– Ikke denne typen risiko man skal ta med norske bistandsmidler

Panorama har gjennom flere saker satt kritisk søkelys på hvordan nesten 180 millioner bistandskroner over en tiårsperiode er blitt kanalisert gjennom et amerikansk konsulentfirma – Climate Advisers Inc – samt den tilknyttede stiftelsen Climate Advisers Trust.

Mens millionene har strømmet til de amerikanske klimakonsulentene, har kritiske røster i bistandsforvaltningen flere ganger påpekt at lønningene har vært uvanlig høye, at et kommersielt selskap ikke burde motta tilskudd fra Norge, at det har vært uklare målsettinger og at det er blitt stilt spørsmål ved om flere av prosjektene i det hele tatt bør finansieres av bistandspenger.

Under søknadsbehandlingen av det siste prosjektet advarte Norad både mot høye kostnader, svakheter ved prosjektet og mot tette bindinger mellom stiftelsen Climate Advisers Trust og firmaet Climate Advisers. Norad bevilget likevel 75 millioner kroner, etter påtrykk fra Klima- og miljødepartementet.

Prosjektet endte med krangel om millionbeløp og en rekke alvorlige anklager fra Norad mot Climate Advisers Trust. Det mangeårige samarbeidet er nå avsluttet, men firmaet Climate Advisers mottok norske bistandspenger helt til januar i år – via en avtale Klima- og miljødepartementet hadde med miljøorganisasjonen Emergent.

– Likhetstrekk med ILPI-skandalen

Rune Jansen Hagen, professor ved Institutt for økonomi ved Universitetet i Bergen, er kritisk til den norske pengebruken. Hagen poengterer at risiko er et tilbakevendende tema i bistanden og at bistand kan være en «risikosport», men:

– Vanligvis tenker vi da på risikoen for at prosjekter mislykkes på grunn av svak gjennomføringsevne i mottakerlandene eller fordi midlene misbrukes. Men her snakker vi altså om risikoen for å ikke nå frem i det amerikanske rettssystemet, samt for at et kommersielt selskap gjennom internprising får profitt det ikke skulle hatt. Jeg synes ikke det er denne typen risiko man skal ta med norske bistandsmidler, sier han.

Hagen mener at Climate Advisers-saken har flere likhetstrekk med VGs avsløringer i den såkalte ILPI-saken fra 2016. Også den gang handlet saken blant annet om en ideell stiftelse som mottok tilskudd fra norske myndigheter og at tilskuddene så ble brukt til å kjøpe konsulenttjenester fra et «nærstående» kommersielt firma.

– Det er jo grunn til å stille spørsmål om systemet har lært noe av ILPI-skandalen, sier Hagen.

Den amerikanske miljøstiftelsen Climate Advisers Trust fikk blant annet over 20 millionr kroner for å lage en database over firmaer som bidrar til avskoging. Men databasen ble aldri ferdigstilt.

Les hele saken her: Nettverktøy til 20 millioner ble aldri ferdigstilt

Hagen er forundret over at Norad valgte har valgt å bruke kostbare amerikanske konsulenter til arbeidet med å utvikle og etablere en database.

– I forbindelse med krigen i Ukraina finnes det flere eksempler på forskningsinstitusjoner som har opprettet databaser over firmaer som ikke har trukket seg ut av Russland ennå, eller sanksjonene som er innført. Jeg er temmelig sikker på at man kunne funnet et akademisk miljø som ville vært villig til å lage en oversikt over selskaper som bidrar til avskoging – gjerne i samarbeid med organisasjoner som jobber med regnskogsproblematikken – for en brøkdel av summen som CAT har fått uten at de har klart å gjøre jobben.

– Ikke riktig balanse

Per Øyvind Bastøe har lang erfaring både fra Norad – hvor han ledet evalueringsavdelingen – fra flere av utviklingsbankene og fra konsulentbransjen. Nå er han uavhengig rådgiver for blant annet OECD og Europarådet.

