Dette vil regjeringen bruke bistandsmilliardene på i 2025

Regjeringen foreslår kutt i støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner, og kutt i regionbevilgninger til Afghanistan og Afrika. I tillegg reduseres bistanden til flyktningarbeid i nærområder, menneskerettigheter, utdanning og helse.  Utdanning, som var en satsing under den borgerlige regjeringen, er kuttet for sjette år på rad. 

På pluss-siden foreslås økninger til Ukraina, humanitær bistand, multilaterale finansinstitusjoner, klimatiltak, likestilling og posten «næringsutvikling, matsystemer og fornybar energi».

– Det er et godt budsjett, der vi har vektlagt å møte utfordringene fra Ukraina og Gaza, samtidig som vi svarer på forpliktelsene vi har påtatt oss. Det gjelder for eksempel på klima, matsikkerhet, seksuell og reproduktiv helse og rettigheter og på ulikhet, sier statssekretær Bjørg Sandkjær (Sp) i Utenriksdepartementet. 

Mens utviklingsminister Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim er på en konferanse om bærekraftig utvikling i Hamburg er det hun som kommenterer budsjettforslaget.

Som forklaring på en rekke kuttforslag viser Sandkjær til «prioriteringer» relatert til pågående kriser i verden og ulike internasjonale forpliktelser. Som eksempel på forpliktelser nevner hun statsministerens løfte fra klimakonferansen i 2021 om å øke satsingen på klimabistand fra 7 til 14 milliarder kroner. 

– Deler av dette, klimatilpasning, tas over bistandsbudsjettet, forklarer hun.

Les de politiske reaksjonene på budsjettforslaget: – Regjeringen svikter verdens fattigste

0,92 prosent av BNI 

Mens regjeringen i budsjettforslaget for 2024 foreslo å bruke 0,94 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI) på bistand, foreslås det denne gangen å bruke 0,92 prosent.

Hva er årsaken til at regjeringen ikke tar sikte på å nå målet i regjeringsplattformen om å bruke én prosent av brutto nasjonalinntekt på bistand, spør vi statssekretær Sandkjær.

– Det står fortsatt i budsjettforslaget at vi tar sikte på øke bistanden til én prosent av BNI. I fjor var nivået på 1,09 prosent – som var høyere enn saldert – og vi ligger an til å nå målet også i år.

På vårt spørsmål om ikke løftet fra Hurdal skulle oppfylles i denne  stortingsperioden, viser statssekretæren til at det er bebudet en ny påplusning til Ukraina for i år og at de kommende års planlagte bevilgninger til Ukraina er «gulv, ikke tak». Det er mulig for Stortinget å øke bevilgningene både i revidert og saldert budsjett, påpeker hun.

Flere bistandsorganisasjoner reagerer på at løftet om én prosent av brutto nasjonalinntekt ikke nås og at mye penger skal brukes på tiltak som klimafinansiering og flyktningmottak. 

Hele 4,1 milliarder kroner av det kommende årets budsjett foreslås brukt på flyktningmottak i Norge - en omstridt post som mange i bistandsbransjen og enkelte politikere har ment burde finansieres over andre budsjetter enn internasjonal bistand. 

På spørsmål om kutt i kvoten for FN-flyktninger - fra 1000 til 200 - viser Sandkjær til Justisdepartementet. 

Les også: Kraftige reaksjoner på kutt i kvoteflyktninger

Les mer:

Regjeringen vil øke rammene for støtten til Ukraina til 135 milliarder kroner

Øker støtten til Ukraina

Allerede i 2024 foreslår regjeringen å øke støtten til Ukraina med ytterligere 5 milliarder kroner, noe Stortinget nylig ble informert om. Dermed bidrar Norge med totalt 27 milliarder kroner i 2024. 

Med det nye forslaget vil den sivile støtten for inneværende år økes til 10 milliarder kroner, og den militære støtten til 17 milliarder kroner.

Regjeringen vil også forlenge Nansen-programmet med tre år, til 2030. Den årlige støtten skal være på minst 15 milliarder kroner, i utgangspunktet likt fordelt mellom sivil og militær støtte. Det presiseres samtidig at dette må være fleksibelt, vurdert ut fra Ukrainas egne behov. 

Økt militær støtte vil kunne bidra til blant annet mer luftvern og annet viktig materiell til Ukraina. Den sivile støtten bidrar til å holde Ukraina i gang mens landet forsvarer seg mot Russlands angrep. Norge bidrar blant annet med viktige reparasjoner og investeringer i energiforsyninger som Russland har bombet. 

– Ukraina går en svært krevende vinter i møte med kun 1/3 av energiforsyningen som fungerer. Dette er et land hvor kuldegradene kan bli tosifret. Norge bruker også penger på vannforsyninger, skolegang, helsetjenester, samt humanitært arbeid i de hardest rammede områdene. Denne støtten utgjør en konkret forskjell i ukraineres hverdag, sier utenriksminister Espen Barth Eide i en pressemelding. 

Ukraina er allerede den klart største mottakeren av norsk bistand.