Georgia koker, Gaza brenner, Norge kutter støtten til rettigheter og demokrati

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentenes egne.

I Georgia demonstrerer store folkemengder mot innføringen av lover som vil begrense sivilsamfunnet og redusere mulighetene for demokratisk deltagelse. Som i Ukraina før invasjonen, henger Russlands skygge nå stadig tyngre over Georgia. 

På Gazastripen er menneskerettighetsforsvarere og humanitærarbeidere drevet på internflukt, drept, skadet og har mistet familie og naboer. Likevel fortsetter de å risikere livet for å drive suppekjøkken, dokumentere menneskerettighetsbrudd og hjelpe sine medborgere i Gaza. Det vil bli et enormt behov for menneskerettighetsarbeid i Gaza framover. 

Vi kunne fortsatt med å nevne utfordringer verden over med innskrenkning av rommet for sivilsamfunnet, restriksjoner på ytringsfrihet, inkludert for kunstnere, forfattere, akademikere og journalister, mangel på trosfrihet, angrep på menneskerettighetsforsvarere og autoritære krefters blekksprutarmer, som stadig fanger flere land og borgere i autokrati og diktatur. 

Ikke bare de som bor i autoritære stater rammes av denne utviklingen. Også vi som lever i trygge demokratier kjenner konsekvensene. De autoritære lederne skaper en mer utrygg og konfliktfylt verden. 

Det er derfor viktigere enn på svært lenge å styrke menneskerettighetsorganisasjoner, fagforeninger og andre som forsvarer frihet og like rettigheter for alle. Det er bra med støtteerklæringer, men vi må sørge for at de har ressurser til å arbeide i sine land og til å delta i det internasjonale samarbeidet.

I denne situasjonen velger den norske regjeringen å legge fram et forslag til revidert nasjonalbudsjett med blant annet følgende kutt: 

• Kap. 152, Menneskerettigheter, Post 70 Menneskerettigheter: Bevilgningen på posten foreslås redusert med 60,5 millioner kroner.
• Kap. 159, Regionbevilgninger, Post 71 Europa og Sentral Asia: Bevilgningen på posten foreslås redusert med 86 millioner kroner.
• Kap. 170 Sivilt samfunn Post 70 Sivilt samfunn: Bevilgningen på posten foreslås redusert med 185 millioner kroner.

De foreslåtte kuttene vil redusere støtte til programmer for demokratifremme, kulturelle rettigheter og arbeid mot dødsstraff. 

Kuttene vil redusere støtte til menneskerettighetsforsvarere, til skeives rettigheter og tros- og livssynsfrihet. Forslaget vil innebære redusert støtte til tiltak for demokrati, styresett og økonomisk utvikling i Øst-Europa utenom Ukraina og Moldova. 

Hvordan vet vi at alt dette viktige arbeidet vi nevner over vil rammes? Jo, alt som står i avsnittet over er ordrett sitert fra regjeringens forslag til revidert budsjett. 

Det er uansvarlig og uklokt å foreslå disse kuttene nå. Sivilsamfunnet i Georgia trenger oss mer enn noensinne, skeive menneskerettighetsforsvarere lever under stadig økende trusler, arbeidet mot dødsstraff i land som Iran og Saudi-Arabia må intensiveres, og ikke noe kan vel være viktigere enn å øke innsatsen for demokrati, styresett og en respekt for menneskerettighetene mens Georgia koker og Gaza brenner. 

Regjeringens økning til humanitære bidrag til Ukraina og Gaza er nødvendige og velkomne, men vi kan ikke akseptere et argument om at mennesker i kriseområder skal betale prisen for de nye krisene ved at vi tar penger fra deres viktige menneskerettighetsarbeid for å gi til humanitær innsats. 

Det er uklokt og farlig for framtida, ikke bare i Georgia og Gaza, men også for vårt demokrati her i Europa og Norge. 

Les mer om revidert nasjonalbudsjett:

• 

  Verdens fattige bør ikke betale for garantiordningen for utviklingsland

• 

  Bistanden til fredsarbeid reduseres mens verden står i brann

• 

  – Viser regjeringen vilje til dreining i grønn og rettferdig retning, blir forhandlingsklimaet bra

• 

  Norge er nest største mottaker av norsk bistand – organisasjoner reagerer

Sunniva Kvamsdal Sveen

Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.