12 ting du bør vite om Norges bistand til Palestina

1. Bistand med historiske røtter

Norsk bistand til det palestinske området ble trappet kraftig opp etter de såkalte Oslo-avtalene mellom Israel og Den palestinske frigjøringsorganisasjonen (PLO) i 1993, der Norge spilte en viktig rolle som mekler. 

Norge har siden den gang også ledet den internasjonale giverlandsgruppen som gir bistand til palestinerne. USA, Israel og de største giverne deltar i gruppen på ministernivå. I lederrollen har Norge planlagt, koordinert og mobilisert internasjonal bistand til palestinerne. I fraværet av politiske forhandlinger mellom partene er dette ledervervet trolig blitt Norges mest sentrale rolle.

Ifølge OECDs statistikker var Norge fjerde største bilaterale giver til palestinerne i årene 2020 og 2021 samlet, mens Sverige var nummer seks, skriver bladet Development Today. De tre største bilaterale giverne var Qatar, Tyskland og Japan. USA, som tidligere var viktige, trappet ned sin bistand under Trump-perioden. 

2. Tre sentrale mål for norsk bistand

Norsk bistand til Palestina støtter oppunder rammebetingelsene for en to-statsløsning, bidrar til bedre levekår og til å forsvare palestinernes rettigheter, informerte utenriksminister Anniken Huitfeldt i et svar til Høyres Ingjerd Schou i februar i år.

I Norge har både forskere, journalister og organisasjoner etterlyst en debatt om norsk utviklings- og utenrikspolitikk overfor Palestina/Israel.  «Tostatsløsningen anses å være død, og det er på overtid å tilpasse utenrikspolitikken til fakta på bakken», skrev førsteamanuensis Kjersti G. Berg i en kronikk i Panorama nylig. 

Den norske Midtøsten-forskeren beskrev målene med norsk Palestina-bistand som 1. Å bygge en økonomisk bærekraftig og demokratisk palestinsk stat. 2. Å styrke palestinsk sivilsamfunn. 3. Å støtte grunnleggende behov gjennom humanitær bistand og nødhjelp gjennom FN, særlig støtte til UNRWA.

3. I ti-årsperioden 2013 – 2022 har Norge gitt til sammen 6,4 milliarder kroner i bistand 

Det aller meste – over 60 prosent av pengene til Palestina - gikk via Verdensbanken, FN og andre multilaterale kanaler. Nest største kanal (21 prosent) er norske ikke-statlige hjelpeorganisasjoner. 

Statsinstitusjoner i det palestinske området har mottatt rundt 11 prosent av bistanden (tilsvarende om lag 680 millioner kroner). Dernest kommer internasjonale ikke-statlige organisasjoner (6,3 prosent), offentlig sektor i Norge, samt privat sektor. 

Næringslivet er mottaker av kun 5,4 millioner kroner i tiårsperioden.

4. Tre aktører er de helt dominerende mottakerne av norske penger

Den internasjonale bank for gjenoppbygging og utvikling (IBRD) er klart største mottaker av norsk Palestina-bistand i perioden 2013-2022, og har mottatt 2 milliarder kroner. Den er en del av Verdensbank-systemet. På annenplass er FNs utviklingsprogram (UNDP), og på tredjeplass andre institusjoner i Verdensbanken. 

Disse tre aktørene står til sammen for 2,9 milliarder kroner.

En annen viktig mottaker av norsk Palestina-bistand via multi-systemet er FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger i Midtøsten (UNRWA). Dette er et byrå underlagt FN som arbeider med å bedre forholdene for palestinske flyktninger som bor i Jordan, Libanon, Syria, samt på Vestbredden og på Gazastripen. UNRWA jobber blant annet med å gi flyktningene helsetilbud og skoletjenester. Organisasjonen har mottatt norsk kjernestøtte (relativt frie midler den selv kan prioritere) og støtte til humanitær hjelp.

