Samarbeid endte i millionkrangel

Drøyt fire år etter at Norad innledet et samarbeid med den amerikanske klimastiftelsen Climate Advisers Trust (CAT), er det dårlig stemning mellom de tidligere samarbeidspartnere.

Som strategisk samarbeidspartner over en tiårsperiode har firmaet hans Climate Advisers Inc og CAT-stiftelsen Purvis etablerte i 2017, til sammen mottatt minst 177 millioner kroner fra det norske bistandsbudsjettet.

I perioder har stjernekonsulenten fått betalt godt over 30 000 kroner dagen fra det norske bistandsbudsjettet. Han befant seg etter hvert på flere sider av bordet uten å fortelle om det, mener Norad.

Når status gjøres opp for det siste av en rekke prosjekter de amerikanske klimakonsulentene har vært involvert i, er det vanskelig å peke på resultatene både for regnskogen i fattige land og menneskene som bor der.

Kostnadene er mer iøynefallende. Panorama har sett nærmere på prosjektet som ble kalt «Operation Sunlight», hvor om lag 85 prosent av de knappe 70 millioner kronene Norad ga i støtte, ble brukt på lønninger og innkjøp av konsulenttjenester i USA.

Anklager om avtalebrudd, manglende åpenhet om lønn og utbytte, fakturering for tusenvis av timer hvor tidsbruken ikke kan dokumenteres, forvirrende selskapsstrukturer og millioninnkjøp fra «nærstående» selskaper. Dette er viktige stikkord i en prosess som etter hvert utviklet seg til en konflikt med høy temperatur og trusler om rettssak.

Fra 2018 til 2020 fikk Purvis rundt tolv millioner kroner i lønn for å lede den i all hovedsak Norad-finansierte non-profit-stiftelsen Climate Advisers Trust.

– Dette har vært en alvorlig sak med klare brudd på avtalen fra Climate Advisers Trust. Vi har lært mye og vil tenke oss veldig nøye om før vi på ny går inn i den formen for avtale – hvor et kommersielt selskap har opprettet en non-profit som er vår avtalepartner, sier Norad-direktør Bård Vegar Solhjell.

I 2021 stanset direktoratet alle utbetalinger til Climate Advisers Trust og krevde et millionbeløp tilbakebetalt på grunn «vesentlige brudd på avtalen».

Moderselskapet Climate Advisers Inc (CAI) fortsatte imidlertid å få millioninntekter fra det norske bistandsbudsjettet – via en avtale betalt av Klima- og miljødepartementet (KLD).

Stoltenbergs skogsatsing

Det var i desember 2007 ideen om at norske penger kunne redde verdens regnskoger, ble født. Da lanserte daværende statsminister Jens Stoltenberg Norges største internasjonale klimasatsing noensinne. Norge skulle bruke tre milliarder bistandskroner årlig på å redde regnskog i fattige land.

– Dette kan gi store, raske og billige reduksjoner i utslippene av klimagassene, sa Stoltenberg til VG den gang.

Bare tre dager senere presenterte han Norges strategi på FNs internasjonale klimatoppmøte på Bali.

Ideen var enkel. Regnskogslandene skulle belønnes for å la være å hugge skog. I Norge fikk Stoltenberg raskt politisk oppslutning om ideen. Å betale for reduserte klimautslipp i regnskogland med bistandspenger var langt billigere enn å oppnå tilsvarende resultater gjennom utslippskutt på hjemmebane. Norge kunne framstå som et klimapolitisk foregangsland uten å ta store grep når det gjaldt egen produksjon av olje og gass. Internasjonalt ble det senere beskrevet som «det norske paradokset».

Lars Løvold var på den tiden leder av Regnskogfondet og en av arkitektene bak strategien:

– Klima kom veldig høyt på dagsorden i 2007. Vi så en mulighet, gikk rett på politikerne og fikk gjennomslag. Forslaget vårt var seks milliarder årlig. Vi fikk tre. Det er fortsatt en betydelig sum, sier Løvold til Panorama nyheter.

Tidlig i 2008 ble det etablert et lite team i Klima- og miljødepartementet. Avdelingen fikk forkortelsen KOS – klima- og skoginitiativet.

Men gode intensjoner og tre milliarder norske kroner var ikke nok til å stanse avskogingen. Å få forpliktende og tilstrekkelig støtte fra andre rike land og mektige internasjonale selskaper viste seg vanskelig. KOS-teamet skjønte raskt at det ville være viktig å skape oppslutning om arbeidet for å bevare regnskog. Særlig i USA.

