har ulik bakgrunn: noen pensjonister, noen med ingeniørutdannelse, noen helt uten fagutdanning, forklarer hun.

– Noen har en slektning ved fronten eller kommer fra en hjemby som er under russisk okkupasjon. Andre har svak økonomi og trenger en betalt jobb. Men alle vil gjerne støtte mennene våre ved fronten, sier Daria.

De nyansatte får et kurs på to uker. Etter dette er de for å montere sammen de ulike delene.

Selskapet produserer både overvåknings- og kampdroner. Blant de sistnevnte er også kamikazedroner – ment for å ta liv eller lemleste ved å krasje inn i en skyttergrav eller et militært kjøretøy. Kampdronene kan ta med seg mellom 1,5 og 2 kilo med eksplosiver.

Dronearbeidernes oppgaver varierer: Noen monterer sammen batteripakker, noen printer ut plastdeler fra en 3D-printer, andre lodder ledninger på grafikkort.

En av de mest betrodde oppgavene er overlatt til Julia (22). Hun kvalitetssikrer dronene gjennom testing før de blir sendt til fronten.

– Julia er vår beste pilot, fastslår Daria.

Mannen hennes er ved fronten. Han er en av soldatene de fabrikkansatte kommuniserer med rundt muligheter for forbedringer og spesielle behov soldatene måtte ha i kampsituasjoner.

– Russerne skal få den i retur

Den korte avstanden mellom fabrikken, stedene der våpnene testes ut og soldatene som gir fabrikkene tilbakemeldinger er en av grunnene til at Ukrainas forsvarsindustri er konkurransedyktig og innovativ, påpeker militære forskere. 

Før vi går kommer Daria løpende med et droneskrog som ser litt annerledes enn de bedriften selv bruker i produksjonen. Skroget har bedriften fått tilsendt fra en militær enhet ved fronten.

– Dette er en russisk drone, som ble skutt ned av våre styrker. De har sendt den til oss for at vi skal bygge den om – og returnere den til dem. Soldatene ønsker å sende den tilbake, mot de russiske styrkene. 

(De ansatte ved dronefabrikken er anonymisert. Dette skyldes sikkerhetshensyn og enkelte ansattes egne ønsker. Journ. anm.)

(Planlegging av reportasjen er gjort med hjelp fra den ukrainske researcheren Hlib Yehorov.)