
Massakre på palestinske helsearbeidere - dumpet i grunne graver
Israelske soldater angrep ambulanser og drepte 15 helsearbeidere i Gaza. Deretter dumpet de ifølge FN likene i en grunn massegrav. Norge fordømmer angrepet.
Åtte helsearbeidere fra Palestinsk Røde Halvmåne, seks ansatte i det palestinske sivilforsvaret og en FN-ansatt forsvant sporløst etter å ha rykket inn i Tel al-Sultan-området i Rafah for å evakuere drepte og sårede 23. mars.
De bar alle uniformer og oransje vester, og de fire ambulansene fra Palestinsk Røde Halvmåne var tydelig merket. Det samme var ambulansen som tilhørte sivilforsvaret og et FN-kjøretøy.
Hva som deretter skjedde, var lenge ukjent, helt til Al Jazeera offentliggjorde satellittbilder som viste de seks bilene delvis begravd i sanden utenfor Rafah.
Da FN-ansatte forsøkte å ta seg fram til stedet, ble de beskutt av israelske styrker og måtte gjøre vendereis. Skjebnen til de savnede forble derfor ukjent.
Norge fordømmer angrepet
Norges statsminister, Jonas Gahr Støre, påpeker at målrettede angrep mot humanitære arbeidere er strengt forbudt i krigens folkerett.
– Norge fordømmer på det sterkeste disse angrepene. Det er avgjørende at de som risikerer livet for å redde liv og bidra med humanitær bistand i krig og konflikt, blir beskyttet, sier Støre i en skriftlig uttalelse til NTB onsdag.
– Dette er en svært alvorlig hendelse. Den må bli etterforsket, og de som har utført dette, må bli stilt til ansvar. Vi sender vår dypeste medfølelse og tydelige støtte til de etterlatte og organisasjonene som er rammet, sier Støre.
Innrømmet
Først etter seks dager innrømmet den israelske hæren at soldater hadde åpnet ild mot ambulansene, som de omtalte som mistenkelige kjøretøy.
– Israelske soldater åpnet ild mot Hamas-kjøretøy og eliminerte flere Hamas-terrorister, het det i en uttalelse fra hæren.
– Noen minutter senere nærmet flere kjøretøy seg soldatene på mistenkelig vis. Soldatene svarte med å skyte mot kjøretøyene og eliminerte flere terrorister fra Hamas og Islamsk hellig krig, het det videre.
Senere navnga Israel en av de angivelige «Hamas-terroristene» som Mohammed Amin Shobaki, men han var ikke å finn blant de drepte.
Israel hevdet også at det var åtte andre militante palestinere blant de drepte, men har heller ikke lagt fram beviser for dette.
Massegrav
Først søndag, etter én uke, fikk personell fra FN, Palestinsk Røde Halvmåne og det palestinske sivilforsvaret ta seg fram til de sønderskutte bilene.
Der fant de også en grunn grav som var tildekket ved hjelp av bulldoser. I den lå svaret på hva som hadde skjedd med de savnede helsearbeiderne.
Opptak fra stedet bekrefter at de drepte var iført uniformer og oransje vester.
– Likene deres var samlet sammen og lagt i en massegrav. De hadde uniformene på seg da vi grov dem ut, de hadde fortsatt på seg gummihansker, forteller Jonathan Whittall fra FNs nødhjelpskontor (OCHA).
– Det som har skjedd her, er helt forferdelig, sier han.
FNs nødhjelpssjef Tom Fletcher krever at Israel etterforsker drapene og stiller de skyldige til ansvar.
– De ble drept av israelske styrker mens de forsøkte å redde liv, sier han.
Knust
Lederen for Den internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmåne-føderasjonen (IFRC), Jagan Chapagain, legger heller ikke skjul på at han er opprørt.
– Jeg er knust. Disse dedikerte ambulansearbeiderne rykket ut for å hjelpe sårede mennesker. De var humanitære hjelpere. De bar emblemer som skulle ha beskyttet dem; ambulansene deres var tydelig merket. De skulle ha kommet hjem til familiene sine; det gjorde de ikke, sier han.
– Selv i de mest komplekse konfliktområder er det regler. Reglene i internasjonal humanitær rett kunne ikke ha vært tydeligere. Sivile må beskyttes, hjelpearbeidere må beskyttes, sier han.
Forferdelig
Norges Røde Kors er også rystet over drapene og over at Israel i nesten en uke lot alle leve i uvisshet om det som hadde skjedd.
– Vi fordømmer angrepet på det sterkeste. Dette er et forferdelig angrep som rammer Røde Kors og det humanitære arbeidet på Gaza, heter det i en kommentar fra fungerende generalsekretær Simen Saxebøl.
Han beskriver angrepet som et av de mest omfattende mot Røde Kors-bevegelsen i nyere tid og understreker at internasjonal humanitærrett gir helsearbeidere krav på særlig beskyttelse i krig og konflikt.
– Palestinsk Røde Halvmånes ambulansearbeidere har reddet utallige liv på Gaza gjennom krigen, og det er avgjørende at deres sikkerhet ivaretas slik at de kan fortsette å gjøre det livsviktige arbeidet, sier Saxebøl.
Grov krenkelse
– De var dumpet i grunne graver, det er en grov krenkelse av menneskeverdet, skriver lederen for FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (Unrwa), Philippe Lazzarini, på X.
En av de drepte jobbet for hans organisasjon som hittil i krigen har mistet 284 ansatte i israelske angrep.
– Disse drapene har blitt rutine i Gaza. Dette kan ikke bli den nye normalen, sier han.
– Noen må stilles til ansvar. Internasjonal humanitærrett gjelder for alle, uansett unntak, sier Lazzarini.
Tok farvel
Mandag tok en stor menneskemengde farvel med de drepte utenfor Nasser-sykehuset i Khan Younis.
Åtte av bårene var svøpt i hvitt med Røde Halvmåne-logo og navn og bilde av de drepte, viser en video.
– De ble drept i kaldt blod av de israelske okkupantene, til tross for at de var ute på et helt klart humanitært oppdrag, sier Raed al-Nimis, en talsmann for Palestinsk Røde Halvmåne i Gaza.
Over 1000 helse- og hjelpearbeidere er ifølge FNs oversikt drept i israelske angrep i løpet av den 18 måneder lange krigen, blant dem minst 34 ansatte i Palestinsk Røde Halvmåne.
Krigen i Gaza har ifølge palestinske helsemyndigheter så langt krevd 50.399 liv, blant dem minst 16.000 barn.
Tusenvis er også savnet og antas å ligge i ruinene av bombede bygninger.
Les med om Gaza:
-
18 måneder med krig – 30 barn drept hvert døgn
-
AP: USA og Israel vurderer å tvangsflytte palestinere fra Gaza til Øst-Afrika
-
Slik tenker USAs høyreside om bistand
-
Når USA svekker internasjonale institusjoner, må Norge stå opp for egne verdier
-
Palestinere forsøker å gjøre de ødelagte husene sine til hjem igjen
-
Gjenoppbygging av Gaza kan koste 600 milliarder kroner