Rhipto-rettssaken:
Omfattende bedrageri, mener aktor – de tiltalte nekter blankt
Kyniske bedragere eller hardtarbeidende idealistiske forskere? Partenes forklaringer står milelangt fra hverandre i den såkalte Rhipto-saken, der rettssaken startet i dag.
En av de mest alvorlige bedragerisakene i norsk bistands historie er til behandling i Oslo tingrett denne uka. På tiltalebenken sitter to styremedlemmer i et analyseforetak som i flere år leverte tjenester til Utenriksdepartementet (UD) og Klima- og miljødepartementet (KLD).
Begge nektet straffskyld på alle punkter da tiltalen ble lest opp mandag.
Økokrim er likevel klar i sine påstander, og krever nå tilbakebetalt på
vegne av staten nærmere 47 millioner kroner – 29,3 millioner til UD og 17,3 til
KLD.
Tilskuddene foretaket mottok ble finansiert fra bistandsbudsjettet.
Ga råd mot internasjonal kriminalitet
Analyseforetaket leverte ulike rapporter til Utenriksdepartementet. Blant annet etterspurte departementet råd om hvordan man burde forebygge internasjonal organisert kriminalitet. Rapportene til KLD omhandlet blant annet skogkriminalitet og bevaring av regnskog.
De to tiltalte hadde ledende roller i «Rhipto – Norwegian Center for Global Analysis», som henholdsvis styreformann og styremedlem.
Selskapet beskrives som et enmannskontor på Lillehammer. Det var bestyrt av styreformannen som også var direktør, og skal ha blitt organisert som en forening, noe som muliggjorde tilskudd fra departementene uten anbud.
– Rhipto skulle bare få dekket faktiske kostnader, men tilskuddene de mottok var i virkeligheten svært mye mer enn det. Hovedtiltalte skrev til UD at pengene var brukt opp, mens foreningen i realiteten hadde store overskudd, forklarte statsadvokat Hans Henrik Horn i retten.
Egenkapitalen økte kraftig
Statsadvokaten hevdet i retten at styreformannen (57) ved en rekke anledninger skulle ha gitt UD uriktige og villedende opplysninger om kostnader. Blant annet skal han i halvårlige og årlige regnskaper ha gitt opplysninger om at faktiske utgifter var betydelig høyere enn realiteten.
Samtidig ble det ikke opplyst at deler av tidligere utbetalte tilskudd sto ubrukt på konto. På den måten økte egenkapitalen kraftig på få år.
Aktoratet mener blant annet at foreningen benyttet ubrukte tilskuddspenger til å dekke private utgifter – til eksotiske reiser, hotellopphold, klær, kniver og våpen.
Kartla smuglere på gresk øy?
I retten mandag viste statsadvokaten blant annet fram kvittering for en flyreise fra Wien til Hellas, som han mener var en spontan ferie som hovedtiltalte spanderte på seg selv og en kjæreste. Ifølge Horn ble den betalt med det som egentlig var tilskudd fra UD.
Bilaget som ble framvist i retten hadde påskriften «Narkokartlegging smuglerruter til Balkan».
Tiltalen omfatter også et hyttekjøp på Synnfjell i Nordre Land kommune der aktoratet mener pengene stammer fra UDs tilskudd. Siden eiendommen er betalt med utbytte av straffbare handlinger, er det å betrakte som hvitvasking, mener aktor. Det hevdes også at den hovedtiltalte i forbindelse med hyttekjøpet skal ha forfalsket et dokument for å gi inntrykk av at UD samtykket til kjøpet av hytta.
Den medtiltalte, en 48-åring med militær bakgrunn fra Nordland, skal ha hatt en mindre rolle i det påståtte bedrageriet. Statsadvokaten mener imidlertid at han skal ha unnlatt å korrigere eller stanse bedrageriet, samt at han på ulike måter ga sin tilslutning til at de to departementene fikk uriktige opplysninger.
Forsvarerne: Leverte nyttige rapporter
De to tiltaltes forsvarere bestrider anklagene og mener tvert imot at foreningen Rhipto leverte et stort antall etterspurte og viktige rapporter til UD, KLD, Interpol og FN-systemet, inkludert FNs sikkerhetsråd. Det ble vist til ulike dokumenter der internasjonale organer beskrev Rhiptos rapporter og analyser som «svært nyttige» og av «god kvalitet».
– Prosjektet har vært min klients liv. Han har jobbet dag og natt for dette, sa den hovedtiltaltes forsvarer Fredrik Berg under avslutningen av rettssakens første dag.
Det ble også vist til at både UD og FN-organer bidro med innspill til utvikling av prosjektene.
Pengene til
analyseforetaket ble gitt i form av ulike tilskudd fra UD og
KLD til foreningen i tidsperioden 2016 til 2020.
Foreningen mottok tilskudd for å utarbeide ulike rapporter og bidra til opplæring
og kompetanseoppbygging.
Arrestert på vei inn til møte
UD ga støtte til prosjektet «Prevention of organised crime and illegal trade and Prevention of Radicalisation, Violent Extremism and terrorism». KLD støttet et prosjekt for overvåking og politiinnsats mot illegal avskoging.
Det var i oktober 2021 det først ble
kjent at foreningen «Rhipto Rapid Response – Norwegian
Center For Global Analyses» var under gransking av både Utenriksdepartementet
(UD) og Klima- og miljødepartementet (KLD). Foreningen hadde da fått utbetalt
nesten 56 millioner kroner i offentlig tilskudd mellom 2014 og 2021.
I januar 2022 ble Rhipto-sjefen arrestert på vei inn
til et møte i KLD. Og nå er han og en annen tidligere ansatt tiltalt for grovt
bedrageri og medvirkning til dette.
Direktøren er tiltalt for to grove
bedragerier, forsøk på grovt bedrageri, hvitvasking og dokumentfalsk. Tiltalebeslutningen
mot den medtiltalte gjelder medvirkning til grovt bedrageri.
Kaster skygger over UDs rutiner
Statsadvokaten mener at strengere kontrollrutiner i UD og KLD kunne ha bidratt til at bedrageriet hadde blitt oppdaget på et mye tidligere stadium.
– Min oppfatning er at både UD og KLD kunne ha oppdaget forholdene tidligere. Systemet er i veldig stor grad tillitsbasert. Man kunne sett for en seg et system hvor departementene hadde tettere og mer løpende dialog med revisor og regnskapsfører. –
– Departementene kunne også ha foretatt egne kontroller med fokus på mulig misbruk av tilskuddsmidler. Men det ville naturligvis vært mye mer arbeidskrevende, har Horn tidligere uttalt til Panorama Nyheter.