Og det var her klimakonsulenten Nigel Purvis og hans Washington-baserte Climate Advisers Inc (CAI) kom inn i bildet.

Over 30 000 kroner dagen

I 2012 blir Purvis og firmaet hans hyret inn for å gi strategiske råd til teamet som jobber med skogsatsingen i Klima- og miljødepartementet (KLD).

Amerikaneren imponerer med kunnskap og nettverk.

Den Harvard-utdannede juristen Purvis er da heller ingen hvem som helst. Han har en lang og imponerende CV, og har blant annet jobbet med klimaspørsmål på høyt nivå i både Clinton- og Bush-administrasjonen. Han har også vært tilknyttet anerkjente Brookings Institution.

Samme år som samarbeidet mellom KLD og CAI starter, skriver en medarbeider følgende i et notat til daværende miljøvernminister Bård Vegar Solhjell:

«Purvis er et av de lyseste hodene i amerikansk klimapolitikk, og vil ha meget nyttige perspektiver for statsråden både mht amerikansk politikk og Norges muligheter for påvirkning i tiden fremover. Purvis står også sentralt i den gruppen som har hjulpet Klima- og skoginitiativet å utarbeide strategien for økt internasjonal oppslutning om klima- og skogsaken som statsråden har sluttet seg til.»

I flere år deltar Purvis på klimamøter og driver påvirkningsarbeid verden over på Norges regning. Panorama nyheter har fått innsyn i dokumenter som viser at Purvis i 2012, og også senere, hevet timehonorarer på 639 dollar. Valutakursen har variert, men det gir en dagsrate på over 30 000 kroner.

I 2017 fikk han betalt 4800 kroner timen fra det norske bistandsbudsjettett. For en åtte- timers dag tilsvarer det et dagshonorar på 38 000 kroner.

Selv om man tar høyde for at dette også omfatter godtgjørelse for sosiale kostnader som pensjon og annet, er det i bistandssammenheng uvanlig dyrt.

Tidskriftet Development Today har flere ganger om de høye prisene til Climate Advisers i 2016. KLD poengterte den gang at kontrakten CAI hadde med KLD var vunnet ettter åpen andbudskonkurransen som fulgte EUs regler.

«Operation Sunlight»

Våren 2018 får Norad en søknad fra den nyetablerte stiftelsen Climate Advisers Trust (CAT). Stiftelsen søker om over 100 millioner kroner i støtte til et prosjekt som får navnet «Operation Sunlight». Navnet er ikke tilfeldig – sollyset skal bidra til åpenhet og innsyn rundt investeringer som bidrar til avskoging, heter det i søknaden.

CAT ble etablert mot slutten av 2017, altså bare måneder før Norad mottar søknaden. Stiftelsen hadde dermed aldri tidligere hatt ansvar for et prosjekt på størrelse med det de nå søkte om støtte til.

Gitt den harde konkurransen om norske bistandspenger er det uvanlig at Norad oppretter samarbeid med helt nye stiftelser. Men denne søknaden er ikke helt som andre søknader.

Grunnleggeren og sjefen er nemlig stjernekonsulenten Nigel Purvis.

Og selv om Climate Advisers Trust er nyetablert, er altså Purvis og hans kommersielle konsulentselskap Climate Advisers Inc. velkjent for Norad.

Prosjektet CAT i 2018 ber om støtte til, beskrives av Norad som ambisiøst. Stiftelsen vil blant annet utvikle et nettverktøy som gir offentligheten tilgang til oppdatert informasjon om hvilke selskaper som bidrar til avskoging.

Gjennom «strategisk» bruk av amerikansk lovverk, skal CAT også, i samarbeid med lokale organisasjoner i regnskoglandene, presentere saker for påtalemyndigheter i USA. Målet er at myndighetene i USA, basert på sakene CAT legger fram, skal velge å gå etter selskaper og aktører som bidrar til avskoging.

- Fikk ta «bakdøra inn i tilskuddskassa»

Nigel Purvis hadde altså allerede i en årrekke før 2018 levert konsulenttjenester til Norge for minst 35 millioner kroner gjennom sitt kommersielle selskap Climate Advisers Inc (CAI).

Mellom 2013 og 2018 har CAI også en annen type inntekter fra det norske bistandsbudsjettet. Firmaet får rundt 50 millioner kroner i statlige tilskudd fra Norad. Pengene kommer fra en pott som er satt av til sivilsamfunnets arbeid med å hindre avskoging. Slike tilskudd er en form for øremerkede prosjektmidler som det ikke er tillatt å ta ut fortjeneste på for tilskuddsmottaker.

