Forbud mot drivstofflagring i Gaza har skapt store utfordringer med å få ut nødhjelpen

Under den ukeslange våpenhvilen mellom Israel og Hamas kom sårt tiltrengte forsyninger av drivstoff og mat inn til Gazastripen.

Men forbudet mot å lagre drivstoff har skapt utfordringer for organisasjonene med å få hjelpen ut til de som trenger den.

– All bevegelse må koordineres organisasjonene imellom. Alle må dra til samme sted med samme lastebiler for å dele ut nødhjelp, forteller Faris Arouri, direktør for AIDA-nettverket i Jerusalem. 

– Det er uhyre komplisert å jobbe på denne måten.

AIDA (Association of International Development Agencies) er et koordinasjonsorgan for internasjonale nødhjelpsorganisasjoner i Palestina.

Panorama nyheter snakket med Arouri før våpenhvilen ble brutt. Han forklarer at alle humanitære organisasjoner på Gaza får diesel til sine egne generatorer og lastebiler fra UNRWA, men kun en liten del av den totale mengden diesel som er tilgjengelig, tilses NGOer.

Trenger 200 000 liter, får 60 000

– Det humanitære samfunnet trenger 200 000 liter diesel daglig for å holde kritisk sivil infrastruktur i gang, til egne kontorer og til lastebiler med humanitær nødhjelp. Etter forhandlinger gikk Israel med på å supplere 60 000 liter om dagen, også mens krigen raste, men det er mindre enn en tredjedel av det som trengs, sier han.

All bruk av drivstoff må derfor koordineres og planlegges svært nøye, hver dag.

Arouri påpeker at selv om pausen i krigshandlingen lettet tilgangen på diesel noe mens den varte, kompliseres situasjonen av at Israel ikke lenger tillater lagring av drivstoff.

All diesel som føres inn på Gaza-stripen må derfor brukes umiddelbart, noe som legger ytterligere press på hjelpeorganisasjonene til å koordinere seg i mellom og prioritere.

– Hvis vi drar et sted med nødhjelp, kan vi ikke dra andre steder, fortalte Arouri.

Kritisk infrastruktur

Det er ikke bare humanitære organisasjoner som avhenger av diesel. For så godt som all kritisk sivil infrastruktur på Gaza drives av diesel-drevne generatorer.

– Før krigen fikk Gaza strøm fra tre kilder – fra et energiverk inne på Gaza-stripen, strøm importert fra Israel og fra solpaneler. Det finnes en god del solpaneler på Gaza, men de aller fleste av dem er ikke koblet til det kommersielle strømnettet, sier Arouri, som legger til at selve energiverket ble drevet med diesel.

Arouri forklarer at det var daglige strømbrudd på Gaza også før krigen. De fleste institusjoner hadde derfor installert generatorer for å garantere drift også når strømmen ble borte.

Men da krigen startet, var generatorene ikke lenger en garanti.

– Da krigen startet måtte energiverket stenge på grunn av mangelen på diesel, samtidig som Israel sluttet å eksportere strøm til Gaza. All sivil infrastruktur måtte derfor drives av generatorer, som trenger diesel for å fungere, understreker Arouri.

Brønner og kloakkpumper

UNRWA støtter driften av det meste av den sivile infrastrukturen på Gaza-stripen. Organisasjonen lagret også drivstoff. Da krigen startet, begynte UNRWA umiddelbart å rasjonere dieselbruken.

Til tross for det gikk organisasjonen så godt som tom for diesel for omtrent to uker siden. Mangelen på diesel gjorde at nødhjelp ikke ble delt ut fordi det ikke fantes diesel nok til lastebilene. Generatorer som sykehusene bruker for å holde livsviktige apparater i gang, gikk tom.

Også flere avsaltingsfabrikker og vannbrønner ble stengt, det samme gjaldt kloakkpumper og søppelbiler.

Under pausen i krigshandlingene ble det innført rundt 129 000 liter diesel hver dag, opplyser en talsperson for UNRWA i en epost til Panorama Nyheter. Talspersonen sier at de har brukt drivstoffet til distribusjon av mat, sykehusgeneratorer, vann- og sanitetsapparater og annen kritisk infrastruktur sør for Wadi Gaza.

Per 25. november var det ikke tillatt å transportere drivstoff til Nord-Gaza, opplyser organisasjonen.

UNRWA har også klart å holde i gang vannbrønner for å sikre tilgangen på rent drikkevann. I tillegg distribuerer organisasjonen flaskevann i flyktningeleirene i Rafah og Khan Younis og utfører søppeltømming fra de samme områdene.

UNRWA driver også flere av kloakkpumpene på Gazastripen. Organisasjonen understreker at det er helt kritisk at de har tilgang på drivstoff for å unngå at kloakk flyter ut i gatene. 

Nå som våpenhvilen er brutt er Arouri redd de må tilbake til 60 000 liter diesel om dagen pluss 9000 til telekommunikasjon.

– Det er ikke nok i det hele tatt, sier han oppgitt.