Byråkraten: Én tredjedel av landet var under vann da Anja Myrtveit flyttet til Pakistan

– Som statsviter tenker jeg at et solid byråkrati er en forutsetning for en velfungerende stat. For mange land som mottar bistand er det jo nettopp fraværet av en «kjedelig», men solid offentlig forvaltning som hindrer utvikling. Så jobben er viktig, og så kan jeg jo heller drive med fallskjermhopping utenfor arbeidstiden, sier Anja Myrtveit.

I jobben som ambassadesekretær ved ambassaden i Pakistans hovedstad Islamabad, forvalter Myrtveit 64 millioner kroner til arbeid for likestilling, rettigheter, matsikkerhet og utdanning i Pakistan. Men hun har også fulgt opp norsk nødhjelp til Pakistan. For samtidig som hun flyttet til Islamabad og begynte i jobben i august 2022, ble Pakistan rammet av katastrofeflommen, som la én tredjedel av landet under vann og tok minst 1700 menneskeliv.

Hvordan starter du dagen?

Med svart kaffe og gamle norske nyheter. Siden Pakistan ligger tre timer foran Norge får jeg nemlig stort sett programmer i reprise og nattlige nyhetssendinger når alarmen går klokken 06.00 og P2 slås på. Nå i sommerhalvåret kan temperaturen her i Islamabad fort komme opp i over 40 plussgrader, som gjør det uutholdelig å trene på dagtid, så da prøver jeg heller å få til en tidlig løpetur, en boksetime eller en tur i fjellene før jobb. Deretter kjører jeg til kontoret og er stort sett på plass til klokken 08.00 for den første epost- og avisrunden. Og en ny runde med kaffe.

Hva er det beste med jobben din?

At jeg får jobbe med det som engasjerer meg aller mest, nemlig menneskerettigheter, likestilling og inkludering av marginaliserte grupper. Her i Pakistan inkluderer marginaliserte grupper blant annet kvinner, transpersoner, religiøse minoriteter, urfolk og personer med nedsatt funksjonsevne.

Og hva liker du minst?

Mye av arbeidet jeg gjør er langsiktig, og jeg får derfor ikke nødvendigvis se resultatene av arbeidet jeg er med på mens jeg har stillingen. En annen ting som også har vist seg å være en sentral arbeidsoppgave i denne stillingen er å avduke planketter i forbindelse med prosjektlanseringer og ulike store, men (som oftest) små, markeringer. På den korte tiden jeg har vært i landet har jeg avduket flere planketter enn jeg noen sinne hadde trodd jeg skulle gjøre i løpet av et helt liv. Det synes jeg ofte er en litt snodig seanse som jeg tenker jeg godt kunne vært foruten.

Hvor ofte tenker du på at det er skattebetalernes penger du forvalter?

Det tenker jeg på nesten hver dag. Det er ikke mangel på gode prosjekter som har potensial til å gjøre en stor forskjell for folk, men som byråkrat må jeg vurdere hva som er best bruk av pengene, på en mest mulig effektiv måte og som samtidig er i tråd med både mottakerens og norske prioriteringer. Et viktig spørsmål når man vurderer nye prosjekter er derfor nettopp om disse midlene kunne blitt brukt bedre et annet sted.

«Byråkrati», «byråkrat» og at noe er «byråkratisk» er nærmest blitt skjellsord i Norge. Byråkrater blir ofte beskyldt for å være trauste og kjedelige. Er de det?

Nå er ikke jeg noen adrenalinjunkie, og fallskjermhopping inngår ikke blant arbeidsoppgavene, men traust og kjedelig er de siste ordene jeg ville brukt for å beskrive arbeidshverdagen som utsendt byråkrat i diplomatiet. Ingen dager er like. I høst besøkte jeg flere av de hardt flomrammede områdene og hardt berørte familiene, for å følge opp norsk nødhjelp. Disse sterke møtene med mennesker som har mistet familiemedlemmer, eiendeler og inntektsgrunnlaget er møter jeg aldri vil glemme.

Som statsviter tenker jeg at et solid byråkrati, med kompetente byråkrater som forvalter skattepengene våre på en god måte, er en forutsetning for en velfungerende stat. For mange land som mottar bistand er det jo nettopp fraværet av en «kjedelig», men solid offentlig forvaltning som hindrer utvikling. Så jobben er viktig, og så kan jeg jo heller drive med fallskjermhopping utenfor arbeidstiden.

Er du stolt over å være byråkrat?

Selvfølgelig! Det er et privilegium å få lov til å bidra med å forvalte norske bistandsmidler og følge opp prosjekter med våre partnere, enkelte som Norge gjennom vår ambassade i Pakistan har hatt over flere tiår.

Hvis du ikke hadde vært byråkrat – hva er drømmejobben?

Tja, det er jo lett å tenke seg noe innenfor samme felt, som for eksempel å jobbe for en sivilsamfunnsorganisasjon eller for et FN-kontor. Om jeg derimot skulle tenke meg noe helt annet, så tror jeg at jeg også kunne likt å gjøre noe mer praktisk og konkret som gir umiddelbare og synlige resultater, for eksempel som skredder, gartner eller møbelsnekker.

På tampen: Hva er dine beste lesetips?

På jobb går det mest i faglige rapporter, artikler, strategier og så videre, men på fritiden er det biografier og skjønnlitteratur som gjelder. Nå i sommer leser jeg boken «Frihetens øyeblikk» av Abida Raja. Det er en utrolig sterk og personlig beretning om kvinnefrigjøring som jeg kan anbefale på det varmeste til de som ønsker et innblikk i hvordan blant annet sosial kontroll, æreskultur og kvinneundertrykkelse kan ta form. Også høyst relevant for meg som jobber i et land hvor dette dessverre er svært aktuelle problemstillinger og hverdagen for millioner av kvinner og jenter.