Uventet usikker valgseier for Lula med store konsekvenser for verden

• Dette er en kronikk. Meninger i teksten er skribentens egne.

Benedicte Bull

Latinamerikakjenner og professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo

Etter at meningsmålingene hadde gitt Lula et opptil 15 prosentpoengs forsprang på Bolsonaro i gårsdagens presidentvalg i Brasil, og mange spådde en Lula-seier i første valgomgang, ble resultatet et langt mer knepent 48,4 prosent til Lula mot Bolsonaros 43,3 prosent.

Det betyr at det blir en andre valgomgang 30. oktober.

Selv om Lula ble snytt for seieren i første runde, er den store taperen i dette valget meningsmålerne. Det manglet ikke på advarsler mot å tro for mye på meningsmålingene, men få hadde trodd at de skulle ta så unisont feil.

Ikke bare fikk Bolsonaro langt flere av stemmene enn forutsagt, hans kandidat vant også overraskende stort i kampen om guvernørjobben i den mest folkerike delstaten São Paulo, og i flere andre stater. Og det samtidige kongressvalget og senatsvalget resulterte i to konservative forsamlinger, der Bolsonaro sitt parti gjorde det sterkt, og ytre høyre har styrket seg i forhold til mer moderate høyrekrefter.

Brasil er blitt et land der en bred sentrum-venstrefront ledet an av Lula, står mot ytre høyrekrefter ledet an av Bolsonaro.

Usikkerhet om andreomgang

Mange kommer til å jobbe med å finne årsaker til overraskelsen. Men noe er allerede klart.

Hjemmesitter-gruppen ble større enn på lenge. Over 20 prosent lot være å stemme, på tross av at valgdeltakelse er obligatorisk.

Det har oftest gått ut over Lula sitt parti som har sin sterkeste base blant Brasils fattige – og særlig i det fattige og grisgrendte nordøst. Men viktigst er det nok at det finnes en stor gruppe Bolsonaro-tilhengere som ikke meningsmålinger fanger opp, som det var med Trump-velgere i USA i 2016.

Det som gjør utfallet av andre omgang så usikkert er ikke bare at det er uklart hvor stemmene til nummer tre og fire på lista vil gå.

Den kvinnelige nykommeren og utfordreren Simone Tebet fikk 4,2 prosent mens ringreven Ciro Gomez fikk skarve 3 prosent og dermed vel ser mot slutten av sin politiske karriere.

Det er ikke gitt hvor noen av disse stemmene vil havne, eller hva de rundt 10 prosent som stemte blankt eller ugyldig vil gjøre. Men det vi vet fra tidligere er at om meningsmålingene bare sånn delvis klarer å forutsi hva som skjer i første omgang i Brasil, har de vært mye dårligere til å forutsi hva som vil skje i en simulert andre omgang. Med andre ord kan det skje veldig mye i løpet av de neste 30 dagene.

Med et såpass knepent nederlag i første runde øker også sjansene for at Bolsonaro kommer til å bestride et valgnederlag i andre runde som han flere ganger har sagt han vil gjøre.

Å bestride resultatet i første omgang ville innebære at han også ville måtte bestride resultatet i kongress- og senats -, og guvernørvalget. I andre valgomgang vil det bare dreie seg om presidentvalget, samt andre runde i 12 av 27 guvernørvalg.

Samtidig har nå Bolsonaro fått bevist at meningsmålinger ikke er til å stole på, som han har hevdet lenge.

Det kan gjøre det enda litt lettere for ham å bestride et valgnederlag i andre omgang, selv om det altså skulle stemme med meningsmålingene.

En spent måned

Det som er sikkert er at Brasil går en spent måned i møte.

Selve valgdagen forløp relativt rolig, men opptakten var preget av voldsepisoder, først og fremst fra Bolsonaro-tilhengere mot Lula-supportere. I løpet av Bolsonaros fire år ved makten har antall våpen i omløp i Brasil tredoblet seg, under oppfordringer fra presidenten til bevæpning.

Det har ikke bare ført til økning i kriminell vold, men også politisk vold, og den kan tilta når konkurransen drar seg til fremover mot valgdagen. Om da Bolsonaro går på et knepent tap og nekter å godta det, kan omfattende voldsepisoder i verste fall føre til at man kaller på de militære for å gripe inn.

Konteksten for valget er en økonomisk situasjon med høy prisstigning og arbeidsløshet, både som følge av pandemien som ble elendig håndtert av Bolsonaro, og resulterte i over 600 000 døde, og som følge av verdenssituasjonen med økende inflasjon og finansiell usikkerhet.

