Seige forhandlinger om fred i Sør-Sudan

– Tumaini handler om å gjøre ting annerledes. Dette er vår siste sjanse, mener Cirino Hiteng Ofuho. 

Den tidligere viseutenriksministeren i Sør-Sudan er nå medlem av opposisjonsgruppen som forhandler om en ny fredsavtale for Sør-Sudan.

Siden mai i fjor har forhandlingene pågått i et helt nytt femstjerners hotell i Kenyas hovedstad Nairobi. Norge, som opprinnelig støttet prosessen med fem millioner kroner, er blant giverlandene som siden har uttrykt seg kritisk til den manglende framgangen på det romslige hotellet. 

– Mangler politisk vilje

I en uttalelse fra 30. oktober, fra den såkalte Troikaen, som foruten Norge består av USA og Storbritannia, heter det at «Sør-Sudans ledere har vist at de mangler politisk vilje og har beholdt makten i hendene på en liten elite».

«Det internasjonale samfunnet må være klare på at vi ikke vil støtte status quo som fremmer interessene til de få over velferden til alle i Sør-Sudan», heter det videre.

Målet med forhandlingene i Nairobi er å bryte denne stillstanden. Helt konkret ved å innlemme grupper som ikke har undertegnet den revitaliserte avtalen om løsning av konflikten i Sør-Sudan fra 2018. For opposisjonen handler forhandlingene om å sikre at nettopp denne avtalen nå blir gjennomført.

– Denne avtalen har ikke blitt gjennomført på seks år. De mangler politisk vilje til å gjøre det. Vi forhandler nå for å sikre at dette blir den siste avtalen, at den sikrer den videre veien mot valg, forteller Hiteng.

Blandet gruppe forhandlere

Det er en blandet gruppe sørsudanske opposisjonelle som forhandler i Nairobi. Hiteng selv ble avsatt av president Salva Kiir i juli 2016 da det foreløpig siste krigsutbruddet fant sted i Juba. 

Blant Hitengs allierte i Nairobi, er en av de som antas å ha hovedansvaret for disse kamphandlingene, tidligere hærsjef og general Paul Malong Awan. Malong står på både FN og amerikanerne sanksjonsliste for sin rolle i krigshandlinger i Sør-Sudan. Han er også en av flere generaler i Nairobi som fortsatt har egne opprørsstyrker i bakhånd, skulle forhandlingene gå i stå.

– Vi er alle ledere, men vi har forskjellig utgangspunkt. Noen har militær bakgrunn, og noen av oss er politikere. Et problem er at alle ønsker å beholde sine styrker. Vi trenger å finne et godt rammeverk hvor vi kan avvæpne, sier Hiteng. 

Avvæpning er ett av punktene i den forrige avtalen som ikke er gjennomført. Andre ting som har latt vente på seg er en ny grunnlov, en folketelling som kan muliggjøre et valgmanntall og åpenhet rundt hvordan det hele skal finansieres.

– Det sier seg selv at vi ikke kan holde valg når alle har sine egne militære styrker, sier Hiteng, som mener det står mye på at tilliten mellom partene er så svak. 

– Vi har brukt mye tid på å forklare at vi ikke ønsker en ny avtale, men vi ønsker å få på plass mekanismer som kan sikre at den forrige avtalen blir gjennomført, sier han.

Tilbake til start

Og det har ikke alltid vært like godt mottatt tilbake i Juba. 15. juli 2024 nådde partene et gjennombrudd ved å bli enige om åtte viktige protokoller, som dekker områder som sikkerhet, våpenhvile, humanitær tilgang og konfliktløsning. Men etter sommeren gikk det imidlertid trått. I desember byttet myndighetene rett og slett ut hele forhandlingsteamet.

16. januar ankom Jubas nye sjefforhandler Kuol Manyang Juuk til Nairobi med en ny delegasjon på mer enn 30 personer som alle ble innkvartert på standsmessige hotell i den kenyanske hovedstaden. For øyeblikket er det Kenya som betaler for dette, etter at andre givere har trådt til side.

Siden har partene langsomt forsøkt å bygge ny tillit, og få det nye forhandlingsteamet fra Juba til å se på de åtte protokollene det tidligere var enighet om.

– Vi er tilbake til start, men myndighetene bruker alle slags teknikker for å hale ut prosessen, mener Cirino Hiteng Ofuho.

– Må bygge tillit

I etasjen over de mørke møterommene hovedforhandlingene foregår, har henholdsvis opposisjonen og flere representanter fra sivilsamfunnet, sine grupperom. En av de som brukt mye tid her i det siste er professor Pauline Riek, som er blant Sør-Sudans fremste akademikere. Hun er forsiktig optimist på tross av de mange tapte månedene.

– Det var president Salva Kiir som tok initiativet til forhandlingene her. Han vil bringe hjem familien, som han sa. Så det må vi tro ham på. Husk, vi har en del folk med veldig forskjellige oppfatninger her. Vi har folk med mye ansvar, og noen med mindre ansvar. Det tar tid å bygge tillit, sier Riek.

Riek har, som flere andre deltakere i Nairobi også vært en del av tidligere prosesser, inkludert prosessen som førte fram til Sør-Sudans uavhengighet fra Sudan i 2011.

– Å bygge tillit er bare første steg. Så er det mye annet som er vanskelig, inkludert å gi amnesti til de som har stått bak opprør. Men vi er nødt til å få avtalen fra 2018 tilbake på skinner, og for å få til det, så må vi sikre at myndighetene godtar en ny avtale, sier hun.

Veldig mye lenger enn å bli enig om en agenda, kom ikke partene i denne omgang.

7. februar forlot president Kiirs delegasjon Nairobi. Kenya har forsikret at de fortsetter å ta regningen og forventer at forhandlingene tas opp igjen i slutten av denne måneden. Myndighetsdelegasjonens talsmann Martin Elia Lomuro har ikke gitt noen dato for når delegasjonen forventes å returnere til forhandlingene.