Moldovas president: – Rettferdig seier i urettferdig kamp
President Maia Sandu sier Moldova nå har passert første hinder på veien mot EU-medlemskap etter en knapp seier til ja-siden i søndagens EU-avstemning.
*saken er oppdatert med nye tall.
EU-vennlige Maia Sandu erklærte seier etter at 99,59 prosent av stemmene var telt opp og ja-siden hadde cirka 13.000 stemmer i sin favør. Hun hadde håpet på et klarere mandat om forhandlinger om moldovsk EU-medlemskap.
Ifølge valgkommisjonen hadde ja-siden fått 50,46 prosent av stemmene, mens nei-siden hadde fått 49,54 prosent da 99,77 prosent av stemmene var telt opp.
EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen skriver på X at seieren til ja-siden viser at moldovere er selvstendige på tross av russisk påvirkning.
– I møte med Russlands hybridtaktikk viser Moldova at det er uavhengig, det er sterkt og det ønsker en europeisk fremtid!
Også EU-president Roberta Metsola ga sine gratulasjoner til landet på X.
– Godt gjort, Moldova! Takk for deres mot, skriver Metsola.
Utenlandsk innblanding
I dag tidlig så det ut til at det var dødt løp mellom ja og nei-siden etter helgens avstemning. Sandu har påpekt valgfusk og sier både EU- og presidentvalget er utsatt for et angrep fra kriminelle grupper som blant annet skal ha kjøpt stemmer.
– Moldova står overfor et angrep mot landets frihet og demokrati, som mangler sidestykke, sa sittende president Maia Sandu til støttespillere i hovedstaden Chișinău.
Ifølge presidenten har kriminelle grupper, med støtte fra utlandet, forsøkt å kjøpe opptil 300.000 stemmer for å underminere valget. Sandu la til at det er «klare beviser» på at stemmer er forsøkt kjøpt, noe hun omtaler som «bedrageri i makeløst omfang».
– Målet deres var å undergrave en demokratisk prosess. Intensjonen var å spre frykt og panikk i samfunnet. Vi venter på de endelige resultatene og vil svare sterkt, sa hun.
Søndag gikk moldoverne til urnene i et dobbelt-valg – for å stemme både på ny president og et forslag om å grunnlovsfeste ambisjonen om å bli med i EU.
I presidentvalget har Maia Sandu fått vel 42 prosent av stemmene og ligger dermed an til å møte sin største rival, Alexandr Stoianoglo, i en valgrunde nummer to.
Nær 26 prosent har stemt på russiskvennlige Stoianoglo.
Anklager i opptakten
I forkant av valget har Nato-sjef Mark Rutte anklaget Russland for å forsøke å stanse Moldovas vei mot EU-medlemskap, og også landets regjering har anklaget Russland for utidig innblanding, blant annet ved hjelp av desinformasjon, dataangrep og bestikkelser.
Landets myndigheter har blant annet rettet flere anklager mot oligarken Ilan Shor, som bor i Russland, men som i oktober ble fengslet in absentia for å ha forsøkt å betale minst 130.000 velgere til å stemme nei til EU og støtte Shors foretrukne kandidat.
I sosiale medier har Shor åpent tilbudt moldovere penger for å overbevise andre til å stemme slik han ønsker, noe han sier er en legitim bruk av pengene han har tjent. Natt til mandag erklærte han at moldoverne hadde stemt ned EU-ambisjonen, og la til at «i dag gratulerer jeg dere». Videre henvendte han seg til Sandu og skrev at hun «tapte kampen».
Moldovske myndigheter tok før valget ned nettsider som de mener fremmet desinformasjon og kunngjorde at de hadde avdekket et program i Russland som skulle trene opp moldovere til opptøyer og uro.
Kreml har på sin side benektet alle påstander om innblanding, og fremmer på sin side påstander om at russiskvennlige moldovere blir nektet tilgang til politisk representasjon og nyanserte mediekanaler.
Mottar mye norsk bistand
Den tidligere sovjetrepublikken Moldova ligger mellom Romania Ukraina og har blitt dratt i både vestlig og russiskvennlig retning siden Sovjetunionen falt sammen i 1991.
Forholdet til Russland har kjølnet i Maia Sandus tid som president. Hennes regjering har fordømt den russiske invasjonen av Ukraina, anklaget Russland for å ha planer om å felle henne, og hun har uttalt at hun ønsker å ta landet inn i EU innen 2030.
På meningsmålingene før valget var det klart flertall for ja-siden i EU-spørsmålet.
Over en million mennesker har kommet til og gjennom Moldova siden starten av Russlands fullskalainvasjon av Ukraina, og om lag hundre tusen ukrainere har blitt værende. Moldova stod allerede overfor langvarige og sammensatte utfordringer.
Moldova mottok 799 millioner bistandsmillioner fra Norge i 2023, som betyr at landet som omtales som et av Europas fattigste, mottok mer norsk bistand i fjor enn tradisjonelle mottakere som Somalia, Mosambik og Tanzania.
Norsk humanitær støtte til Moldova gis til dem som trenger den som mest – uavhengig av hvorvidt de er flyktninger fra Ukraina eller sårbare moldovere.