Kinas økonomiske nedtur har også mye å si for Brasil. Nye tall viser at 33 millioner brasilianere opplever sult, og at 122 millioner står overfor «matusikkerhet».

Det er dramatisk i et av verdens viktigste jordbruksland.

Vanskelig forhold til Norge

Mye står med andre ord på spill i Brasil, men det gjør det også for verden for øvrig.

Det offisielle Norge har de siste årene hatt to hovedinteresser i Brasil: Å bidra til å hindre avskoging i Amazonas, og å styrke norsk næringsliv.

Etter at Bolsonaro i brøt reglene i avtalen for Amazonas-fondet i 2019, la Norge samarbeidet på is, og flere milliarder som skulle gått til å premiere brasilianerne for regnskogbevaring, og finansiere bærekraftige prosjekt, ble stående på bok. Avskogingen har økt i rekordfart, mens verdens øyne har vært på Ukraina-krigen og tørke i Europa.

Mens Amazonas er blitt glohett, har Norge, som mange andre land, støtt Bolsonaro ut i den diplomatiske kulden.

Nå avgåtte statssekretær i Utenriksdepartementet Henrik Thune sin visitt i Brasilia i april var det første regjeringsbesøket i Brasil siden Bolsonaro ble valgt, på tross av at Brasil er den største mottakeren av norske investeringer utenfor USA og Europa.

En Lula-seier i andre omgang vil være et viktig skritt på veien mot å gjenetablere et tettere forhold mellom Norge og Brasil. Men selv om Lula skulle vinne, blir det ikke enkelt.

Etter guvernørvalget er tre av fem viktige delstater i Amazonas – Acre, Roraima, Amapa – ledet av Bolsonaro-støttede guvernører. I en fjerde amazonasstat – Amazonas – blir det en andre valgomgang, mens bare Para ble sikret av Lula.

For at Amazonasfondet skal fungere slik tanken var, er man avhengig, ikke bare av støtte sentralt, men også på delstatsnivå og lokalt. Det kan bli en stor utfordring fremover.

Endringer, men ikke helomvending i utenrikspolitikken

Der vi kan vente oss endringer med en Lula-seier er i utenrikspolitikken. Det er store forventninger til hva en Lula-seier kan gjøre for å gjenreise latinamerikansk regional integrasjon.

Med en ny venstreside ved roret i Chile og Colombia, og ulike avarter av en gammel venstreside i regjeringene i Mexico, Peru, Bolivia, Argentina og Honduras, vil et Lula-styrt Brasil på ny kunne ta regionale initiativer av betydning for blant annet miljø og demokratisk utvikling.

Vi kan også komme til å se et mer aktivt Brasil på den globale arenaen, som kan bli en viktig samarbeidspartner for Norge i klimaspørsmål og fattigdomsbekjempelse.

Men ikke alt vil bli endret med en Lula seier, særlig ikke hvordan Brasil vil forholde seg til en global maktforskyvning i retning Kina – og mer usikkert – Russland.

Selv om Bolsonaro i 2018 gikk til valg på å kritisere Kina, endret politikken seg fort da man så seg nødt til å søke vaksinehjelp og investeringer fra Beijing.

Det er mye som tyder på at Kina nå foretrekker en Bolsonaro-seier. Brasil er blitt krumtappen i Kinas Latin-Amerika strategi, og har mottatt over 20 prosent av Kinas globale energiinvesteringer.

Bolsonaro har på ingen måte latt miljøhensyn stå i veien for å åpne Amazonas for ulike kinesiske initiativ. Det vil Lula i større grad prøve på, men det er usikkert hvor langt han vil gå.

Forholdet mellom Russland og Bolsonaro er også godt. For Brasil er russisk gjødsel helt sentral i jordbruket, som ikke bare holder eksportinntektene oppe, og skaffer brasilianerne mat, men også livnærer den sterkeste lobbyen i brasiliansk politikk.

Det har gjort at Bolsonaro har vært ganske lunken i sine uttalelser om angrepet på Ukraina.

Selv om Lula vil legge større vekt på demokrati, menneskerettigheter og miljø og styrke sitt internasjonale engasjement, så er det liten grunn til å tro at han vil la det gå ut over pragmatiske økonomiske interesser i å fortsette samarbeidet med Kina og Russland.

Det var under Lula sin forrige presidentperiode at Brasil ble en del av BRICS – Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika – som nå blir styrket med en A for Argentina. Den alliansen er blitt langt mer relevant nå enn den var den gangen.

Veldig mye er med andre ord usikkert, både i måneden som kommer og i tiden som følger.

En Lula seier vil være et første skritt på veien mot en gjenetablering av samarbeidet mellom Norge og Brasil, men bare ett skritt på en vei som uansett kan bli lang og tung.