Verdens helseorganisasjon (WHO), FNs nødhjelpskontor UNOCHA, FNs kontor for prosjekttjenester (UNOPS) og Unicef kommer på de neste plassene blant Norges største bistandspartnere i Palestina. Alle er i FN-systemet.

5. Bistand via erfarne norske organisasjoner 

Norske organisasjoner var også viktige kanaler for bistand til den palestinske befolkningen, men de er og var klart mindre enn FN og Verdensbank-systemet. 

Blant de norske organisasjonene var Flyktninghjelpen, Norsk Folkehjelp og Redd Barna de tre største mottakerne av Palestina-bistand i ti-årsperioden 2013-2022, etterfulgt av helsehjelp-organisasjonen Norwac, Kirkens Nødhjelp og Norges Røde Kors. Pengene går til ulike prosjekter på bakken i Gaza og på Vestbredden. 

Atlas-alliansen (som arbeider for funksjonshemmedes rettigheter), organisasjonen Right to Play, misjonsnettverket Digni og KFUK/KFUM Global har også hatt prosjekter i Palestina.

6. 2013-2022: Milliarder til budsjettstøtte

«Multi-sektor og annet» som er en diverse-kategori (hvorav 2 milliarder kroner i budsjettstøtte til palestinske selvstyremyndigheter på Vestbredden), «Styresett, sivilt samfunn og konfliktforebygging» og nødhjelp var de tre største sektor-formålene for norsk bistand i perioden 2013-2022. 

Multi-sektor betyr bistand til ulike sektorer, inkludert for eksempel forskning, matsikkerhetsprogrammer og katastrofeforebygging. Budsjettstøtte betyr at mottaker står fritt til å prioritere midlene, men står i en dialog med og rapporterer til bistandsgiveren.

Norge har ment at ekstern budsjettstøtte har vært viktig for Den palestinske selvstyremyndigheten, blant annet for å opprettholde tjenestetilbudet på Vestbredden. Giverbidragene fra vestlige land til budsjettstøtte er betraktelig redusert de siste årene. 

7. I 2022 ble det utbetalt i underkant av 668 millioner kroner til Palestina

Regjeringen økte bistanden til palestinerne i 2022, inkludert støtten til UNRWA. Den norske bistanden går både til Den palestinske selvstyremyndighetens institusjoner, prosjekter i internasjonale organisasjoners regi og til det palestinske sivilsamfunnet.

Multilaterale organisasjoner var også her den dominerende bistandskanalen (56 prosent) foran norske ikke-statlige organisasjoner (19 prosent) og offentlig sektor i mottakerlandet (14 prosent). Blant de multilaterale var det dette året Verdensbanken som fikk mest, foran UNDP og IBRD. Etter disse kommer åtte ulike FN-organisasjoner.

Blant de norske organisasjonene var Flyktninghjelpen, Norsk Folkehjelp og Redd Barna de tre største, etterfulgt av Kirkens Nødhjelp, Norges Røde Kors og helsehjelp-organisasjonen Norwac.

8. 2022: Budsjettstøtte, utdanning og helse viktige formål

I 2022 var de tre viktigste sektor-formålene «Multi-sektor og annet» (hvorav 170 millioner kroner i budsjettstøtte), utdanning og «helse og sosial sektor». Deretter kommer «styresett og sivilt samfunn» etterfulgt av nødhjelp. 

Budsjettstøtte er penger som et mottakerlands regjering kan disponere friere enn for eksempel øremerket støtte. 

Mottaker av budsjettstøtten i Palestina er de palestinske selvstyremyndighetene på Vestbredden, et ungt statsapparat med svake statlige institusjoner som Norge har ønsket å styrke.

9. Bistand til Gaza går via FN, ikke Hamas

Det er en markant politisk og administrativ splittelse mellom Hamas-styret i Gaza og den PLO-ledede selvstyreadministrasjonen på Vestbredden. De to gruppene har også i perioder vært i krig mot hverandre.

Norsk budsjettstøtte eller annen bistand har ikke gått til organisasjonen Hamas, som siden 2007 har styrt Gaza. Israel har helt siden den gang hatt en omfattende blokade mot området, med store begrensninger på personers bevegelsesfrihet og hvilke varer som kan sendes inn. 

