Sterke reaksjoner på regjeringens kutt i kvoteflyktninger fra 1000 til 200

Regjeringen la fram sitt forslag til statsbudsjett for 2025 mandag, med flere kutt i bistanden. Målet om å gi én prosent av landets samlede inntekter til bistand nås ikke, og det foreslås å kutte i støtten til utdanning, helse og i antallet kvoteflyktninger som Norge tar imot. 

Det kommer det reaksjoner på, både fra Stortingets talerstol og fra flere av landets bistandsorganisasjoner, som Panorama Nyheter har snakket med.

– Det er uforståelig at Norge vil kutte ytterligere i ordningen for kvoteflyktninger. Dette er mennesker som ikke kan få den helt nødvendige hjelpen og beskyttelsen der de er, sier Anne Bergh, generalsekretær i Røde Kors. 

Kvotesystemet til FN gjør nemlig at flyktninger som ikke tilbys en varig løsning i landet de befinner seg i, kan overføres til et tredje land. Norge tok i 2022 imot 3000 kvoteflyktninger, før dette ble redusert til 2000 i 2023, 1000 i år og nå foreslås det å bare ta imot 200 neste år. 

Lan Marie Berg i Miljøpartiet De Grønne (MDG) kalte regjeringens budsjettforslag skammelig når det gjelder internasjonal solidaritet etter at finansministeren la frem budsjettforslaget mandag, og refererte blant annet til kuttet i antallet kvoteflyktninger. 

Hun fikk støtte fra flere andre politikere, deriblant Kristelig Folkepartis (KrF) Kjell Ingolf Ropstad.

– Det er bedre å ha en hard asylpolitikk, enn å ta få kvoteflyktninger. Å skryte over at man har kommet ned i 200 reagerer jeg på, sa han.

– Skaper et nytt problem

Les også: Dette vil regjeringen bruke bistandsmilliardene på i 2025

Regjeringen begrunner reduksjonen i antallet kvoteflyktninger, nå formelt kalt overføringsflyktninger, med at Norge har tatt imot et historisk høyt antall flyktninger fra Ukraina de siste årene. 

– Det har kommet over 80.000 mennesker fra Ukraina. De skal ha bolig, jobb, opplæring og lære seg norsk. Den store jobben for oss nå, er å lykkes med integreringen og få dem inn i arbeidslivet. Derfor, når vi ser på tallene for dem vi skal ta imot framover, må vi vite at kommunene har kapasitet til å ta dem imot, svarte finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) kritikerne under debatten etter Finanstalen.

– Lager vi utenforskap, skaper vi nye problemer, sa han.

Å finansiere flyktningutgifter i eget land over bistandsbudsjettet er lov, ifølge OECD sitt regelverk. Men Caritas Norge reagerer på hvor mye av bistandsbudsjettet som brukes til dette. 

– Vi er skuffet over at Norge, nok en gang, er nest største mottaker av de norske bistandsmidlene, sier Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i Caritas Norge. 

Til sammen mottar Ukraina og Norge 21,8 prosent av den samlede bistanden i forslaget til neste års budsjett.

– Sender signaler til FN 

Politiske reaksjoner på budsjettforslaget:– Regjeringen svikter verdens fattigste

– Antallet flyktninger og fordrevne med behov for beskyttelse i trygge land som Norge har aldri vært større, samtidig som vår nasjonalinntekt er rekordhøy. Likevel sender regjeringen et signal til resten av verden om at vi ikke lengre vil gi beskyttelse i verdens rikeste og tryggeste land, sier Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland.

Han mener det er urettferdig at fattige land som Libanon og Tsjad bærer en så stor del av byrden, mens «vi skal bruke hundretalls nye milliarder på verdens mest privilegerte folk, oss selv».

– Å fortelle FN at vi bare vil ta imot 200 kvoteflyktninger til Norge er en fornærmelse overfor landene som mottar millioner, sier Egeland. 

FN-sambandets generalsekretær Catharina Bu påpeker at kuttet også er i strid med FNs anbefalinger. 

– Vi er en tydelig støttespiller for FN, men vil ikke her følge anbefalingen fra FNs høykommissær for flyktninger. Det kler oss ikke, sier Bu.

– UNHCR melder om at 2,9 millioner flyktninger har behov for gjenbosetting i 2025 – da er 200 flyktninger ikke engang en dråpe i havet, sier Mads H. Almaas, generalsekretær i NOAS.

– Her håper vi at antallet kvoteflyktninger i det minste ikke blir lavere enn i 2024 etter budsjettforhandlingene, legger han til.

Også Bergh i Røde Kors ber andre partier på Stortinget kommer på banen i de kommende forhandlingene om budsjettet, for å øke antallet.

– Vi ber nå Stortinget øke kvoten for å gi beskyttelse til de mest sårbare flyktningene, som denne ordningen i regi av FN er til for, sier hun.