– Støre-regjeringen svikter de aller fattigste

Støre-regjeringen vil kutte i bistanden på neste års statsbudsjett – og vil heller ikke nå sitt eget mål om å bruke 1 prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI) på bistand. 

Dét skaper sterke reaksjoner på Stortinget:

KrF: Norge nest største mottaker av bistand

– Enda et år prioriterer regjeringen ned bistandsprosenten og svikter verdens aller fattigste, sier konstituert KrF-leder og tidligere utviklingsminister Dag-Inge Ulstein.

Kort tid etter å ha skumlest regjeringens budsjettforslag, påpeker Ulstein at regjeringen vil bruke 4,1 milliarder på tiltak for flyktninger i Norge, finansiert over bistandsrammen. Ifølge forslaget øker den utgiftsposten med nesten ni prosent (se tabell nederst i saken).

– Dette gjør at Norge for tredje år på rad blir nest største mottaker av norsk bistand. 

Samtidig er han kritisk til at regjeringen vil kutte i antall kvoteflyktninger, fra 1000 til 200. 

– Rekordmange mennesker er på flukt, så dette er virkelig ikke tiden for å kutte antall kvoteflyktninger, sårbare mennesker som vi vet har reelle beskyttelsesbehov, og som FN ber oss om å ta imot. Regjeringen slutter dessverre ikke å overraske, sier Ulstein.

Han fremhever også et nytt 150-millioners-kutt i utdanningsbistand, som han hevder vil føre til at det er kuttet mer enn 1,1 milliarder i slik bistand siden han selv satt i regjering.

– Dette kuttet hadde ikke trengt å være der om regjeringen hadde holdt seg til sitt eget én-prosentmål. Når UNICEF sier at 250 millioner barn i verden over står utenfor skolen, og at 70 prosent av 10-åringene i lav- og mellominntektsland ikke er i stand til å forstå en enkel tekst, burde regjeringen prioritert utdanning i budsjettet, sier han.

Han påpeker at regjeringen i budsjettforslaget også har redusert støtte til viktige helsesatsinger, og sier han nå setter sin lit til at SV vil rydde opp. 

– Det hviler et stort ansvar på SV nå, og jeg forventer egentlig at partiet er sitt ansvar bevisst og prioriterer verdens mest sårbare når de har gått til valg på det. Vi klarte å nå prosenten med Høyre og FrP i 8 år, så dette bør SV klare, om de vil, sier Ulstein. 

Budsjettpartner SV: Et usolidarisk budsjett

Som Panorama allerede har omtalt foreslår regjeringen et bistandsbudsjett på 52,9 milliarder kroner neste år. Til sammenligning var bistandsbudsjettet i 2023 på vel 58 milliarder, mens det i revidert nasjonalbudsjett for 2024 er på 53,8 milliarder.

Regjeringens budsjettpartner er ikke imponert etter å ha lest forslaget:

– Dette er et usolidarisk budsjett. Det er skuffende at regjeringen heller ikke denne gangen innfridde på én-prosentmålet. Her stiller ikke Norge opp i samsvar med selvbildet som humanitær stormakt, ser Ingrid Fiskaa, utenrikspolitisk talsperson for SV.

Hun mener regjeringens forslag tar norsk utviklingspolitikk i feil retning. 

– Her kuttes det i støtte til demokratiarbeid, til menneskerettsaktivister og sivilsamfunn, mens mer penger pumpes inn i Verdensbankens ulike fond.

Fiskaa synes det er usolidarisk av regjeringen å kutte antall kvoteflyktninger til beinet i en tid med historisk mange flyktningar i verden.

– Jeg har sansen for Tvinnereims støtte til matsikkerhet og klimatilpasning, men det blir en stusselig satsing når regjeringa finansierer dette med kutt i annen viktig bistand.

Hun savner også mer støtte til mennesker rammet av krig og konflikt.

– Jeg savner en kraftfull støtte til krigsrammede områder og humanitære katastrofer. 130 millioner til gjenreising av Gaza er en dråpe i havet. At dette blir finansiert ved å kutte i støtte til flyktninger og internt fordrevne gjør ikke saken bedre, sier Fiskaa.

Venstre: Vår felles interesse

Også Venstres Ola Elvestuen er kritisk til at regjeringen ikke når eget mål om at én prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI) skal gå til bistand, til tross for at dette står både i Arbeiderpartiets og Senterpartiets egne programmer, samt i Hurdalsplattformen.

– Det er elendig og grunnleggende usolidarisk at regjeringen nok en gang ikke klarer å avse èn krone av hver hundrelapp vi tjener på verdens fattigste. Det er i vår felles interesse å sørge for en verden med mindre fattigdom, uro og klimaendringer.

Elvestuen mener regjeringen med budsjettforslaget vender ryggen til de aller mest sårbare, mens vi står midt i flyktningkrise der over 120 millioner mennesker på flukt. 

– Kvoteflyktning-ordningen er en av få lovlige og trygge veier til Europa. Nå tar regjeringen imot under en tidel av det vi gjorde da Venstre satt i regjering med Frp, sier Elvestuen.

Også den tidligere klima- og miljøministeren påpeker at Støre-regjeringen har halvert utdanningsbistanden siden de tok over regjeringskontorene for vel tre år siden.

