Midtøsten-forsker: – Sjokkerende at vestlige land stanser UNRWA-støtten nå

Tolv land har så langt innstilt støtten til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA). USA var først ute, deretter fulgte land som Canada, Tyskland, Frankrike, Italia, Finland og Storbritannia, men ikke Norge.

Den midlertidige stansen i pengestøtten kom etter at Israel offentliggjorde anklager om at tolv UNRWA-ansatte var innblandet i Hamas-angrepet på Israel 7. oktober.

– Det som sjokkerer meg mest med dette, er at de innstiller hjelpen nå. Dette er en kollektiv avstraffelse av alle palestinerne i Gaza. Hadde de varslet at de vil se på dette når Gaza-krigen er over, hadde det vært greit nok, sier seniorforsker Jørgen Jensehaugen ved fredsforskningsinstituttet Prio til NTB.

Les også:

Fem fakta om FN-organisasjonen UNRWA

Stansen kan få store følger for det humanitære arbeidet på Gazastripen, der mesteparten av befolkningen er drevet på flukt og faren for epidemier og hungersnød er overhengende etter tre og en halv måned med krig.

Over 26.000 palestinere er ifølge lokale helsemyndigheter drept, og over 60.000 såret, hvorav flertallet er kvinner og barn.

– Vanskelig å forstå

– Dette er fryktelig vanskelig å forholde seg til. Det er en irrasjonell, ideologisk reaksjon i den forstand at det er helt rasjonelt at de krever at de som har deltatt i Hamas-angrepet, må stilles til ansvar og straffes. Men det gjør UNRWA. Det er helt åpenbart at dette er ideologisk begrunnet når de sanksjonerer UNRWA i sin helhet, sier han.

UNRWA har allerede sparket de tolv palestinerne som anklages for innblanding i angrepet. FN har også lovet etterforskning og straffeforfølgelse.

Anklagene ble offentliggjort nesten en måned etter at Times of Israel skrev om en hemmeligstemplet rapport som omhandlet hvordan Israel skulle sørge for å presse UNRWA ut av Gazastripen.

Det første skrittet skulle være å sverte UNRWA-ansatte ved å koble dem til Hamas-angrepet.

Les også:  Barth Eide: – Ikke sult barn som følge av syndene til noen få hjelpearbeidere

Like etter ICJ-ordre

Jensehaugen har også merket seg at anklagene ble fremmet få timer etter at Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) ga Israel ordre om å slippe inn humanitær hjelp til Gaza og gjøre alt som står i landets makt til å hindre folkemord på palestinerne.

– Timingen er svært påtakelig. Det er vanskelig å dokumentere, men det framstår som et forsøk på å ta oppmerksomheten bort fra ICJs avgjørelse, sier han.

Flere av landene som nå har satt støtten til UNRWA på pause, hadde før fredagens avgjørelse uttrykt motstand mot at FN-domstolen skulle behandle folkemordsaken mot Israel, som Sør-Afrika har tatt initiativ til.

UNRWA har i alt rundt 30 .000 ansatte, hvorav de fleste selv er palestinske flyktninger. Organisasjonen har ansvaret for å gi både humanitær hjelp og drive skoler og velferdstjenester i flyktningleirer i blant annet Jordan, Libanon, Syria og de okkuperte palestinske områdene. Leirene ble opprettet for hundretusener av palestinere som flyktet da staten Israel ble opprettet i 1948.

-Hyklere i Vesten

Jensehaugen tror ikke at USA og andre vestlige land holder tilbake UNRWA-støtten som et slags forhandlingskort som skal blidgjøre Israel og få landet til å inngå våpenhvile. I så fall vil det vært fullstendig feilslått, mener han.

Samtidig tror han vestlige land taper innflytelse i andre deler av verden på det de nå gjør.

– I det globale sør forsterker dette inntrykket av et hyklersk Vesten. Det minsker vestlige lands makt og innflytelse og gir et sterkt inntrykk av at den normbaserte verden som Vesten hevder å stille seg bak, ikke er universell.

– Det oppfattes som at Vesten er villig til å straffe en befolkning som lider under det som kan være et folkemord. Og det gir rom for aktører som vi ikke synes noe om, som Russland og andre land som kaster seg inn og sier: «Se her!», sier han.

– Ekstrem politisering

Ifølge Jensehaugen har det over tid utviklet seg en ekstrem politisering av bistanden til UNRWA. Og det er ikke bare i Israel at FN-organisasjonen blir uglesett.

– En del sentrale aktører, i land som USA, Tyskland og flere andre EU-land, har et utgangspunkt som gjør at de ikke liker UNRWA. De argumenterer for at den er med på å opprettholde palestinernes flyktningkrav, og at uten UNRWA så ville ikke palestinerne ha holdt fast i ideen om returrett til områdene som i dag utgjør staten Israel, sier Jensehaugen.

Men han mener debatten foregår på feil premisser.

– Det er basert på myter og misforståelser. I henhold til flyktningretten så vil det være FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) som får ansvaret for de palestinske flyktningene hvis UNRWA legges ned.

Kritisk til skolebøker

– For det andre har de kritiske landene en oppfatning av at UNRWA skaper antiisraelske holdninger gjennom skolebøkene sine. Dette hører jeg igjen og igjen. Det er også tatt opp i spørretimen på Stortinget her hjemme. Dette er en problematisk påstand, sier Jensehaugen og viser til at UNRWA alltid må bruke skolebøkene som gjelder i det landet de jobber i.

– Samtidig har UNRWA strenge krav til nøytralitet og bruker masse tid og ressurser på å følge opp sine ansatte for at de ikke skal spre antiisraelske holdninger. De er flinkere til dette enn landene de opererer i, sier Jensehaugen.