Norsk Folkehjelp må si opp 1700 ansatte: 
– Å fortsette ville vært gambling

– Å fryse støtten til minerydding kan i verste fall reversere de enorme skrittene verden, med USA i spissen, har tatt for å bekjempe disse bestialske våpnene, sier Norsk Folkehjelps generalsekretær Raymond Johansen til Panorama. 

Som følge av den usikre situasjonen og president Donald Trumps ordre om å fryse amerikanske bistandsmidler, har organisasjonen nå sett seg nødt til å si opp 1700 ansatte i tolv land – mer enn en halvparten av arbeidsstokken. 

Norsk Folkehjelp mottok 41 millioner dollar – tilsvarende om lag 460 millioner kroner – fra USA til minerydding i 2024. Støtten til Humanitær mine- og eksplosivrydding (HME) kom ikke fra USAID, men direkte fra det amerikanske Utenriksdepartementet. Og støtten utgjorde om lag halvparten av Norsk Folkehjelps budsjett for minerydding globalt i fjor.

– Bare i 2024 bidro midlene fra USA til å trygge hverdagen til 700 000 mennesker. Det er skoleveier og landbruksområder, dette får betydelig humanitære konsekvenser.

– Også er dette leit for våre internasjonalt ansatte, sier Johansen.

– Sier dere også opp ansatte i Norge?

– Vi kommer til å igangsette en betydelig omorganisering av organisasjonen. Men det er litt tidlig å si hvordan dette slår ut i Norge, sier Johansen.

– Ingen dialog med amerikansk UD

At nær halvparten av organisasjonens finansiering til mine- og eksplosivrydding blir borte over natta, er dramatisk, påpeker generalsekretæren. 

– Den største kostnaden tar likevel barn, bønder og minerammede lokalsamfunn verden over. Ifølge våre beregninger vil dette få alvorlige konsekvenser for inntil en halv million mennesker i land som Irak, Jemen, Laos og Vietnam, sier han.

På spørsmål om det har vært dialog mellom den norske organisasjonen og representanter fra det amerikanske utenriksdepartementet, svarer han nei.

– Vi har sendt dem et brev. Forklart konsekvensene, at dette er livbergende aktiviteter og samtidig at dette er snakk om store amerikanske investeringer.

– Så dere har ikke fått et brev eller hatt annen dialog om samarbeidet framover?

– Ikke utover brevet vi mottok for to uker siden om bistandsfrys i 85 dager.

– Men om dere ikke har hatt noen reell dialog med amerikanske myndigheter, hvorfor må dere da si opp nesten halvparten av staben?

– Vi bruker over én million kroner om dagen på våre mineryddingsprogrammer. Vi kan ikke fortsette en slik pengebruk om vi ikke vet om vi har finansiering. Det ville vært gambling, sier Johansen.

Generalsekretæren trekker på det når han får spørsmål om han ser for seg at andre givere, land som Norge eller EU, kan bidra i en prekær situasjon.

– Jan Egeland i Flyktninghjelpen og jeg skal ha et møte med utviklingsministeren torsdag morgen. Først og fremt for å beskrive den situasjonen begge organisasjoner står i – fordi det er viktig at norske myndigheter vet, men også fordi de har kontakter, sier Johansen.

Har fjernet 600 000 eksplosiver

I 20 år har amerikanske midler vært helt vesentlig for Folkehjelpas mineryddingsarbeid.

Les også:

Her ligger de russiske soldatenes siste hilsen til ukrainske bønder: Skjulte dødsfeller, på rekke og rad

– Med amerikansk støtte har Norsk Folkehjelp frigitt landareal på størrelse med Oslo kommune, slik at matproduksjon og gjenoppbygging av infrastruktur kan komme i gang igjen. Vi har fjernet nesten 600 000 udetonerte eksplosiver. Ikke bare har dette fremmet matsikkerhet og økonomisk vekst, det har minsket risikoen for at bomber og granater skal ende opp i hendene på ikke-statlige aktører til bruk i improviserte landminer, sier han. 

– Når Norsk Folkehjelp får kutt, kan vi vel regne med at andre store organisasjoner også får det. Hva vil det bety for mineryddingsarbeidet globalt?

– Vi er en av de tre største mineryddingsaktørene i verden. Men de to andre, Halo Trust og Mag, er minst like avhengige av amerikansk støtte som oss. 

Johansens oppfordring til amerikanske myndigheter er at de får en rask avklaring. Han understreker at Norsk Folkehjelp vil fortsette å gjøre alt som organisasjonen kan for å sikre at arbeidet kan fortsette, men trenger umiddelbare tiltak og internasjonal støtte. 

Irak, Jemen og Kambodsja er noen av landene der Norsk Folkehjelps mineryddingearbeid rammes hardest, men vil den også ramme organisasjonens programmer i Ukraina?

– Ja, noe, men i Ukraina har vi flere bein å stå på, sier Johansen.

– Vi har god dialog med norske myndigheter, og ber internasjonale partnere om å ta en aktiv rolle i å sikre at dette arbeidet ikke stopper opp, sier Johansen.