Civita vil ta debatten ut av bistandsbobla

Høsten 2023 igangsatte Civita et prosjekt om bistands- og utviklingspolitikk. Tenketanken beskriver selv at målet med prosjektet er å bidra til økt diskusjon om norsk utviklingspolitikk og komme med refleksjoner og løsninger til hvordan den kan forbedres. Prosjektet er fullfinansiert av Open Philantrophy – en stiftelse som finansierer prosjekter basert på det som kalles «effektiv altruisme». 

Det er studenten Hans Jacob Huun Thomsen (23) og nyutdannede Maria Bakken (26) som utgjør satsingen. De er begge ansatt på deltid og har fått ett år på seg. Stillingene var ikke lyst ut. 

– Først og fremst skal vi bidra til debatten ved å utarbeide notater med råd til hvordan norske bistandspenger best skal brukes, publisere innlegg i avisenes debattspalter og arrangere frokostmøter hvor bistandsspørsmål skal diskuteres, forteller Huun Thomsen.

– Instruksen vår er å bidra til økt diskusjon i offentligheten. Utover dette har vi frie hender, vi har ingen over oss i Civita som instruerer oss i hva vi skal mene, sier han. 

 Et viktig mål er at debatten skal nå utenfor bistandsbobla. 

– Det er forstemmende hvor lite debatt det er utenfor bistandsmiljøet om de 50 milliardene vi bruker på bistand.

Ikke erfaring fra bistandsarbeid

– Når vi snakker om fattigdom og utvikling handler det om noen av verdens vanskeligste utfordringer. Hva tenker dere rundt at dere selv ikke har praktisk arbeidserfaring fra bistand eller har vært i noen av landene som mottar bistand?

– Jeg tror ikke det er nødvendig å ha erfaring fra bistandsarbeid for å snakke om kunnskapsbasert bistand. Det er like legitimt for oss å uttale oss om bistandens problemer som de som har erfaring fra andre land. Erfaring vil alltid være positivt, det er også noe jeg ønsker å skaffe meg i fremtiden, sier Maria Bakken.

 – Det er et utrolig dårlig premiss i samfunnsdebatten at man må ha opplevd noe selv for å kunne diskutere det. Jeg må for eksempel kunne uttale meg om abort selv om jeg ikke har tatt abort, eller om rusavhengighet eller legalisering, selv om jeg ikke bruker narkotika. Hvis erfaring er et premiss vil det begrense politiske debatter, og det mener jeg er en farlig vei å gå, sier Hans Jacob Huun Thomsen. 

Civita hadde et lignende prosjekt i 2015, den gang støttet av Bill and Melinda Gates Foundation. Også da ble en oppskrift for en bedre norsk bistand presentert i notats form. 

Thomsen: – Viktigere å snakke om hvordan vi bruker bistanden, enn hvor mye vi gir 

I tillegg til å være prosjektleder for Civita, er Hans Jacob Hunn Thomsen (23) første nestleder i Unge Venstre og student ved Universitetet i Oslo. Der skriver han denne våren bacheloroppgave i statsvitenskap om hvorvidt man bør forby koranbrenning. 

Tidligere har han vært rådgiver for Venstres stortingsgruppe og Norges ungdomsdelegat til FN. Før politikken tok over for fullt, satset han på en fotballkarriere og spilte i flere år på Vålerengas juniorlag.

 – Jeg følte til slutt på at jeg måtte drive med noe som handlet om mer enn meg selv. Da føltes det veldig riktig å engasjere seg i politikken, sier Hunn Thomsen.

 Selv kommer han fra en politisk engasjert Høyre-familie og har vokst opp med politiske diskusjoner rundt middagsbordet. Likevel falt valget til slutt på Venstre.

– Jeg mener de største utfordringene vi står ovenfor ligger utenfor Norges landegrenser. Men enten det gjelder klimakrisen, global fattigdom eller kampen for demokrati, vil det jo også påvirke oss her i Norge. 

