UD og KLD om Rhipto-dom: Viktig å vurdere om vi kunne gjort en bedre jobb

«Dette er en alvorlig sak. Utenriksdepartementet (UD) og Klima- og miljødepartementet (KLD) setter pris på at anmeldelsen av Rhipto førte til en grundig etterforsking fra Økokrim. Vi merker oss at tingretten gir Økokrim medhold, også når det gjelder erstatningskravene som ble fremmet. Avgjørelsen er imidlertid ikke rettskraftig», heter det i et fellessvar fra UD og KLD.

Panorama har stilt en rekke spørsmål til både UD og KLD, etter at det før helgen falt dom i en av de mest omfattende bedragerisakene i norsk bistands historie: 

Den tidligere sjefen for det norske analysefirmaet Rhipto ble da dømt til fem års ubetinget fengsel for grovt bedrageri og hvitvasking. Rhipto leverte blant annet analyser og rapporter om organisert kriminalitet til UD og Klima- og miljødepartementet (KLD). 

Til sammen mottok analyseforetaket over 56 millioner kroner i offentlige tilskudd. 

Les mer:

– UD tok selv initiativ til å opprette oss

En årsak til at dette var mulig var at foretaket var organisert som en forening. De tiltalte hevdet i retten at det var UD selv som hadde ivret for dette. Et kommersielt foretak kan i motsetning til en forening ikke motta tilskudd. 

Spørsmålene Panorama har oversendt til de to departementene omhandlet blant annet hva KLD og UD har lært av Rhipto-saken, om saken kommer til å få konkrete konsekvenser for kontroll-rutiner, eller hvordan departementene tildeler tilskudd.

«Når det avdekkes så alvorlige forhold som i denne saken, er det viktig å vurdere om departementene kunne gjort en bedre jobb. Det gjør vi også i lys av denne saken. I tildelingsbrev for 2024 fikk Norad i oppdrag å se på mulige forbedringspunkter i lys av erfaringene blant annet fra denne saken», heter det i svaret fra de to departementene henviser til Økokrim for ytterligere kommentar.

Omtaler bedrageriene som «samfunnsskadelig»

Dommen fra Oslo tingrett beskriver Rhipto-sjefens bedrageri fra 2016 til 2021 som «systematisk» og «samfunnsskadelig».

«Retten er etter en samlet vurdering overbevist om at tiltalte på vegne av Rhipto jevnlig i tiltalens periode, opplyste til UD og KLD at faktiske utgifter i anledning prosjektene var vesentlig høyere enn realiteten, og at de utbetalte tilskuddene var brukt opp i henhold til tilskuddsavtalene, til tross for at en stor del av tilskuddene var i behold og at tilskuddsmidler i stor utstrekning ble brukt til innkjøp og forbruk i strid med tilskuddsavtalene», heter det i dommen.

Sammen med sin med-tiltalte, nektet den tidligere Rhipto-sjefen all straffskyld da saken var til behandling før sommeren. Mannens advokat, Fredrik Berg, har opplyst til Panorama at dommen vil bli anket, og den er derfor ikke rettskraftig.

Rhipto-sjefen og hans medtiltalte nøt i mange år stor tillit i departementene, men i 2021 fattet KLDs internkontroll mistanke om at ting ikke var som det skulle. KLD avdekket da det de mente var en rekke alvorlige funn i rapporteringen.

Departementene anmeldte foretakets ledelse til politiet, og i 2022 ble den tidligere direktøren pågrepet av Økokrim i det han var på vei inn i et møte i KLD.

Rettssaken var preget av steile fronter, der påtalemyndigheten argumenterte for at de to Rhipto-sjefene over flere år systematisk feilinformerte UD og KLD om bruken av de offentlige midlene, samt at de tiltalte ga inntrykk av at prisen knyttet til arbeidet de gjorde var mange millioner kroner høyere enn de reelle kostnadene.

«Høyt personlig forbruk»

I dommen går det fram at retten har ansett det som skjerpende at bedrageriet gjaldt bistandspenger, penger som skulle har vært brukt til å hjelpe utviklingsland.

Formålet med tilskuddsprosjektet til UD var som nevnt å fremme fred, bærekraft, sikkerhet og utvikling. Prosjektet skulle styrke FNs mulighet til å forebygge konflikt og styrke Sikkerhetsrådets verktøy knyttet til fred og sikkerhet. Formålet med prosjekt Leap og tilskuddene fra KLD var å forhindre avskoging i utviklingsland.

Retten mener også at bedrageriet har vært skadelig på samfunnsnivå: «Tiltaltes handlinger var etter rettens syn egnet til å undergrave tilliten til norsk bistandspolitikk, og anses derfor for å være av samfunnsskadelig karakter», står det i dommen.

De offentlige tilskuddene skal blant annet ha blitt brukt til å bygge opp egenkapital i foretaket og å finansiere et høyt personlige forbruk, som ifølge Økokrim omfattet eksklusive ferieturer, våpen og en hytte på fjellet i Sirdal til 3,8 millioner kroner.

I dommen listes en rekke reiser den tidligere Rhipto-sjefen har gjennomført, betalt med tilskuddsmidler. Reisene gikk blant annet til Russland, Maldivene, Island og Hellas.

«Retten finner det bevist at samtlige reiser var av privat karakter. Retten viser til at mesteparten av reisene var turer (...) hadde med kjæresten (...), og retten er ikke i tvil om at formålet med disse reisene var av privat karakter. Dette fremgår blant annet av fremlagt kommunikasjon mellom (...) og (...). Rettens klare inntrykk av denne kommunikasjonen er at (...) reiser med (...) ikke kan relateres til Rhiptos prosjekter for departementene. Som et eksempel viser retten til WhatsApp-meldinger mellom de to i forkant av den første turen til Maldivene», heter det i dommen.