Rettigheter under press, men kvinners kamp fortsetter

I USA og deler av Europa er retten til selvbestemt abort igjen under angrep, noe som har ført til ny kamp og mobilisering.

I krigsherjede land som Kongo, Etiopia og Ukraina brukes massevoldtekt som våpen, Afghanistan under Taliban er på nytt på vei tilbake til middelalderen, og i Iran håndhever det såkalte moralpolitiet strenge kleskoder for kvinner.

Men selv om tilbakeslagene er mange, finnes det også lyspunkter.

Abortkamp

Amerikansk høyesterett opphevet i juni i fjor den 50 år gamle Roe vs. Wade-kjennelsen, som legaliserer abort i USA. Rundt 20 av landets 50 delstater har siden enten forbudt eller på dramatisk vis innskrenket retten til abort.

Også i EU-landene Ungarn og Polen er kvinners rett til selvbestemt abort kraftig innskrenket. Retten var allerede svært begrenset i land som Spania og Italia der mange leger nekter å utføre slike inngrep av religiøse- eller samvittighetsmessige grunner, ifølge organisasjonen «Abortion in Europe, women decide».

I Frankrike kjemper aktivister for å få rett til selvbestemt abort inn i landets grunnlov, og et utkast til ny lov ligger nå på bordet.

Flere land i Latin-Amerika er også i ferd med å liberalisere streng abortlovgivning, og i Colombia ble abort opp til 24. uke legalisert i fjor, uansett begrunnelse.

Forverring i Afghanistan

Utviklingen i Afghanistan har vært dramatisk for kvinner siden Taliban kom til makten høsten 2021. Landet har aldri vært noe lysende eksempel til etterfølgelse når det gjelder kvinners rettigheter, men de nye makthaverne nekter jenter adgang til videregående skoler og høyere utdanning.

Kvinner nektes også å utføre visse jobber og er i økende grad henvist til hjemmet. Protester mot de strenge tiltakene slås hardt ned på, og aktivister fengsles.

– Kvinner som på fredelig vis protesterer mot disse undertrykkende tiltakene, blir truet, pågrepet, fengslet, torturert og forsvinner, konstaterer Amnesty International, som ber verdenssamfunnet øke presset på Taliban.

Les også: Hun taler Taliban midt imot – men er redd verden ikke lytter

Iranske protester

Iranske kvinner har også begrensede rettigheter og er blant annet underlagt streng kleskode og pålagt å dekke til håret.

I september i fjor døde den 22 år gamle kurdiske kvinnen Mahsa Amini i det såkalte moralpolitiets varetekt, etter å ha blitt stanset på gata i Teheran noen dager tidligere.

Dødsfallet utløste store protester. Unge kvinner ledet an, slagordet «Kvinne, liv, frihet» runget i iranske byer, og videoer av kvinner som kastet og satte fyr på hijaben, ble spredt i sosiale medier. Det resulterte også i støttedemonstrasjoner i en rekke byer verden over.

Regimet i Iran slo hardt ned på demonstrantene, flere hundre ble drept, og mange er kastet i fengsel. Det har ført til kraftige internasjonale protester og nye sanksjoner mot landet.

– Iranske myndigheter har på ulovlig vis brukt overdreven og dødelig makt mot demonstranter, slår Human Rights Watch fast.

Les også: Mahsa Aminis (22) død: – Dråpen som fikk begeret til å renne over

Krigen i Ukraina

Russlands invasjon av Ukraina «har hatt ødeleggende konsekvenser for jenter og kvinner» i landet, slår FN fast i en rapport.

Rapporten viser «en alarmerende økning i kjønnsbasert vold», og den avdekker også hvordan ukrainske kvinner har blitt tvunget til sex i bytte mot mat, utsettes for seksuelle overgrep av soldater, og ender opp som ofre for menneskehandel.

Først elleve år etter at Ukraina undertegnet Istanbul-konvensjonen om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, ble den i fjor ratifisert av myndighetene i landet.

Det har også kommet meldinger om bruk av massevoldtekt som våpen i Ukraina, slik det også brukes i andre kriger og konflikter som får langt mindre oppmerksomhet.

Både i Kongo og Etiopia var det i fjor omfattende bruk av massevoldtekter, uten at noen er stilt til ansvar for dette. Det samme var trolig tilfelle i flere andre konfliktområder i verden.

Rollemodeller

Selv om kvinners rettigheter er innskrenket i flere land, markerer kvinner seg også stadig sterkere innenfor områder som tidligere var mannsdominerte områder.

Den ukrainske matematikeren Maryna Viazovska ble i fjor tildelt den prestisjetunge Fields-medaljen, som bare én gang tidligere er tildelt en kvinne siden opprettelsen i 1936.

Det var også to kvinner å finne blant nobelprisvinnerne. Franske Annie Ernaud fikk Nobels litteraturpris, og amerikanske Carolyn Bertozzi fikk nobelprisen i kjemi.

Det europeiske romfartsbyrået (Esa) slapp også to kvinner gjennom det trange nåløyet for å bli astronauter – briten Rosemary Coogan og franske Sophie Adenot.

I Norge ble Ida Wolden Bache historisk da hun overtok som ny sentralbanksjef, en stilling som i over 100 år hadde vært forbeholdt menn.

Jubelen var også stor blant norske skihoppere da Det internasjonale skiforbundet (FIS) endelig sa ja til å la kvinner konkurrere i skiflyging, og 121 år etter at den første femmila i Holmenkollen fant sted, får også kvinner førstkommende søndag stille til start på distansen.