Savner verden i ekspert-rapport om bistand

Nylig ble rapporten «Investering i en felles fremtid» presentert, hvor et regjeringsoppnevnt utvalg foreslår til dels store endringer i innrettingen av norsk bistand. Norads evalueringsdirektør mener rapporten bekrefter og avklarer at det er et behov for an massiv opptrapping av norsk bistand for å nå FNs bærekraftsmål.

– En ekspertuttalelse som sier dette veier tungt, sier Helge Østtveiten til Panorama.

– Verden er borte i utvalget

Han mener rapporten løfter fram en rekke viktige problemstillinger – og sier utvalget har mange gode svar. Men Østtveiten savner fokus på den multilaterale bistanden.

– Satt litt på spissen så er verden borte i utvalget. De tar etter min oppfatning ikke helt inn over seg at over halvparten av norsk bistand er innsatsfaktor i en global bistandsindustri. Her er Norge en lillebror, sier han og eksemplifiserer med at landkontoret til amerikanernes USAID i Kenya har flere ansatte enn hele Norad.

Men selv om Norge er en liten aktør, er vi en viktig aktør, fremholder Østtveiten.

– Når Norge banker på hos FN-toppsjefene, åpner døren seg. Her finnes det en mulighet som utvalget ikke har tatt: Hvordan kan vi bruke vår stemme til å bedre fremme norsk bistand i det multilaterale systemet? Jeg ser ikke de nye ideene her, slik utvalgets forslag om et Team Norway for den bilaterale bistanden er, sier han.

Østtveiten erkjenner at ekspertutvalget fremhever mindre øremerking og styrking av kjernebidragene til FN-organisasjoner som viktig. Og, at utvalget påpeker at MOPAN-mekanismen er et viktig instrument for å øke treffsikkerheten av norske bidrag, samt at de anbefaler påfyll av midler til Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene.

– Alt dette er viktig, men det er ikke nye ideer, sier Østtveiten.

– Så hvilke nye ideer ville du gjerne sett i en slik rapport?

– Utvalget lanserer jo et Team Norway. Hva med et Team Skandinavia for det multilaterale systemet? foreslår Østtveiten.

– Styringsmodellen er nedslitt

Han sier Norge ikke vil makte å endre det multilaterale systemet på egenhånd.

– Stikkordet her er fellesløsninger og samhandling. Et Team Skandinavia ville være et godt tiltak. Det er et behov for nytenkning om styringen av FNs særorganisasjoner.

– Med all respekt for Norads og UDs innsats, så tror jeg det er riktig å si at styringsmodellen for FN-organisasjonene er nedslitt. Flere av organisasjonene har også en størrelse som store internasjonale selskaper. UNDP har eksempelvis 22 000 ansatte med komplekse budsjetter og økonomistyringssystemer. Her kunne et Team Skandinavia gått i front, sier Østtveiten

Han mener et slikt reformarbeid kunne bidra til økt profesjonaliteten i FN-styrene.

– Mer allment tror jeg tiden er inne til å tenke nytt om forholdet mellom medlemslandene og FN. Medlemslandene har satt opp et system der FN har mye autonomi. Mange medlemsland opplever nok denne som en port som gjør FN mindre åpen. Medlemslandene bruker mye tid på å kjempe om innsyn, og FN stritter imot. Her kunne et Team Skandinavia bidra til en dialog der medlemslandene sammen med FN utforsker muligheten for et mer åpent partnerskap, sier Østtveiten.

– Viktigst for å svare på mandatet

Nupis forskningssjef Ole Jacob Sending, som har ledet ekspertutvalgets arbeid, sier til Panorama at han synes kommentaren om at ‘verden er borte i rapporten‘ er «pussig.»

– Det er mye man kan skrive om, og vi har valgt å beskrive de delene av verden som er viktigst for å svare på mandatet, inkludert utfordringene med det multilaterale systemet, svarer Sending på Østtveitens kritikk.

– Det er riktig at vi skriver en hel del om oppfølging av pågående reformprosesser i FN og Utviklingsbankene, hvor vi anbefaler støtte til det vi mener er progresssive forslag, som endringer i hvordan Verdensbanken låner ut penger, og – ja – sårt tiltrengte reformer i FN-systemet. Dette er basert på en erkjennelse av det Østtveiten selv er inne på – at Norge må jobbe sammen med andre for å få til endringer i slike organisasjoner.

Ole Jacob Sending påpeker at et nytt grep ekspertgruppa foreslår, som også har komponenter for det multilaterale systemet, er forslaget om et eget investeringsrammeverk for bistandsforvaltningen.

