Irene Khan, FNs spesialrapportør for ytringsfrihet.

Valget i India: – Ytringsfriheten er under press

Verdens største valg har vært preget av vold mot minoriteter, begrensninger på sivilsamfunnets handlingsrom og spredning av desinformasjon, mener FNs spesialrapportør for ytringsfrihet Irene Khan. Nå går det over 40 dager lange maratonvalget i India mot slutten.

Publisert Sist oppdatert

– Det har vært mange trusler fra dominerende politiske grupper, regjeringspartiet og andre mot minoriteter, forteller Irene Khan.

FNs spesialrapportør for ytringsfrihet møter Panorama etter å ha deltatt på World Expression Forum på Lillehammer og etter møter med UD og Norad i Oslo denne uka. Til tross for norgesbesøket, følger hun med på valget i India – et valg som nå er inne i syvende og siste fase før det avsluttes lørdag, og resultatet ventes tirsdag.

– Det har vært vold i Nordøst-India mot enkelte minoritetsgrupper og stammer i valgkampen, sivilsamfunnets handlingsrom har blitt begrenset og ikke all informasjon som spres i sosiale medier har nødvendigvis vært korrekt.

Khan mener at valget har vist at ytringsfriheten i India er under press, noe hun også flere ganger har uttrykt bekymring for i brev til myndighetene sammen med andre menneskerettighetstopper i FN de siste årene.

Valget i India:

  • Nesten 970 millioner velgere er registrert i det indiske valget, som varer fra 19. april til 1. juni. 

  • Sittende statsminister Narendra Modi og hans hindunasjonalistiske Bharatiya Janata Party (BJP) er favoritt i valget.

  • Stemmeopptellingen skjer 4. juni.

Kilder: Indias valgkommisjon og AP  

Langvarig trend

Det som skjer under valget nå, er et resultat av innskrenking av rettigheter og demokratisk tilbakegang i India over tid, mener Khan.

– Valg er viktig i et demokrati, men demokrati er mer enn bare valg. Det er en prosess, og dessverre har vi sett demokratisk tilbakegang i India de siste årene.

Hun viser til forskningsinstituttet V-dem, som ser på langt mer enn hvorvidt valgene er frie og rettferdige når de definerer og måler India og andre lands grad av demokrati. Og ifølge instituttets 2024-rapport har det vært demokratisk tilbakegang i India siden i 2008 med en gradvis, men betydelig innskrenking av ytringsfriheten, økning i trakassering av journalister og flere angrep mot sivilsamfunnet.

– Nasjonale sikkerhetslover, og til og med skattelover, har blitt brukt mot journalister, redaktører og aviser, sier Khan.

I fjor ble for eksempel to av BBCs kontorer i India raidet av skattemyndighetene, og det er flere eksempler på at journalister har blitt angrepet.

– Et eksempel er Rana Ayyub, som er en kjent kvinnelig, indisk journalist som skriver om rettighetssituasjonen for den muslimske minoriteten i India. 

På grunn av det hun har skrevet, har Ayyub blitt angrepet på nett, og myndighetene har reist en rekke saker mot henne. Derfor vil ikke indiske redaktører lenger publisere artiklene hennes.

– Så nå skaffer hun levebrødet sitt ved å skrive for utenlandske medier, forteller Khan.

Selvsensur har blitt et omfattende problem i India, ifølge Khan, som legger til at både journalister og redaktører begrenser seg selv i frykt for represalier. 

Religiøse minoriteter utsatt

Indias statsminister Modi har de siste ti årene, siden han tiltrådte i 2014, innført en rekke velferdsordninger – noe som har bidratt til å gjøre ham svært populær. Og populariteten hans øker særlig blant hinduene, som utgjør rundt 80 prosent av befolkningen.

Men samtidig har Modi innført lover som diskriminerer Indias religiøse minoriteter. 

– India har vært kjent for mangfoldet sitt og statens sekularisme, men de siste årene har vi sett hindudominans, sammen med lovgivning som begrenser eller endrer rettighetene til religiøse minoriteter. En rekke lover har blitt vedtatt, for eksempel når det gjelder statusen til Kashmir, nasjonalitet, statsborgerskap og andre spørsmål. Disse har gjort at minoriteter føler at de ikke blir beskyttet, forteller Khan.

Og det er mange eksempler på at muslimer, kristne og andre minoriteter i India har blitt utsatt for angrep, vilkårlige fengslinger og overvåking av myndighetene. 

– Hva vil et gjenvalg av Modi bety for Indias minoriteter?

– Jeg håper at statlige institusjoner, menneskerettighetsinstrumenter og grunnloven, vil opprettholdes uansett hvem som sitter ved makten. Men det er ikke passende for meg å kommentere hva Modi vil gjøre i fremtiden. 

– Samtidig er det viktig for meg å si at alle innbyggere må beskyttes uavhengig av om de stemte på ham eller ikke i valget, eller hva deres etniske eller religiøse identitet er. I tillegg må han sørge for at feil som er gjort i fortiden, der minoriteter følte seg utrygge, angrepet eller diskriminert, ikke må skje igjen i fremtiden.

Påvirker andre land

India har i flere tiår vært en inspirasjon for resten av regionen på grunn av demokratiet og mangfoldet sitt, mener Khan.

– Men dessverre har Indias tilbakeskritt når det gjelder beskyttelse av minoriteter, mangfold, menneskerettigheter og ytringsfrihet de siste årene, hatt negativ innvirkning på andre land i regionen.

V-Dem-rapporten fra 2024 sier også at India, der 18 prosent av verdens befolkning bor, står for omtrent halvparten av innbyggerne som lever i land med demokratisk tilbakegang, og også forskningsinstituttet uttrykker bekymring for at det som skjer i India kan påvirke andre land negativt. 

Samtidig er det ikke bare i Asia at demokratiet er på tilbakegang, det er en global trend.

– Antall land som opplever demokratisering har gått ned, mens antallet land som opplever å bli mer autokratiske har gått opp, sier Khan.

Khan forteller at hun som FNs spesialrapportør for ytringsfrihet også er langt mer populær i vestlige, europeiske land, enn i andre deler av verden.

– I mange utviklingsland er det bekymring for ytringsfrihet, og myndighetene ser ofte på ytringsfrihet som en rettighet som ikke er så relevant for dem.

Enkelte myndighetspersoner har også fortalt henne at ytringsfrihet er et privilegium kun Vesten har råd til, og at det ikke er noe de har råd til fordi de «må sørge for økonomisk vekst», sier hun.

– Kritikk fra folket, forkjempere for menneskerettighetene og mediene, kan påvirke evnen til å gjennomføre den økonomiske planen, hevder de. Motargumentet mitt til dem er at du trenger eksponeringen fra mediene for å høre hva innbyggerne dine har å si, og for å samhandle med sivilsamfunnet, slik at kvaliteten på utviklingen blir bedre. 

– Fordi det er bare ved å høre kritikk, at man lærer og kan forbedre egen politikkutforming, sier hun.

Powered by Labrador CMS