– Det gjør at flere hundretusen barn står uten utdanning og muligheten for et bedre liv.

– Men regjeringen vil øke støtten til klimatilpasning og matsikkerhet, er ikke det bra?

– Jo, det er bra at regjeringen øker bevilgningene til klimatilpasning i tråd med våre internasjonale forpliktelser. Samtidig står klimafinansieringen til blant annet Klimainvesteringsfondet på stedet hvil, til tross for at de har levert store utslippskutt med imponerende avkastning, og at de kan håndtere mer kapital, sier Elvestuen.

Han sier Venstre kommer til å øke bistandsbudsjettet i sitt alternative statsbudsjett.

– Men nå er det opp til SV å vise at de tar solidaritet på alvor i forhandlingene, og at den strekker seg lengre enn våre egne landegrenser. Verdens fattige trenger deres hjelp.

Høyre: Oppsiktsvekkende kutt

Også Høyres Ingjerd Schou reagerer kraftig på at regjeringen igjen kutter i utdanningsbistanden – en fane-sak fra Erna Solbergs regjeringstid.

– Jeg synes det er oppsiktsvekkende og svært uheldig at regjeringen nok en gang kutter utdanningsbistanden. I det siste budsjettet Solberg-regjeringen la fram var forslaget til utdanning på rundt to milliarder kroner. Nå foreslår Støre-regjeringen altså å bruke rundt 850 millioner kroner til utdanning i fattige land, sier hun.

Schou påpeker at regjeringen samtidig fortsetter å plusse på støtten til småbønder.

– Landbruk og ernæring er viktig, men disse kuttene i utdanningsbistanden kan jo bety at de unge faller ut av skolen og i stedet må jobbe på jordene, sier Høyre-representanten, som sitter i Stortingets utenriks- og forsvarskomite.

– Hva mener du kan bli konkrete konsekvenser at Norge kutter på denne måten?

– Dette rammer skoler, det rammer lærere, det rammer utviklingen av læremateriell og det rammer selvfølgelig barn og unge som har en drøm om utdanning, sier Schou. 

Hun mener Norges kutt kan få andre giverland til å redusere sin utdanningsbistand.

– Norge var helt i front. Når andre land nå ser at vi nedprioriterer utdanning, blir det enklere for dem å kutte også. Det er veldig uheldige signaler, sier Schou.

Hun er ikke så opptatt at én-prosenten ikke er nådd i regjeringens budsjettforslag. 

– Høyre er mer opptatt av hvordan pengene brukes enn prosentandelen. I tillegg til utdanning vil vi også se nærmere på deler av støtten til FN. Globalt samarbeid er viktig for Norge og flere FN-organisasjoner står nå i en veldig krevende ressurssituasjon. Vi ønsker også å sikre større fleksibilitet mellom bistand og militær støtte til Ukraina, sier Schou.

FrP: Bra med økt humanitær innsats

Regjeringen vil øke bistanden til Palestina med 280 millioner kroner, humanitær bistand med 300 millioner kroner og støtten til klimatilpasning og matsikkerhet med til sammen 380 millioner kroner sammenlignet med fjorårets forslag til statsbudsjett. 

– Vi synes det er positivt at regjeringen vil øke den humanitære bistanden, sier Morten Wold, FrPs talsmann på utenriks- og bistandsfeltet, til Panorama. 

Han er ikke like positiv til at regjeringen vil øke støtten til Gaza:

– Her er det betydelig risiko for at norsk bistand havner i hendene på Hamas, sier Wold.

Gjennom en årrekke har FrP ønsket betydelige kutt i bistandsbudsjettet og Wold er på ingen måte provosert over at regjeringen ikke når 1-prosentmålet

– Vi mener at bistandsbudsjettet allerede er så stort at det er vanskelig å kontrollere at pengene går til dem som trenger det. Det har vært mange eksempler på misbruk, korrupsjon og så videre. Norge er rikt land og vi skal hjelpe mennesker i nød. Men vi har store behov her hjemme også og Norge kan ikke redde verden alene, sier Wold.

MDG: Spiker´n i kista

– Dette er spikern i kista for APs tradisjon som parti for internasjonal solidaritet, sier MDGs parlamentariske leder Lan Marie Berg i en uttalelse etter budsjettfremleggelsen.

Også hun påpeker at regjeringen kun vil gi 0,92 prosent til bistand i 2025.

– Nok en gang klarer ikke regjeringen å nå én-prosentmålet. I stedet for å investere i en tryggere fremtid der Norge kan stille opp for sårbare land og mennesker, velger regjeringen å trekke Norge i en mindre solidarisk og mer isolasjonistisk retning. 

Hun mener Norge har unike muligheter til å bruke bistand i kampen mot sult, klimaendringer og for å hindre at mennesker må flykte hjemmefra. 

– I en tid med stadig flere internasjonale kriser, er det mer behov enn på lenge for et Norge som viser samhold og solidaritet med omverdenen. Regjeringen gjør det motsatte, og resultatet av Norges manglende bistand vil være færre muligheter for fattige barn og kvinner i utviklingsland til å skaffe seg trygge liv. Det vil bli vanskeligere å fø de som sulter, og tilgangen til utdanning vil bli dårligere, sier hun.