Tvinnereim om budsjettet: – Jeg er stolt

Mange talspersoner fra bistandsorganisasjoner har overfor Panorama reagert på at regjeringen i et av verdens rikeste land, tross en situasjon med alvorlige kriser i fattige regioner, lar være å oppfylle 1-prosentmålet. Totalrammen for budsjettforslaget på 51,7 milliarder kroner tilsvarer 0,94 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI), ifølge regjeringen.

– Tross kriser, men store inntekter til den norske statskassen, har regjeringen valgt å se bort fra dette målet. Hvorfor?

– For det første legger vi fram et veldig høyt budsjett, faktisk det nest høyeste noen gang. Det er også et budsjett som tar hensyn til både utviklingslandenes og Ukrainas behov, og vi fortsetter å være blant de største bistandsgiverne i verden – når man måler bistandens andel av BNI. Denne gang har det vært mange kompliserte forhold og overordnede hensyn som måtte ivaretas. Jeg er likevel stolt av budsjettet, og særlig den strategiske garantimekanismen som vi har fått presset igjennom på kort tid. Vi fikk etterhvert overbevist Finansdepartementet. 

Tvinnereim karakteriserer den nye finansieringsmekanismen for fornybar energi som veldig innovativ og sier at den vil generere mye midler til fornybar energi uten å belaste bistandsbudsjettet.

Les mer: Ukraina og flyktninger i Norge tar stadig mer av bistandsbudsjettet

–  Omtrent som saldert budsjett ifjor

– Den ekstraordinære bevilgningen på 5 milliarder kroner til utviklingsland i 2023 for å «håndtere ringvirkningene av krigen», særlig begrunnet med høye matpriser internasjonalt, foreslås ikke videreført. Hvorfor ikke? Er behovet blitt mindre?

– Dette var en ekstraordinær bevilgning, som kom på plass i forbindelse med revidert budsjett. Den ble vedtatt som en ett-årig bevilgning, og det var ikke naturlig å videreføre den som del av et ordinært budsjett. Det vi derimot viderefører er jo omtrent det nivået som var på saldert budsjett i 2023, noe som betyr bistanden utenom Ukraina-pakken. Vi hadde allerede der vridd mye penger over til matsikkerhet og humanitær bistand på grunn av hvordan situasjonen var. Bakgrunnen var jo at vi hadde sett at matsikkerhetssituasjonen hadde forverret seg nærmest eksplosivt. Selvsagt er jo behovet fortsatt stort, men dette var jo en ett-årig bevilgning. Det er jo noe av dette som kan gjøre budsjettet vanskelig å lese når man sammenligner med revidert budsjett.

Les mer: – Skuffende og overraskende at regjeringen ikke når én-prosentmålet

– Vi må jobbe smartere

– Flyktninghjelpens leder påpeker at en nullvekst for humanitær bistand, i en tid med høy prisstigning, i praksis innebærer en nedgang?

– Humanitær bistand er fordelt på tre ulike poster, og dette er noe av det som gjør budsjettet vanskelig å lese. Det tallet som Flyktninghjelpen refererer til inneholder ikke humanitær bistand til Ukraina, en størrelse som ennå ikke kan fastslås og fordeles. Så dette tallet for humanitær bistand vil i praksis bli høyere enn det tallet. Men det som er helt riktig er jo at med en prisvekst så blir det jo vanskeligere å få en full effekt av pengene, så da må man rett og slett jobbe smartere. 

– Er det slik at budsjettet inneholder mange tiltak som ikke kan ODA-godkjennes?

– Det er ikke mye. Vi er svært restriktive på det, og det er også forankra i regjeringen. Vi har hatt interne prosesser på dette mellom departementene og der vurdert om det er tiltak som kunne rettferdiggjøres.