– Veien inn i politikken var kanskje ikke så lang, men hvor kommer bistandsinteressen fra?

 – Jeg har vokst opp på Frogner i Oslo, en velstående bydel i ett av verdens rikeste land. Jeg vet jeg kommer fra en privilegert bakgrunn. Det mener jeg gir meg et moralsk ansvar til å hjelpe mennesker som ikke har vært like heldige som meg.

– Du har politisk tilhørighet i Venstre. Er det først og fremst venstres bistandspolitikk du fremmer i notater og innlegg du skriver?

– Nei, snarere tvert imot. Jeg vil heller si at jeg utvikler politikk i Civita uavhengig av hva partiet mitt måtte mene, og at jeg deretter forsøker å påvirke Venstre gjennom det.

– Unge Venstre har et mål om å øke bistandsbudsjettet til to prosent av BNI. Hva er ditt syn på dette? 

– Jeg fremmet selv forslaget, så det er jeg veldig for. Men jeg mener det er enda viktigere å snakke om hvordan vi bruker våre 50 milliarder, enn hvor mye vi skal gi. Det irriterer meg at vi ikke har noe overordnet mål om hva pengene skal oppnå. Jeg opplever dessuten at det er lite ærlighet og forståelse for at vi må prioritere i bistanden. Jeg mener vi bør fokusere på områdene der vi kan utrette størst forskjell, som global helse og utdanning, hvor Norge allerede har en ledende rolle.

Bakken: – Trengs nye perspektiver

Maria Bakken (26) har studert global helse- og velferdspolitikk på OsloMet og skrevet masteroppgave om evalueringer av norsk bistand. Mens hun studerte fikk Bakken øynene opp for norsk bistandsarbeid. 

Etter at hun leste boken «Poor Economics» (red.anm. Abhijit V. Banerjee og Esther Duflo 2011) ble hun opptatt av hva vi kan få til i bistandsarbeidet. Bakken har lyst til å jobbe med temaet også i fremtiden. 

I motsetning til sin kollega har hun ingen politisk bakgrunn eller partitilhørighet.

– Men jeg befinner meg på høyresiden i norsk bistandspolitikk. Det er fordi jeg synes det er viktig å belyse målbare resultater, og konsentrere bistanden ytterligere, sier Bakken.

I tillegg til deltidsjobben i Civita er hun ansatt i en administrativ stilling som organisasjonssekretær for Elevorganisasjonen. 

– I arbeidet med mastergraden min så jeg at det finnes mye forskning, men at kunnskapen fra forskningen ikke overføres på bistandsarbeidet. Det mangler systematikk i dette arbeidet. Jeg er opptatt av at vi må bruke kunnskapen fra forskningen for å bli bedre på å velge prosjekter som kan ha best mulig effekt for flest mulig mange mennesker.

– Dere sier dere er nøytrale, men bistand er jo også politikk og rådene dere presenterer i notater og innlegg har også politisk slagside? 

– Vi driver ikke bistand selv, så vi kan være uavhengige aktører med en genuin interesse av å løfte debatten. Tanken bak prosjektet er at det er mange aktører i bistandsverden, mange har sine egne kjepphester, det har ikke vi. Det er viktig å få inn nye perspektiver i bistandsdebatten, vi kommer med et ferskt blikk og stiller nye spørsmål. 

– Innlegg og notater som dere har publisert handler om å konsentrere norsk bistand til færre land og færre temaer, om å gi penger til prosjekter som fungerer og at det er behov for mer debatt om bistand. Hva er nytt i dette?

 – Jeg mener vi har kastet nytt lys på dette med resultater i bistanden. Hvorfor følger ikke bistanden utredningsinstruksen og hvorfor følger ikke bistanden opp forslagene fra Sending- utvalget? Det har vært lite diskusjon om dette i ettertid, og dette er spørsmål det er viktig å løfte for å få til mer med bistanden vår.