I Norads regelverk for ordningen som CAI flere ganger får tilskudd fra, står det at kommersielle aktører og konsulentfirmaer ikke kan søke.

Kommersielle CAI får likevel tilskudd – indirekte. En kilde beskriver det som at de får ta «bakdøra inn i tilskuddskassa». Det amerikanske konsulentfirmaet søker nemlig sammen med ulike ideelle organisasjoner om støtte. Organisasjonene står som Norads formelle avtalepartnere, men CAI er såkalt «medsøker» eller «partner».

Saksdokumenter vi har fått innsyn i, viser at CAI spilte en sentral rolle i utformingen av flere av søknadene, og at betydelige deler av tilskuddet gikk til å betale høye honorar til Nigel Purvis og hans ansatte.

At et kommersielt konsulentselskap med høyt lønnsnivå får millioninntekter via tilskuddsavtaler, skapte tidlig uenighet mellom Norad og Klima- og miljødepartementet, tidligere også omtalt av Development Today.

Norads juridiske avdeling mente at alle søknadene som involverer Climate Advisers, burde avslås fordi et kommersielt selskap var medsøker.

Departementet fikk imidlertid siste ord, og søknadene ble innvilget. Uenigheten mellom Norad og KLD er tidligere omtalt av Development Today.

Opprettet «non-profit»

Climate Advisers måtte etter dette gå med på å ikke ta ut fortjeneste av tilskuddene, og fra 2016 forlangte Norad også et betydelig kutt i honorarsatsen til Purvis.

Spørsmålet er om Purvis etablerte den ideelle, ikke-kommersielle stiftelsen Climate Advisers Trust i slutten av 2017 for å kunne søke Norad-tilskudd – uten å gå via andre organisasjoner.

Når Panorama kontakter Purvis, bekrefter han dette, men sier han etablerte sin non-profit-del, CAT, etter signal fra Norad om at direktoratet foretrakk å jobbe gjennom ideelle organisasjoner.

– For å være en god samarbeidspartner tilbød Climate Advisers Norad muligheten til å overføre tjenestene de utførte som underleverandør, til en ny ideell stiftelse, Climate Advisers Trust, skriver han i en e-post.

Purvis hevder Norad var klar over at stiftelsen ble opprettet for å kunne motta penger fra dem.

– Norad var enig i dette, vel vitende om at CAT i stor grad var blitt opprettet fordi Norad ønsket en ikke-kommersiell mekanisme for å samarbeide med Climate Advisers, skriver Purvis.

Norad og KLD avviser gjennom sine kommunikasjonsavdelinger å ha oppfordret CAI til å etablere CAT. Men både Norad og KLD sier de gjorde CAI oppmerksom på at det er «utfordringer» knyttet til å gi tilskudd til en kommersiell aktør.

Når så søknaden fra den nyopprettede stiftelsen CAT til prosjektet «Operation Sunlight» ligger på bordet våren 2018, skaper den raskt hodebry i Norad.

Det er liten tvil om at CAT har kompetanse og dyktige folk, Purvis og flere av kollegaene er jo kjent fra tidligere samarbeid med kommersielle CAI. Det er heller ikke noe galt med målene i denne nye søknaden fra CAT. De går ut på å redusere avskoging, påvirke næringsaktører som bidrar til avskoging i fattige land og å arbeide for økt åpenhet om selskaper som bidrar til avskoging. Alt dette samsvarer godt med målene i den norske skogsatsingen.

Dokumenter Panorama har fått tilgang til, viser at Norads fagfolk tidlig mente søknaden inneholdt en rekke svakheter, og at organisasjonsstrukturen var problematisk:

• For tette bånd mellom det kommersielle firmaet og den nyopprettede, ideelle stiftelsen: Nigel Purvis sto oppført som grunnlegger, leder og styremedlem av stiftelsen CAT, og sjef og eier av det kommersielle selskapet CAI som CAT skulle kjøpe tjenester av. Selskap og stiftelse delte kontoradresse i Washington DC, og flere av menneskene som jobbet i konsulentfirmaet CAI, skulle også jobbe for den ideelle stiftelsen CAT.
• Høyt lønnsnivå: Både Norad og KLD bemerket at lønnsnivået, særlig til Purvis, lå langt over det man vanligvis godtar.
• Lite robuste: CAT manglet den finansielle soliditeten direktoratet vanligvis krever, og et tilskudd fra Norad med en maksramme på 75 millioner kroner ville medføre en stor inntektsøkning for CAT.
• Risiko for skjult gevinst: Norads juridiske avdeling advarte også om at å gi tilskudd til et kommersielt selskap innebærer fare for «skjult profitt» knyttet til høye lønninger, internfakturering, konsulentbruk samt «kjøp fra nærstående parter».