– Et sett av kriterier i rammeverket skal anvendes for å vurdere hvilke multilaterale organisasjoner man skal støtte, til hvilket formål og så videre. Det er potensielt en meget stor endring, hvor resultatene som ulike organisasjoner leverer blir vesentlig viktigere i vurderingene, sier Sending.

Et Team Skandinavia, som Norads evalueringsdirektør foreslår, kan være en god idé, mener utvalgsleder Ole Jacob Sending.

– Men det er jo allerede utstrakt koordinering og samarbeid med skandinaviske og nordiske partnere i arbeidet med reformer, både i bankene og i FN-organisasjoner.

– Bistand tar tid

Norads Evalueringsdirektør mener utvalget bringer noe til den norske debatten som allerede er høyt på den internasjonale agendaen; å se på bistand som investeringer.

– Det er positivt, fordi det bringer inn et fokus på resultater, som er selve rasjonalet for all bistand. At ekspertgruppa tar til orde for at også norsk bistand skal ses på som investeringer, er et viktig grep. Jeg synes også det er gledelig at et av prinsippene som skal styre investeringene er langsiktighet. Det er et sentralt gjennomgående funn i våre evalueringer at bistand tar tid, sier Østtveiten.

– Utvalget mener bruken av bistandsmidler bør organiseres rundt «investeringsprinsipper», og i et intervju med Panorama sier Norfunds direktør Tellef at bistanden «kan lære noe av investorers måte å tenke på», blant annet hvordan de fokuserer på å maksimere avkastning. Har norsk bistandsforvaltning noe å lære av private investorer?

– Uten aktive bidrag og partnerskap med privat sektor klarer vi ikke bærekraftsmålene. De store pengene er der. Vi i bistandsforvaltningen kan lære av deres resultatfokus, så er det risiko med privat sektor som også må håndteres, generelt er det viktig å samarbeide med seriøse aktører som både kan og vil oppnå resultater og ikke frynsete aktører som vil ha bistandsmidler for å styrke en slunken bunnlinje.

– Finnes ikke et helhetlig rammeverk

Østtveiten mener forslaget om en egen investeringsinstruks er et godt grep.

Les også:

Her er syv ekspert-tips som kan endre norsk bistand

– Instrukser er til for å forme adferd og gjøre den mest mulig forutsigbar. Jeg opplever at utvalget etterlyser et verktøy for en mer helhetlig prioritering av hva som er viktig i forhold til bruk av ulike kanaler, og da kan en instruks være god. I Norge har vi bevilgningsreglement og et økonomiregelverk, men det finnes ikke et helhetlig rammeverk for hvordan bistanden skal prioriteres ut over det som kommer i prop´ene hvert år. Norads regelverk for tilskuddsforvaltningen er jo bra til sitt formål men bidrar heller ikke til slike strategiske prioriteringer, sier evalueringsdirektøren.

Ekspertutvalget foreslår en todeling av norsk bistandsforvaltning – én knyttet til fattigdomsbekjempelse og nødhjelp, den andre til globale fellesgoder, som klimatiltak.

Østtveiten mener forslaget er fornuftig.

– Utvalget bekrefter at globale fellesgoder er viktig, noe både klimaendringer og koronapandemien har tydeliggjort. Investeringer i globale fellesgoder er litt annerledes enn den klassiske fattigdomsreduksjonen og nødhjelp. Todelingen er også viktig fordi utvalget er tydelig på at det ikke skal investeres i det ene området på bekostning av det andre. Vi trenger å investere massivt innen begge områdene for å nå bærekraftsmålene. Også er det bra at de tydeliggjør hva som skal puttes inn i sekken med offentlig utviklingshjelp. I likhet med utvalget tror jeg det er smart å være litt restriktiv her, for eksempel bør ikke mottak av flyktninger registreres som bistand.

– Hvorfor er det så feil å registrere mottak av flyktninger i Norge som bistand?

– Fordi det gir et kunstig bilde av et lands bistandsengasjement. Det gir ikke et reelt bilde av hva som investeres i utviklingsarbeid, nødhjelp og globale fellesgoder.

– Det mangler ikke velskrevne rapporter med gode intensjoner i bistandshistorien. Hva vil være din oppfordring til politikerne for å forhindre at denne rapporten havner i en skuff?

– Dette er en veldig god rapport som lanserer noen gode ideer inn i den norske bistandsdebatten, så jeg tror det er smart å ta utvalgets forslag på alvor. Det er en lang vei fra en rapport som denne, til politiske vedtak som kan endre liv og få effekt på bakken, så jeg tenker at en Stortingsmelding er lurt. Da kan man få forankret noen av rappportens forslag i vedtak, som regjeringen kan følge opp, sier Østtveiten.

Norfund-sjefen om fersk ekspertrapport:

– Bistanden kan lære noe av investorers måte å tenke på