Lovendring skaper frykt i Sør-Sudan

Dette er en analyse. Meninger i teksten er skribentens egne.

Siril Kobbeltvedt Herseth

Doktorgradsstipendiat ved CMI og tidligere FN-ekspert i Sør-Sudan

I forrige uke ble endringer i sikkerhetsloven innført i Sør-Sudan. Disse endringene gir sikkerhetspolitiet rett til å arrestere personer uten arrestordre. I praksis betyr det at situasjonen for politisk opposisjonelle nå er enda mer usikker enn den var tidligere.

Den politiske opposisjonen i Sør- Sudan, FN og menneskerettighetsorganisasjoner har ropt varsku fordi loven kan hindre at innbyggerne tør å uttrykke politiske meninger i offentligheten. 

Tortur i arresten

Dette er en svært bekymringsfull utvikling, ikke minst fordi landet planlegger sitt første valg 22. desember i år. Situasjonen for opposisjonelle er allerede krevende, og med de nye endringene i sikkerhetsloven blir det nærmest umulig å drive en reell valgkamp.

Flere fra sivilt samfunn og opposisjonen som jeg har snakket med i Sør-Sudan, er enda mer bekymret for vilkårlig arrest enn de var tidligere. 

Det har de god grunn til. Sikkerhetspolitiet i landet er nemlig allerede kjent for vilkårlige arrestasjoner og tortur.

Trådte automatisk i kraft

Endringene i loven ble presentert for president Salva Kiir Mayardit 12. juli. Ettersom Kiir ikke la ned veto mot loven, trådte den automatisk i kraft én måned senere.

Presidenten har ikke skrevet under på innføringen av loven, men det ser ikke ut til å hjelpe aktivistene i Sør-Sudan.

Da endringene i sikkerhetsloven var under utarbeiding i sommer, advarte FNs menneskerettighetskommissær, Barney Afako, om konsekvensene dersom endringene ble gjennomført, og ba president Salva Kiir om å se til at endringene ikke ble gjennomført.

Ifølge Afako var endringene i sikkerhetsloven ment å skulle gi mer manøvreringsrom for sivilt samfunn i Sør-Sudan, men det motsatte er nå blitt tilfellet.

Skulle løslate politiske fanger

Fra mai til midten av juli pågikk fredssamtaler i Nairobi mellom regjeringen i Sør-Sudan, sivilt samfunn og stridende parter som ikke har underskrevet gjeldende fredsavtale fra 2018.

Fredssamtalene, som har fått navnet Tumaini-initiativet, var et initiativ fra Kenyas president William Ruto. Tumaini har fått 5 millioner kroner i støtte fra Norge, som en av få bidragsytere utenom Kenya.

Fredssamtalene fikk en foreløpig slutt 15. juli da åtte protokoller ble underskrevet. Løslatelse av politiske fanger og humanitær nødhjelp til de som er rammet av konflikten var blant de viktigste enighetspunktene.

Dette var et svært viktig punkt på veien videre mot reell fred og forsoning. Så langt skal ingen politiske fanger være løslatt som følge av protokollsigneringen. Det melder representanter fra Tumaini-initiativet som jeg har snakket med.

Kan få politiske konsekvenser

Det er et paradoks at den nye loven om arrestasjon trer i kraft bare én måned etter at regjeringen har lovet å frigi politiske fanger. Dessverre er det grunn til å tro at dette vil føre til et økt spenningsnivå i landet.

Etter at protokollene ble signert i Nairobi 15. juli, har samtalene fortsatt i Sør-Sudans hovedstad Juba, og skal etter planen få en slutt ved at deltakerne kommer til en endelig avtale som kalles Tumaini Consensus. Dette melder personer tett på forhandlingene til meg.

Utfordringen er at flere frykter den nye sikkerhetsloven kan ha ødelagt sluttfasen i Tumaini-prosessen.

Trenger flere fredssoldater

Spenningen stiger i landet, og FN ber nå om flere fredsbevarende styrker for å beskytte sivile fram mot og underveis i det kommende valget. 

I forrige uke sa FN-sjef i Sør-Sudan, Nicholas Haysom, til FNs sikkerhetsråd at det ikke vil være mulig for Sør-Sudan å gjennomføre et fritt og rettferdig valg i år ettersom forberedelsene har vært så mangelfulle.

Dersom det blir en valgutsettelse, er det ikke første gangen. Konflikt og manglende valgforberedelser gjorde at valgene ble utsatt i 2015, i 2018 og i 2021 også. 

Det som har vært annerledes i år er president Salva Kiirs insistering på at valget skal avholdes innen utgangen av 2024.

Sårbart land

Nå som konflikten raser i nabolandet Sudan, hadde denne regionen i Øst-Afrika sårt trengt at Sør-Sudan kunne være en stabiliserende faktor, men dette ser ikke ut til å bli tilfellet med det første.

 Sør-Sudan er verdens tredje mest sårbare land, bare slått av Jemen og Somalia. 

Den siste utviklingen med ytterligere innstramminger fra sikkerhetsmyndighetene tyder på at sårbarheten vil fortsette.