Det siste skal bli svært sentralt når samarbeidet mellom Norad og CAT etter hvert utvikler seg til en betent konflikt.

Uenighet mellom Norad og KLD

I dokumentene Panorama har fått innsyn i, tegner det seg et bilde av at skogteamet i KLD i all hovedsak ikke delte bekymringene til Norads fagfolk.

Amerikaneren hadde hatt høy stjerne i departementet i mange år, og tilliten til konsulentene i USA står fortsatt støtt i KLD når søknaden om «Operation Sunlight» behandles.

En av lederne i KOS, eller skogteamet i KLD, har på det tidspunktet også spesielt god kjennskap til konsulentselskapet og lederen Nigel Purvis. Fire år tidligere var han nemlig ansatt hos Purvis i CAI.

Les saken her: Var ansatt i Climate Advisers – leder skogsatsingen i KLD

Mens Norads fagfolk formidler at prosjektet er forbundet med betydelig risiko, noteres det i bevilgningsdokumentet at KLD har «gitt sterke muntlige signaler» om at prosjektet har høy prioritet, og at det haster med å komme i gang.

«Basert på dette er Norad villige til å ta risikoen knyttet til prosjektet», heter det.

Panorama har bedt om et intervju med ledelsen for skogteamet i KLD, blant annet for å få svar på hvorfor en rekke innvendinger fra Norad ved flere anledninger ser ut til å ha blitt satt til side. Departementet vil ikke stille til intervju, men har i stedet valgt å svare skriftlig på våre spørsmål.

«Norad har vist at de har gjort gode vurderinger både før og etter avtaleinngåelse. KLD og Norad gjorde en samlet faglig vurdering av alle søknader som kom inn i de ulike sivilsamfunnsutlysningene, også de Climate Advisers og Climate Advisers Trust var en del av. Risikomomenter knyttet til organisasjon og forvaltning ble vurdert av Norad. Norad gjorde en helhetlig vurdering av søknadene før de ble innvilget.»

Norad-direktør Bård Vegar Solhjell sier det ikke er uvanlig at ulike hensyn vurderes opp mot hverandre.

– Man kan ha et hensyn som går på det forvaltningsmessige og at man skal være helt trygg på at alt er i tråd med regelverket og så videre. Og så har man et annet hensyn som går på at man ønsker å støtte en dyktig aktør som potensielt kan oppnå gode resultater. Jeg mener at det er den type vurderinger som er veid opp mot hverandre her, og det er legitimt at KLD har en klar mening til Norad, sier Solhjell.

Han sier også at i tilfeller der Norad mener noe ikke er forsvarlig, har de et ansvar for å si ifra, og eventuelt da få en instruks fra departementet.

– Burde ikke Norad, som fagetat, sagt nei til «Operation Sunlight» hvor det gjennom hele prosessen fram til avtalen ble inngått, ble pekt på svakheter og høy risiko?

– Jeg har ikke lyst til å være dommer over tidligere avgjørelser. Her valgte man å gå inn i et prosjekt med høyere risiko enn vanlig, og det synes jeg er greit i noen tilfeller for å oppnå resultater, sier Solhjell.

4800 udokumenterte timer

Bekymringer til tross, i slutten av mai 2019 blir avtalene mellom Norad og CAT signert.

To uker senere utbetaler Norad 13,6 millioner kroner til stiftelsen. Pengene skal i all hovedsak gå til lønnskostnader for arbeidet som allerede er lagt ned i prosjektet siden januar, og for de fire neste månedene.

Så, i august, kommer det varsel til styret i CAT fra en tidligere ansatt om at det skal ha skjedd kritikkverdige ting rundt timeføringer i det norskfinansierte prosjektet.

Styret i Climate Advisers Trust, som grunnlegger Nigel Purvis også sitter i, hyrer inn en ekstern revisor til å undersøke påstandene. Revisoren konkluderer med at det ikke er hold i varslerens påstander.

Norads internrevisjon er imidlertid ikke overbevist. De mener revisorrapporten de har mottatt, inneholder flere svakheter, og starter sin egen granskning.

