Fredssamtaler i Nairobi kan redde Sør-Sudan fra kollaps

Siril Kobbeltvedt Herseth

Doktorgradsstipendiat ved CMI og tidligere FN-ekspert i Sør-Sudan

Dette er en kommentar. Meninger i teksten er skribentens egne.

Et håp er tent på et konferansehotell like utenfor Kenyas hovedstad Nairobi, der drøyt 30 deltakere fra Sør-Sudans regjering, opposisjon og sivilt samfunn er samlet for å stake ut en bedre kurs for Sør-Sudan.

På papiret er det fred i verdens nyeste land, Sør-Sudan. Den blodige borgerkrigen som begynte i 2013, tok offisielt slutt da fredsavtalen ble underskrevet i 2018.

Tross dette pågår konflikten fortsatt i mindre skala over store deler av det utsultede landet.

Nå kan dette endre seg. I fredssamtalene i Nairobi, mellom regjeringen i Sør-Sudan og partene som ikke har underskrevet fredsavtalen, snakkes det om forsoning og om tiltak for bedre å iverksette gjeldende fredsavtale.

Håpet er at de som ikke skrev under på avtalen for seks år siden, nå vil slutte seg til den.

Kan redde Sør-Sudan

Fredsmeklingsinitiativet har fått navnet Tumaini, som betyr håp på Swahili.

Kenyas president William Ruto står bak initiativet, som er «den siste gylne muligheten til å redde Sør-Sudan fra kollaps», ifølge Rutos tale på G7-møtet i Sør-Italia 15. juni. Der påpekte Ruto at Sør-Sudan nå er på kanten av stupet.

Sonderingssamtalene begynte i starten av mai, mens fredssamtalene hadde offisiell oppstart 9. mai.

Viktige tema i samtalene så langt har vært rettssikkerhet, økonomi, godt styresett og sikkerhetssituasjonen, hvilket har skapt heftige diskusjoner, ifølge en av deltakerne i telefonsamtale med undertegnede fra konferansehotellet i Nairobi. Sør-Sudan har store utfordringer knyttet til samtlige av temaene, som er vesentlige å ta tak i dersom landet skal finne veien til varig fred.

Norsk deltakelse

Norges utenriksminister Espen Barth Eide valgte å delta i deler av fredssamtalene i Nairobi i starten av juni. Der understreket han viktigheten av ikke å lage en ny fredsavtale, men å finne bedre måter å implementere gjeldende fredsavtale fra 2018.

I forbindelse med Eides deltakelse ble det gitt et økonomisk bidrag på 5 millioner kroner til prosessen, opplyser UD. 

«Norge har støttet Sør-Sudan i over fem tiår, og sto sentralt i arbeidet fram mot selvstendigheten. Samtidig som vi er skuffet over utviklingen i landet siden da, føler vi et stort historisk ansvar for å bistå det sørsudanske folk i arbeidet for å komme inn på et bedre spor. Jeg kommer til å engasjere meg enda mer i dette framover», sier Barth Eide til undertegnede.

Både Eides deltakelse og pengestøtten bidrar til å legitimere prosessen, som er viktig for at den skal lykkes.

«Vi er forsiktig optimistiske for hva utfallet kan bli av disse samtalene», sier Linken Nymann Berryman, Norges ambassadør til Sør-Sudan. Hun deltok i samtalene sammen med utenriksministeren.

Trenger ny dynamikk

«Ny dynamikk er nødvendig for å avverge en meget farlig utvikling og få prosessen tilbake på sporet. Norge ønsker å bidra til dette, både økonomisk og med vår kompetanse, i nært samarbeid med Troikaen og regionale ledere», forteller Lars Petter Heine, nestsjef ved den norske ambassaden i Juba, til undertegnede.

Han påpeker at tiden er i ferd med å renne ut for fredsavtalen fra 2018 ettersom dialogen mellom partene har stoppet opp og det lenge har vært stillstand i gjennomføringen.

Det er viktig at Kenya har engasjert seg så sterkt, og at også andre regionale ledere støtter initiativet. Fremgang vil være vanskelig uten aktiv støtte fra regionen, ifølge Heine.

Erklæring for fred

Det har vært svært god framdrift i samtalene i Nairobi. Allerede 16. mai skrev partene under på en forpliktelseserklæring for fred. Gjennom denne erklæringen har de forpliktet seg til å støtte tiltak for å få en slutt på kamphandlinger og til å promotere fred.

Siden dette er det blitt gjort ytterligere fremskritt. I starten av juni begynte en å diskutere sammensetningen av regjeringen i Sør-Sudan, og et 70-siders dokument ble sirkulert mellom partene som blant annet inneholder hvordan utestående punkter fra 2018-fredsavtalen kan bli iverksatt. Dette fremskrittet gir håp om at partene kan komme til en løsning.

Forsoning skal være ett av temaene som deltakerne skal ta fatt på fremover, hvilket vil være vesentlig hvis sørsudanerne skal klare å se på hverandre som ett folk, og ikke forskjellige folkegrupper som er fiender. 