Norge har gitt støtte til enkeltprogrammer på Gaza via FN-organisasjonen UNRWA der kjernestøtten til organisasjonen har bidratt til å opprettholde tjenestetilbudet for befolkningen. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sa denne uka til avisen Vårt Land at vekslende norske regjeringer har lagt stor vekt på at norsk bistand ikke skal havne i Hamas-administrasjonen.

Sysselsettings- og sosiale programmer, særlig i Gaza, vil fortsatt prioriteres. FNs utviklingsprogram UNDP driver slike programmer. Helsestøtten, inkludert til kreftbehandling for pasienter fra Gaza, planlegges økt. Støtten til beskyttelse og bevaring av naturmiljøet i Gaza planlegges også videreført. Det samme gjelder arbeidet med energisektoren, særlig fornybar energi. 

Det norskstøttede senteret for mental helse i Gaza spilte en viktig rolle i behandlingen av barn med traumatiske opplevelser og psykiske utfordringer i 2022, mener Støre-regjeringen.

10. Det meste av Palestina-bistanden går til Vestbredden

Norge støtter ulike statlige institusjoner knyttet til de palestinske selvstyremyndighetene med hovedsete i byen Ramallah på Vestbredden. 

«Støtten til den sentrale valgkommisjonen i Palestina (CEC) bidro til at et moderne og pålitelig system ble tatt i bruk under avholdelsen av de palestinske lokalvalgene på Vestbredden i desember 2021 og mars 2022», skriver regjeringen i sitt statsbudsjettforslag. Videre heter det at norsk støtte til det palestinske statistikkbyrået (PCBS) var viktig for å sikre byråets uavhengighet. Det påpekes at pålitelig statistikk er viktig for analysearbeid, rådgivning og resultatvurdering, blant annet i lys av den geografiske og politiske/administrative splittelsen mellom Gaza og Vestbredden. 

Det er også gitt støtte til det palestinske folkehelseinstituttet har palestinske myndigheter fått bistand til å bygge opp et registersystem for helsedata.

Norge har bidratt til sosialstøtte- og sysselsettingsprogrammer i regi av Verdensbanken. På Vestbredden var programmet innrettet mot de aller mest sårbare gruppene. I Gaza var målsettingen blant annet at nyutdannede skulle få lettere fotfeste i arbeidsmarkedet. 

11. Kontroversiell bistand

Frp og Israel-venner har i en årrekke vært skeptisk til mye av bistanden til Palestina. Skepsisen har økt ytterligere etter Hamas-angrepet på Israel, der hundrevis av uskyldige sivile også ble henrettet. KrF og Frp ber nå regjeringen om å stanse bistand til palestinske områder. For Frp gjelder det på permanent basis. For KrF gjelder det midlertidig og kun den langsiktige bistanden. Partiet mener det må foretas en gjennomgang av hva norske bistandspenger går til.

12. Mangler evaluering

* Punktet er utdypet og supplert per 27. oktober 2023. *

Det foreligger ingen grundige evalueringer av bistanden til de palestinske områdene og UNRWA. Norads evalueringsavdeling utarbeidet imidlertid i 2017 en studie som oppsummerte eksisterende evalueringskunnskap om denne bistanden.

I 2017 fremmet SV et forslag om en uavhengig evaluering som «skal inneholde en gjennomgang og vurdering av mål, virkemidler og allianser som har blitt brukt siden Oslo-avtalens inngåelse». Forslaget ble nedstemt og bare støttet av SV, skriver avisen Vårt Land. 

Det er imidlertid høyst uvanlig at politiske partier foreslår evalueringer. Slike evalueringer initieres normalt av forvaltningen eller Norads evalueringsavdeling selv. 

Kilder: Norad.no - bistandsresultater / Utenriksdepartementets forslag til statsbudsjett for 2024 / FN-sambandet / Panorama / Vårt Land / Aftenposten