Bastøe mener Climate Advisers-saken viser hvor viktig det er å finne den rette balansen mellom en «tradisjonell» måte å jobbe med bistand på, og en mer risikovillig og innovativ tilnærming.

– Den type avtaler og honorarer som beskrives i saken, er helt uakseptabelt, men jeg synes det er viktig å få fram at det ikke betyr at det alltid er feil å bruke eksterne konsulenter. På sitt beste kan de tilføre mye, men utfordringen i utviklingsarbeidet fremover er å finne den rette balansen mellom nytenkning, en viss risiko og forsvarlig forvaltning. I denne saken fant man åpenbart ikke den riktige balansen, sier han.

– Ingen av prosjektene som involverte de amerikanske klimakonsulentene, er blitt sluttevaluert av eksterne konsulenter. Synes du det er overraskende?

– Det ser absolutt ut som om det burde vært gjort flere evalueringer i denne saken. Men dette føyer seg dessverre inn i et mønster hvor man ikke evaluerer nok på prosjektnivå. I tillegg er det begrenset forvaltingskapasitet og detaljkunnskap i systemet. Det settes ofte unge og uerfarne saksbehandlere på kompliserte saker som de ikke har forutsetninger for å forvalte skikkelig, sier Bastøe.

– Mangel på kontroll

– Jeg synes denne saken nok en gang viser at Norge bruker mye penger på tiltak drevet politisk markeringsbehov uten å ha analysert behov, organisering og kapasitet i forvaltingen for pengene man bevilger, sier Jens Claussen.

Han er en av Norges mest erfarne konsulenter og har hatt oppdrag i over 40 land for blant annet Verdensbanken, EU, Asiabanken, FN samt en rekke andre organisasjoner. Claussen, som er samfunnsøkonom, er nå partner i firmaet Think Global.

Claussen sier at han generelt er forundret over at den norske bistandsforvaltningen ikke har mer fokus på risiko for sammenblanding av roller.

– Det har opp gjennom årene vært en god del saker i bistandssystemet hvor personer bevilger penger til aktører de senere jobber for og så går tilbake til forvaltingen igjen når pengene tar slutt. Jeg har selv gjort flere evalueringer hvor det har vært slik sammenblanding av roller, påpeker Claussen. Han viser til at at organisasjoner som blant annet Verdensbanken og Asiabanken gjør veldig grundige analyser av habilitet og risiko.

– I Norge, derimot, er denne type risiko- og habilitetsvurderinger ofte fraværende. Da er det jo kanskje ikke så rart at slike saker stadig dukker opp og tyder vel på at man trenger noen endringer i regelverket, sier han.

Norad-direktør Bård Vegard Solhjell har i forbindelse med denne saken sagt til Panorama at han mener det kan være riktig å ta en viss risiko hvis man kan oppnå gode resultater. Men han understreket samtidig at Norad ikke er fornøyd med resultatene i det siste prosjektet som Climate Advisers Trust fikk støtte til og at Norad vil passe seg vel for å gå inn i lignende samarbeid i fremtiden.

Etterlyset debatt

Tor A. Benjaminsen er professor i internasjonale miljø- og utviklingsstudier ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Han har lenge vært en tydelig kritiker av hele den norske skogsatsingen.

– Jeg synes det er helt utrolig at norske bistandspenger er blitt brukt til å betale de timeprisene det er snakk om her. Men min hovedinnvending mot denne pengebruken handler ikke om dårlig forvaltning og manglende kontroll, men at det er for lite debatt om den norske skogsatsingen generelt, sier Benjaminsen.

Han mener mangelen på debatt skyldes at mange ønsker at det grønne skiftet skal skje så friksjonsfritt som mulig for Norge.

Han mener også at vi vet altfor lite om resultatene av den massive norske skogsatsingen.

– Det er altfor lite data og informasjon om resultatene av pengebruken, både på prosjektnivå og på overordnet nivå, sier Benjaminsen.