Målet med fredsforhandlingene i Nairobi er å stoppe den pågående volden i Sør-Sudan, har den kenyanske fredsmekleren og hovedforhandleren Lazaro Sumbeiywo uttalt.

Frykter å bli pågrepet

Forhandlingene pågår mellom representanter fra regjeringen i Sør-Sudan, sivilt samfunn og opposisjonsgruppene Real SPLM og South Sudan United Front. Disse gruppene er begge en del av South Sudan Opposition Movement Alliance (SSOMA), som totalt består av fem grupperinger.

Men tre av disse grupperingene mangler i samtalene. Den mest profilerte av de manglende deltakerne er Thomas Cirilo Swaka, som leder opposisjonspartiet National Salvation Front (NAS). 

Det skal ha blitt gjort utstrakte forsøk fra Kenyas side for å få Cirilo Swaka til å delta, men han mener sikkerheten hans i Nairobi ikke kan garanteres, ifølge en av deltakerne i fredssamtalene. 

Bekymringene til Cirilo Swaka er ikke grunnløse. Det er gjentatte eksempler på at opposisjonelle sørsudanere er blitt pågrepet i Kenya og ført tilbake til fengsel i hjemlandet.

Thomas Cirilo Swaka deltok i fredssamtalene i Roma, som pågikk fra 2021 til 2023 under ledelse av Sant'Egidio, hvor Real SPLM, South Sudan United Front og representanter fra regjeringen i Sør-Sudan også deltok. Samtalene i Nairobi skal fortsette der det gikk i stå i Roma, og Sant'Egidio gir fremdeles finansiell støtte til prosessen.

Selv om NAS ikke deltar i Nairobi, har talspersonen for NAS, Suba Samuel Manase, gitt ut et stemplet dokument som understreker at partiet støtter SSOMA sin posisjon i samtalene i Nairobi.

Profilerte deltakere

En av de profilerte deltakerne i samtalene er Pagan Amum Okiech, talsperson for Real SPLM, som er en allianse av fem opposisjonsgrupper. Pagan Amum Okiech var tidligere generalsekretær for landets største politiske parti, Sudan People’s Liberation Movement (SPLM). Han har påpekt at samtalene i Nairobi må gå i dybden på de underliggende faktorene i konflikten slik at disse kan løses en gang for alle.

Paul Malong Awan er et annet kjent navn blant deltakerne i fredssamtalene. Han var militærsjef for regjeringen frem til han ble avsatt etter en uoverensstemmelse i 2017. Nå leder han South Sudan United Front.

Tre grupper

Deltakerne i fredsforhandlingene er inndelt i tre grupper som inkluderer elleve ministre for regjeringen i Sør-Sudan, elleve representanter fra opposisjonen som ikke har underskrevet fredsavtalen og elleve representanter fra sivilt samfunn, deriblant religiøse ledere, akademia, ungdomsorganisasjoner og kvinnerettighetsorganisasjoner.

Disse tre gruppene skal ha blitt gitt tilsvarende taletid i plenum og like muligheter til å påvirke prosessen.

Spørsmålet er om en avtale i Nairobi uten tre av grupperingene fra SSOMA vil oppleves bindende for hele befolkningen i Sør-Sudan.

«Jeg håper en avtale i Nairobi vil føre til positiv endring for landet mitt, men det sannsynlige er nok at en går tilbake til status quo etter at en avtale er signert», forteller en av deltakerne.

Mye står på spill

Dersom samtalene lykkes, er det store muligheter for forbedringer for innbyggerne i verdens nyeste land. Regjeringen sliter med å levere grunnleggende tjenester til befolkningen. 

I tillegg til utfordringer som manglende skolegang og helsevesen, matmangel og lokale konflikter, haster det å adressere den nærmest ikke-eksisterende rettssikkerheten i landet, slo FNs menneskerettighetskommissær Carlos Castresana Fernández fast i den årlige rapporten om Sør-Sudan som kom ut i februar.

Områder med mye bortføringer og annen type grove menneskerettighetsforbrytelser har få eller ingen domstoler eller dommere, ifølge rapporten. 

Sør-Sudan er et av verdens mest sårbare land, bare slått av Somalia og Jemen, ifølge den årlige rapporten til Fragile State Index for 2023.

Det gjenstår å se om en eventuell enighet i Nairobi vil føre til bedring i Sør-Sudan. En kan i hvert fall håpe det.

Les mer om Sør-Sudan:

• 

  Valget i Sør-Sudan er utsatt igjen, men hvem skal egentlig betale for det?

• 

  Sør-Sudan utsetter valget – og demokratiet

• 

  Lovendring skaper frykt i Sør-Sudan

• 

  Ett år etter at krigen i Sudan brøt ut, er Sør-Sudan på bristepunktet

• 

  Sør-Sudan: Befolkningen sulter, presidenten skattlegger nødhjelp

• 

  – Risikoen ved å investere i Sør-Sudan var så høy at det egentlig lå utenfor hva vi kunne gjøre

• 

  Sør-Sudan vil trenge FN i lang tid

Sunniva Kvamsdal Sveen

Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.