Økende bekymring for demokratiet i Tanzania

Hassan ble Tanzanias første kvinnelige president i mars 2021 etter tidligere president John Magufulis plutselige død. Magufuli var kjent som en populist og ble bredt fordømt for sin undertrykkelse av opposisjonen, fornektelse av covid-19-pandemien og fiendtlighet mot vestlige land.

Da Hassan overtok, signaliserte hun et brudd med Magufulis politikk: Hun opphevet forbudet mot kritiske aviser, løslot journalister og opposisjonsfigurer, og gjenopptok dialogen med utenlandske investorer og bistandsgivere. Det skapte håp og optimisme.

Men nå mener mange at presidenten er i ferd med å feste et tett grep om makten i landet før valget i oktober.

– Hun strammer skruene, og rommet for reell politisk konkurranse krymper raskt. Det vi ser i dag, er en tydelig uthuling av de demokratiske reformene presidenten lovet å gjennomføre da hun tiltrådte, sier Francis Mwaijande, politisk analytiker ved Mzumbe University.

Opposisjonen marginalisert

Opposisjonspartier sier at de blir skjøvet til side i det stille – med byråkratiske hindringer, forbud mot folkemøter og en strøm av nye lover som ifølge kritikere er utformet for å styrke regjeringspartiet Chama cha Mapinduzi (CCM) sitt jerngrep om makten.

Nylig kastet den nasjonale valgkommisjonen ut Chadema – landets største opposisjonsparti – fra valget i 2025. Det skjedde etter at partiet nektet å signere en regjeringspålagt valgkodeks for valget i oktober. Chadema nektet å signere fordi partiet mener regelverket undergraver demokratiske valg. 

Valgkommisjonens kontroversielle avgjørelse, som effektivt utestenger Chadema fra alle valgprosesser frem til 2030, har skapt sterke reaksjoner blant menneskerettighetsgrupper som kaller det et grovt forsøk på å eliminere enhver reell utfordring mot regjeringspartiets over 50 år lange styre.

Opposisjonsleder arrestert

Situasjonen forverret seg ytterligere da Chademas frittalende leder Tundu Lissu ble arrestert og siktet for landsforræderi etter å ha krevd valgreformer under et folkemøte.

Les mer om Tanzania: 

Opposisjonsleder tiltalt for landsforræderi

– Bruken av statlige institusjoner for å motarbeide opposisjonspartier sender et klart signal – spill etter CCMs regler, eller hold dere utenfor, sier Mwaijande.

Selv om Hassan ennå ikke offisielt har kunngjort sitt kandidatur, har regjeringen hennes skjerpet valgreglene og begrenset opposisjonens aktiviteter. I april blokkerte opprørspoliti flere opposisjonsmøter med henvisning til sikkerhetshensyn – og har gjentatte ganger brukt tåregass for å spre tilhengere.

I august 2024 ble dusinvis av Chadema-medlemmer arrestert i koordinerte aksjoner, bare dager før en planlagt landsomfattende protest. Blant de arresterte var sentrale partifunksjonærer, anklaget for å oppfordre til uro – en anklage de avviser. Politiske observatører mener arrestasjonene var kalkulert for å hindre mobilisering før valget.

Press på sivilsamfunnet og medier

Også sivilsamfunnet melder om økt press – med hyppige uanmeldte revisjoner, skjerpet overvåking og trusler om avregistrering hengende over seg.

– Handlingsrommet for ikke-statlige organisasjoner har krympet betydelig. Det er en klar strategi for å stilne vaktbikkjene som jobber med styring og valg, sier Onesmo ole Ngurumwa, leder for paraplyorganisasjonen Tanzania Human Rights Defenders Coalition (THRDC). 

– Det hersker reell frykt. Ikke-statlige organisasjoner er redde for å si noe som kan provosere myndighetene, la han til.

Mediene opplever tilsvarende press. Lover som Media Services Act og Cybercrimes Act brukes for å arrestere journalister og nettaktivister. Gravejournalister sensurerer seg selv for å unngå trakassering, mens mindre mediehus sliter med å overleve under økende byråkratiske byrder.

Menneskerettighetsgrupper sier at kombinasjonen av juridisk skremsel, sensur og målrettede arrestasjoner har lammet uavhengig tilsyn med myndighetene.

Mistenkte drap

Spenningsnivået økte ytterligere da en Chadema-tjenestemann ble funnet død under mistenkelige omstendigheter, med tegn til tortur, inkludert syreangrep. Politiet lovet å etterforske, men ingen er blitt arrestert. Mange aktivister opererer nå i skjul eller flykter til utlandet for å unngå samme skjebne.

– Disse metodene er designet for å spre frykt, sier John Pambalu, en ungdomsleder i Chadema som ble skadet etter å ha blitt angrepet av politiet torsdag. 

– Men vi gir oss ikke, fortsetter han.

Religiøse ledere har også uttrykt bekymring. I sine påskebudskap advarte katolske biskoper mot et stadig trangere demokratisk rom og oppfordret myndighetene til å respektere velgernes rettigheter.

– Et fredelig valg avhenger av gjensidig respekt mellom ledere, institusjoner og folket de tjener, sa erkebiskop Jude Thaddeus Rwaichi i Dar es Salaam under en påskepreken.

Ungdom i opprør

Unge mennesker – som utgjør nesten 60 prosent av Tanzanias befolkning – uttrykker økende frustrasjon.

– Jeg var begeistret da hun tok over. Nå føler vi oss sviktet. Rommet for å delta blir mindre – både offline og online, sier Twalib Msuya, en 24 år gammel politisk aktivist. 

Med rundt halvparten av Tanzanias 65 millioner innbyggere under 35 år, mener observatører at ungdommens engasjement kan bli en avgjørende kraft i valget i 2025 – dersom de får organisere seg og drive valgkamp fritt.

Tanzanias utvikling speiler en regional trend i Øst-Afrika, der ledere har strammet kontrollen for å klamre seg til makten. Uganda, Rwanda og Burundi har alle fått kritikk for å undertrykke opposisjon og svekke valgprosessene.

– Demokratiet svekkes i regionen, og Tanzania – som en gang var et relativt stabilt demokrati – følger nå samme spor, sier Mwaijande.

Delte meninger

Til tross for økende kritikk, har president Hassan fortsatt støtte blant velgere på landsbygda og i næringslivet. Administrasjonen hennes får ros for å ha stabilisert økonomien etter pandemien, skaffet landet utenlandske investeringer og fremmet store infrastrukturprosjekter som Standard Gauge Railway og havneutvikling.

Likevel mener kritikere at det kommende valget kan bli et veiskille.

– Når opposisjonen konstant trakasseres og skyves ut, står velgerne overfor et reelt dilemma, sier Mwaijande. 

– Folk vet ikke lenger hvem de kan stole på, eller hvem de skal stemme på, legger han til.