FNs nye fremtidspakt: – Savner involvering av sivilsamfunnet 

Verdens ledere ble enige om «Fremtidspakten» søndag. Den er ment å få fart på arbeidet med å nå FNs mål, og å sette i gang reform av internasjonale organisasjoner. 

Men sivilsamfunnet ble ikke involvert i tilstrekkelig grad i prosessen, ifølge ForUM-leder Kathrine Sund-Henriksen. Hun er i New York for å representere sivilsamfunnet under FNs generalforsamling, der det to dager lange Fremtids-toppmøtet nå pågår.

– Vi ser generelt at sivilsamfunnets handlingsrom blir innskrenket også i FN. Stadig flere land er negative til at sivilsamfunnet skal involveres. Man mister da viktige stemmer, spesielt fra de landene der sivilsamfunnet er under press, sier hun.

Savner involvering 

– Sivilsamfunnet har gitt mange innspill til Fremtidspakten, men dette har primært vært i dialog med kun de to tilretteleggerne av prosessen (Tyskland og Namibia red.anm). Det er uvisst hvordan innspillene har blitt behandlet, sier Sund-Henriksen.

Da man jobbet fram mot 2030-agendaen hadde man til forskjell en stor og inkluderende prosess, der det blant annet var møter med sivilsamfunnet én time hver morgen på dager med viktige møter, ifølge ForUM-lederen.

– Er du sikker på at Fremtidspakten hadde blitt bedre om sivilsamfunnet i større grad hadde blitt involvert i prosessen?

– Det endelige resultatet denne gangen hadde ikke nødvendigvis blitt bedre med mer involvering, siden Russland var så vanskelig. Men generelt vet vi at det på mange områder er helt avgjørende å legge til rette for et aktivt og kompetent sivilsamfunn. For eksempel hadde man ikke fått den prosessen man nå har på en skattekonvensjon uten organisasjoner som har jobbet målbevisst for dette i mange år. 

På spørsmål om hvordan sivilsamfunnet kan involveres mer fremover, svarer Sund-Henriksen at FN har et system for involvering som er godt på noen områder, men at det må utvides og styrkes.

– Og for Generalforsamlingen er det for dårlig. Vi skulle ønske Norge kunne ta et mer aktivt ansvar. Som det har blitt referert til mange ganger her i New York, så starter FN-pakten med «we the peoples», ikke «we the governments». 

Samtidig legger hun til at hun er fornøyd med dialogen ForUM har med UD.

– Men det er ikke mange forunt å ha myndigheter som er opptatt av dette. Vi trenger ikke å gå lenger enn til Sverige før vi ser en klar innskrenking av sivilsamfunn-involvering. Når dette nå er en trend globalt, blir det ekstra viktig at FN er en inkluderende arena.

Dramaet som utspilte seg 

Det ble enighet om en pakt søndag. Men det var slett ikke sikkert i forkant. 

– Det endelige dokumentet, med mange handlingspunkter, ble mer konkret enn nullutkastet som kom tidligere i år. Vi hadde likevel ønsket oss et sterkere dokument og en tydeligere retning for hvor verden skal gå. Men dette var det som var mulig med dagens geopolitiske situasjon, sier Sund-Henriksen.

Russland hadde nemlig en rekke innvendinger mot teksten i Fremtidspakten, og krevde sammen med Venezuela, Nicaragua, Iran, Nord-Korea, Belarus og Syria at generalforsamlingen skulle votere over et tillegg til den nye pakten søndag.

– Til tross for at Russland og noen allierte gjorde det de kunne for å stikke kjepper i hjulene, var tilbakemeldingen fra det store flertallet at både prosessen og dokumentet var bra nok, sier ForUM-lederen. 

Kongo, på vegne av Afrika-gruppen, foreslo å avvise Russlands forslag. Det resulterte i at 143 land stemte mot å stemme over forslaget.

Redd Barna positive

– At så mange land har klart å enes om noe, så polarisert som verden har blitt, er positivt, sier Redd Barnas generalsekretær Henriette Westhrin.

Hun mener pakten har et sterkt fredsbudskap.

– Særlig punktet om at alle land må respektere folkeretten og forplikte seg til å løse konflikter «uten trusler om eller bruk av makt» er viktig. Pakten er også tydelig på barn og unges deltakelse i utvikling av politikk, og det er spennende at den oppfordrer til mer kapasitetsbygging av ungdomsorganisasjoner. I tillegg støtter den at alle lands delegasjoner i FN-sammenheng inkluderer en ungdomsplass, forteller Westhrin.

Samtidig bærer pakten preg av å være et kompromiss. Og det er mange områder der budskapet burde vært tydeligere, ifølge Redd Barna-sjefen.

– Barns rettigheter burde hatt en enda tydeligere plass, og vi synes det er uheldig at pakten ikke inneholder en selvstendig del om utdanning og dens betydning for å bygge bærekraftige samfunn.

Som Panorama tidligere har omtalt, sa FNs generalsekretær António Guterres i forkant av Fremtidens toppmøte at «vi ser den tydeligste talen om Sikkerhetsråds-reform på en generasjon». Og i pakten som nå er vedtatt, slås det fast at Sikkerhetsrådet må utvides og bli mer representativt, transparent og effektivt. 

– Pakten tar små, men viktige steg i retning av at mer makt flyttes til land i sør, men her må vi også jobbe videre med forsterket innsats fremover for å sikre forpliktende endringer i dagens skjeve maktbalanse.

Et av de konkrete forslagene som ligger på bordet, er USAs forslag om at to permanente plasser i FNs sikkerhetsråd skal tilhøre afrikanske land.

Utfordringer med implementeringen 

Henriette Weshtrin mener det vil være flere utfordringer med implementeringen.

– Det er også noe av svakheten ved dokumenter som dette. Hvordan sikre at det blir mer enn fagre ord. Pakten er ikke juridisk bindende, og mangler håndhevingsmekanismer.

Suksessen til pakten vil derfor i stor grad avhenge av politisk vilje til å omsette disse forpliktelsene til konkrete handlinger, ifølge Westhrin. 

– Det forventes store investeringer til klima og teknologi, i en tid hvor land ikke engang leverer på sine egne forpliktelser til bistand. 

Land som har økonomiske eller politiske interesser i eksisterende systemer, kan også motsette seg visse aspekter av pakten, og på den måten undergrave deler av avtalen, legger Westhrin til.