Norad gjør raskt interessante funn. Loggen for timeregistrering i CAT viser blant annet at 4800 timer til en verdi på over 2,3 millioner kroner er blitt ført i timeregistreringssystemet på én og samme dag – av samme person.

Timene tilsvarer nesten tre norske årsverk.

Det er uklart hvem som har gitt ordre om at de ekstra timene skal føres inn. Timene er blitt fordelt på de ansatte uten at de er blitt informert, ifølge Norad. Direktoratet mener CAT ikke kan dokumentere hva disse timene er brukt på.

På spørsmål om timeføringen forklarer Nigel Purvis til Panorama at CAT våren 2019 hadde utskiftninger i personalet som bidro til at timeføringen ikke ble gjort korrekt. Han understreker at det var et kortvarig problem, og at Norad aldri har hevdet at dette ble gjort med vilje eller for vinnings skyld. Han skriver også blant annet at «ingen skade skjedde på prosjektet og at ingen Norad-penger ble brukt på feil måte».

Kjøpte tjenester fra egne firmaer

Mens forholdene rundt faktureringen for de 4800 udokumenterte timene undersøkes høsten 2019, stanser Norad sine utbetalinger til CAT. Direktoratet konkluderer med at det har skjedd «vesentlig brudd på avtalen», og at det er vanskelig å fastslå hvor mange timer CAT egentlig har brukt på prosjektet.

Internrevisjonen slår fast at kontrollen med timeføringen var dårlig, men kan ikke dokumentere at det ble ført feil med vilje.

Norad nøyer seg med å kreve 260 000 kroner tilbake.

Deretter fortsetter imidlertid samarbeidet og utbetalingene. I slutten av 2019 og på våren 2020 betaler Norad ut ytterligere 48 millioner kroner til CAT.

Men så, i mars 2020, dukker det opp nye problemer.

En saksbehandler i Norad oppdager at Nigel Purvis står oppført som grunnlegger og direktør av et firma som CAT har inngått en avtale med om kjøp av konsulenttjenester for nærmere 20 millioner kroner.

Det dreier seg om firmaet Concordian, som ble registrert i skatteparadiset Delaware tidlig i 2018, omtrent på samme tid som CAT søkte Norad om støtte til «Operation Sunlight».

Norad mener de ikke er blitt informert av CAT om at Purvis har økonomiske interesser i dette firmaet. Det er i tilfelle et klart brudd på avtalen med Norad.

Internrevisjon: Målet trolig profitt

Nå lyser varsellampene for alvor i Norad, og i desember 2020 engasjerer direktoratet revisorfirmaet BDO for å granske Climate Advisers Trust sin bruk av de norske bistandsmillionene.

Fire måneder senere er konklusjonen klar. BDO peker på en rekke kritikkverdige forhold.

Internrevisjonen i Norad er svært kritisk og oppsummerer sitt syn på innkjøp fra Concordian slik:

«Ettersom det ikke var ansatte i selskapet, at selskapet er relativt nyetablert og at Concordian heller ikke var det rimeligste alternativet, stiller varslingsteamet spørsmålstegn ved realitetene bak og om gyldigheten av tildelingen til Concordian. Mye tyder på at tildelingen er gjennomført med formål om å ta ut profitt på tjenestene som er levert. Norad har uansett ikke vært informert om at Nigel Purvis er eier av selskapet, noe som er brudd på vilkårene (…).»

Purvis avviser at Concordian ble opprettet for å ta ut fortjeneste fra tilskuddet til Climate Advisers Trust.

– Det er en beskyldning jeg aldri har fått av Norad, sier han til Panorama.

Purvis viser til at det var styret i Climate Advisers Trust, hvor han også selv sitter, som tok beslutningen om å kjøpe konsulenttjenester av Concordian LLC, da de hadde gitt det beste tilbudet. Purvis sier han trakk seg ut av tildelingsprosessen i styret både til CAI og Concordian fordi han hadde økonomiske interesser i begge firmaene.

BDO-rapporten bekrefter også dette. Ifølge Purvis og styrelederen i CAT var anbudsprosessen åpen og etter reglene.

– Concordian ble grunnlagt av en håndfull mennesker, inkludert meg. Jeg var ikke en del av Concordians ledergruppe. Jeg var aldri ansatt i Concordian, og jeg hadde ikke tilsyn med arbeidet. Jeg var en investor, forklarer Purvis.

I tillegg til anskaffelsen fra Concordian mente revisorene fra BDO at CAT hadde gjort en overpriset anskaffelse på i alt 800 000 amerikanske dollar fra det Purvis-eide selskapet CAI. Det tilsvarer knappe åtte millioner kroner med dagens kurs. Merkostnaden ble anslått til rundt 217 000 dollar, eller om lag 2,1 millioner kroner, hele 53 prosent over prisen til neste tilbyder i anbudsrunden.

Også dette har CATs styreleder avvist i dialogen med Norad. Det samme gjør Purvis:

– Jeg kjenner saken bare fra CATs informasjon til Norad. Det var en åpen anbudsprosess helt etter reglene. CAI var den mest erfarne, kompetente tilbyderen og var heller ikke dyrere enn nest beste tilbyder. Norad har misforstått både prosessen og kostnadene, skriver han.

Norads internrevisjon konkluderer slik i saken:

«Gransking har avdekket at styret i CAT ved to anledninger har tildelt større kontrakter til nærstående konsulentselskaper. CEO (Purvis, red.anm.) hadde i tillegg til eierskap i CAI også etablert ytterligere et konsulentselskap uten at Norad var orientert om dette. Ved at avtalen innebærer samarbeid med nærstående for-profit selskaper, muliggjør dette at det kan tas ut fortjeneste på timene og tjenesteleveransen.»

Norad er også kritisk til at Climate Advisers Trust gjorde store innkjøp av regnskaps- og økonomitjenester uten av det det på forhånd ble avklart med Norad.

Ifølge Norad økte kostnadene fra 1500 dollar i måneden i 2019 til 43 000 dollar i måneden i 2020. Stiftelsen og selskapet CAI hadde i en periode delt på utgiftene til regnskap- og økonomitjenester, men etter at CAT fikk penger fra Norad, økte stiftelsens andel av kostnadene kraftig.

I tillegg mener Norad det fortsatt har vært uregelmessigheter knyttet til timeføring i CAT og at private lån fra Purvis til CAT til over markedsrente forsterker inntrykket av svak internkontroll.

Styret i CAT innrømmer at Norad burde vært konsultert før anskaffelsen av økonomi- og regnskapstjenester ble gjort.

Samtidig avviser CAT at det ble gitt private lån over markedsrenten. De beskriver det som at Purvis avsto fra lønn i 2018, men som han da senere fikk etterbetalt.

Styret er også uenig i Norads oppfatning av at det har vært flere uregelmessigheter knyttet til timeføring. I 2021 skriver de til Norad at CAT «trofast har fulgt prosedyrene», som ble forbedret etter saken med 4 800 udokumenterte timer i 2019.

Vil ikke levere regnskap

Norads intenrevisjon mener det er skjedd flere «vesentlige brudd» på avtalen, men at de ikke kan «konkludere med misligheter» – altså at man ikke kan fastslå at dette har skjedd med vilje for å oppnå fordeler.

Norads gransker skriver imidlertid også følgende:

«Manglende åpenhet rundt (sladdet) finansielle disposisjoner har begrenset varslingsteamets muligheter til å kontrollere CATs påstand om at det er tatt ut urettmessige fortjeneste fra CAT til de kommersielle aktørene. Varslingsteamets vurdering er derfor basert på den informasjonen som har vært tilgjengelig.»

Hvor stor andel av de norske bistandsmillionene Purvis eventuelt har tatt ut som fortjeneste og lønn gjennom selskapene CAI og Concordian, er vanskelig å si. Concordian ble registrert i Delaware, en delstat med liberale skatteregler. Norad har flere ganger etterspurt regnskapet til de to selskapene uten å få det.

Ifølge Norad er dette et klart brudd på avtalen. CAT er uenig.

Purvis hevder det er uvanlig at givere ber om slik informasjon fra private selskaper.

– Climate Advisers er et privateid selskap og vi har aldri delt finansiell informasjon med givere. Hadde vi gitt Norad informasjonen de ba om, ville det skapt en presedens som vi da måtte følge med andre givere også. Vi hadde ingenting å skjule, det var en prinsippsak, sier han.

CAT har flere ganger avvist at Norad ikke ble informert om at Purvis hadde økonomiske interesser i Concordian.

Purvis understreker overfor Panorama at han ikke deltok i styrediskusjonene om CATs innkjøp fra Concordian, noe som støttes av CATs styrereferater, da det ville medført interessekonflikt.

– Det jeg vet, er at Norad godkjente innkjøpet og at CAT ga Norad alle muligheter til å ta opp eventuelle problemer, uklarheter eller be om mer informasjon. Norad fulgte dette innkjøpet nøye, de visste at det var mulige interessekonflikter. Alt tyder på at de kjente til eierforholdene i Concordian. Hvis de ikke gjorde det, er det Norads ansvar, ikke CATs eller mitt, skriver Purvis.

Han opplyser at selskapet Concordian er avviklet.

Tolv millioner i lønn

Men om Purvis ikke vil oppgi hva han har tjent og tatt ut i fortjeneste i de kommersielle selskapene CAI og Concordian, så er bildet klarere når det gjelder hva han har tjent som sjef for den ideelle stiftelsen CAT.

Da avtalen med CAT ble inngått, krevde Norad at Purvis kunne tjene maks 300 000 dollar i året finansiert av den norske støtten.

Av informasjon CAT har levert til amerikanske myndigheter og til Norad, fremgår det imidlertid at Nigel Purvis fra 2018 til 2020 fikk betalt over 1,2 millioner dollar i lønn fra stiftelsen han etablerte i 2017.

Det tilsvarer knappe tolv millioner kroner med dagens kurs.

I tillegg står det oppført rundt 1,7 millioner kroner som annen godtgjørelse i 2018, samt knappe 900 000 kroner i helse- og pensjonsgodtgjørelse i 2019 og 2020.

I løpet av denne treårsperioden kom over 90 prosent av inntektene til CAT fra det norske bistandsbudsjettet.

Purvis skriver til Panorama at styret i CAT «for flere år siden fastsatte min kompensasjon til 450 000 dollar i året, pluss vanlige godtgjørelser». Han avviser at kompensasjonen han fikk fra CAT, var høyere enn det som var avtalt med Norad.

Purvis skriver også at deler av godtgjørelsen han fikk fra stiftelsen, ble betalt av CAI, og at det som står oppført som en godtgjørelse på rundt 1,7 millioner kroner, var penger CAT skyldte ham fordi han avsto fra lønn i 2018.

Men eventuell dokumentasjon som underbygger disse påstandene, har han ikke delt.

Purvis viser også til at lønnsnivået i «non-profit»-sektoren i USA tradisjonelt er høyere enn i Europa, og at hans lønn og godtgjørelse ikke er spesielt høy med tanke på «hans erfaring og kompetanse».

Krevde millionbeløp tilbake

Dokumenter vi har fått innsyn i, viser en stadig mer anstrengt dialog mellom Norad og CAT. I juni 2021 krever Norad rundt 3,4 millioner kroner tilbakebetalt, med begrunnelse i det direktoratet mener er «vesentlige brudd» på avtalen.

Norad-direktør Bård Vegar Solhjell sier mangelen på åpenhet har gjort saken krevende.

– Det er helt klart uheldig. Vi forventer at våre partnere gir oss den type informasjon når vi etterspør den. Det er bestemte vilkår for å få norske bistandsmidler, og Norad er en statlig aktør med spesielt strenge krav til hvordan vi bruker penger. Vi forventer at våre partnere aksepterer dette. Utfordringene med å følge pengestrømmene i denne saken har vært betydelig på grunn av manglende åpenhet. Det er svært problematisk, sier han.

Norad valgte i fjor vår å redusere kravet sitt kraftig – fra 3,4 millioner til 1,4 millioner kroner.

Men CAT avviste også dette reduserte kravet og hevdet stiftelsen ikke hadde penger til å betale.

Norad svarte med å høyne kravet til 2,7 millioner kroner.

Direktoratet truet også med rettslige skritt og gjorde det klart at de, i tråd med avtalen, ville holde Purvis sitt konsulentselskap CAI og CAT felles ansvarlig for tilbakebetaling dersom CAT ikke kunne betale.

Etter dette ble partene raskt enige om at CAI skulle tilbakebetale 1,4 millioner kroner, noe firmaet gjorde i slutten av mars.

– Hvorfor valgte Norad å senke kravet sitt når direktoratet mener det har skjedd mye kritikkverdig?

– Det dreier seg om interne vurderinger som jeg ikke vil gå inn på. Det opprinnelige kravet besto av en rekke elementer. På et tidspunkt opplevde vi at det var viktig at vi fikk igjen det vi er helt sikre på ikke var brukt etter avtalen, sier Norad-sjef Bård Vegar Solhjell.

– Var det noen gang aktuelt å ta saken til retten?

– Terskelen for at Norad skal gå til retten for et krav, er veldig høy, og jeg synes avdekkingen av saken, at vi lærer av den og at vi fikk igjen de pengene vi var helt sikre på at vi skulle ha, var det viktigste, svarer han.

– Vært en belastning

CAI-sjef Purvis, som også ledet CAT i den perioden stiftelsen fikk tilskudd fra Norad, avviser Norads anklager om avtalebrudd. Han understreker at summen som ble betalt tilbake, utgjorde en svært liten del av det totale tilskuddet. Purvis mener saken i all hovedsak skyldes misforståelser og feil fra Norads side. Han sier at selv om noen ting sikkert kunne vært gjort bedre, så er CAT stolte av arbeidet stiftelsen gjorde for Norad.

– Vi er sikre på at vi håndterte tilskuddsmidlene på en forsvarlig måte - i tråd med avtalen med Norad og til det beste for prosjektet. Vi har gjennom mange år vært kjent for integritet og resultater. Norads håndtering av denne saken har vært en belastning, skriver han.

Purvis mener Norads håndtering er kritikkverdig:

– Det virker som om Norads høyre hånd ikke har visst hva den venstre har holdt på med. Det har stadig kommet nye folk på saken som ikke har kjent prosjektet eller forhistorien. Når vi, som en svært kompetent organisasjon fra «nord», opplever det slik, kan man virkelig spørre seg om hvordan det er å samarbeide med Norad for en del av organisasjonene i «sør», skriver Purvis.

– Hvorfor betalte CAI tilbake 1,4 millioner kroner på vegne av CAT dersom man mener kravet baserer seg på feil?

– Vi har samarbeidet med Norad i mange år og hatt en god relasjon. Det var viktig å finne en løsning og det var en investering i en bedre relasjon på lang sikt, svarer Purvis på telefon fra Washington DC.

Uklare resultater

CAT leverte en fyldig resultatrapport etter at «Operation Sunlight» ble avsluttet. Den konkluderer med at prosjektet var vellykket og at målene for prosjektet i all hovedsak ble nådd. Purvis gjentar budskapet overfor oss:

– Norad har selv konkludert med at prosjektet var en suksess, sier han.

Norads oppsummering er mer nøktern. Ifølge direktoratet ble flere av målene nådd i løpet av prosjektperioden. Blant annet gikk avskogingen i de aktuelle landene ned, men Norad mener det er vanskelig å koble det direkte til det norskfinansierte arbeidet utført av Nigel Purvis og teamet hans.

Norads direktør mener klimastiftelsen i USA ikke har levert som forventet.

– Dette prosjektet har etter Norads vurderinger ikke oppnådd forventede resultater. I en overordnet vurdering av resultatoppnåelsen i prosjektet kommer det fram at det er betydelige spørsmål knyttet til i hvilken grad aktivitetene i prosjektet faktisk har bidratt til resultatene. Konklusjonen er at prosjektet ikke har levert i tråd med forventningene.

Nettverktøyet som skulle tilgjengeliggjøre informasjon om aktører som bidrar til avskoging, ble aldri ferdigstilt. Men det kostet likevel norske skattebetalere over 20 millioner kroner.

Les saken her: Norad betalte 20 millioner for nettverktøy som aldri ble ferdigstilt

Den strategiske bruken av amerikansk lovverk, som Norad finansierte med rundt 14 millioner kroner, og som skulle få USAs påtalemyndigheter til å gå etter aktører som stod bak avskoging, resulterte ikke i en eneste sak i rettsapparatet.

Stiftelsen CAT søkte om 60 nye millioner i tilskudd fra Norad for perioden 2021-2025. Direktoratet avslo søknaden med følgende begrunnelse:

«CATs manglende transparens og vilje til å dele informasjon gjør at risikonivået er for høyt til at Norad ønsker å støtte prosjektet gjennom en ny bevilgning.»

I Norads datasystem står det nå en rød varseltrekant ved navnet «Climate Advisers Trust». «Ta kontakt med sentral kontrollenhet i Utenriksdepartementet», står det ved varseltrekanten.

Men selv etter at Norad stanset alle utbetalinger, fortsatte konsulentselskapet Climate Advisers å få millioninntekter fra det norske bistandsbudsjettet.

Klima- og miljødepartementet finansierte i slutten av 2020 en toårig avtale hvor non-profit-organisasjonen Emergent kjøpte konsulenttjenester fra kommersielle Climate Advisers for knappe 2,8 millioner kroner. Avtalen løp ut januar i år.