- India kjemper for det globale sør, men velger det som er bra for India

Nylig ble India den fjerde nasjonen i verden til å lande på månen, og de har blitt den femte største økonomien etter å ha passert den tidligere kolonimakten Storbritannia. At statsminister Narendra Modi fikk en staselig mottagelse i Det hvite hus under sitt USA-besøk i juni, var også viktig ut fra landets ønske om å ha det de kaller «strategisk autonomi». De vil ikke la seg binde av bestemte allianser, men omfavne mange.

– Indias utenrikspolitikk er en slags balansekunst. De gjør det som passer India best. Jeg traff Rahul Gandhi, Indias opposisjonsleder, for noen dager siden. Han sa litt av det samme, at vi velger ikke side, ikke venstre eller høyre. Vi velger det som er bra for India, sa han. Jeg tror det er en slags politisk enighet om å være pragmatisk, sier Dan Banik, professor ved Senter for utvikling og miljø ved Universitet i Oslo.

Indias utenriksminister, Subrahmanyam Jaishankar, har uttalt følgende til The Economist:  – Du har et India som ser etter flerfoldige muligheter på tvers av mange geografiske områder, ofte med motstridende politiske interesser. Og vi forsøker å ha framgang på alle fronter .

Vil gjerne lede

Modi vil gjerne fremstå som lederen for det globale sør. Tidligere i år inviterte han 125 land til konferansen Voice of the Global South Summit. Han har også tatt til orde for reform av FNs sikkerhetshetsråd, der to mindre tidligere kolonimakter (Frankrike og Storbritannia) har fast plass og vetorett, mens hverken India eller noe land fra Afrika eller Latin-Amerika har fast plass.

New Dehlis «autonome» stilling er ikke bare lett i en verden som ikke lenger er delt mellom USA og Sovjetunionen.  Indias G20-slagord var «Vasudhaivi Kutumbakam» (En jord, en familie, en framtid).

Banik påpeker at det i mange år er det gjort forsøk på å få G20 til å inkludere Den afrikanske union (AU). Med en gang India tok over G20-presidentskapet i år, bestemte de seg for at dette skulle være et signatur-element i deres politikk.

– At de fikk det til, ble fremstilt som en stor seier. At AU ble medlem nummer 21, er ekstremt viktig. Det var det første India annonserte på G20-møtet. Det har styrket inntrykket India prøver å skape om at de er en av ledere av det globale sør. Kina har hatt et forsprang på grunn av infrastrukturbygging. Men India har ikke ligget så veldig langt bak innen helse, farmasøytisk industri, teknologi og utdanning, påpeker Dan Banik. 

Han reiser jevnlig til India, og mener landet har klart å fremstå som en av lederne for det globale sør.

På flere andre områder var G20-møtet også en suksess. Lederne var enige om økt støtte til Verdensbankens innsats i det globale sør, og fornyet innsats mot klimautslipp, selv om de konkrete planene glimret med sitt fravær.

Det ble også undertegnet en intensjonsavtale mellom noen av medlemmene om en ambisiøs India-Midtøsten-Europa-korridor. Målet er å koble sammen regionene med jernbanelinjer, sjøveier, undervannskabler for å sikre telekommunikasjon og internettforbindelser, samt skape ren energi nettverk. Det amerikanske utenriksdepartementet framhever betydningen av avtalen, uten å si direkte at det konkurrerer med Kinas Belte-og-vei-initiativ.

Vanskelig forhold til Kina

Det er heller ikke slik at India er venner med alle. I hvert fall ikke med alle sine naboland. Forholdet mellom Kina og India er ikke godt, hverken på landnivå eller mellom topplederne. Landene deler en 3 000 kilometer lang ikke-markert og omstridt grense. 

Da Modi ankom Brics-toppmøtet i Johannesburg for noen uker siden, ble han fornærmet over at det sørafrikanske vertskapet prioriterte statsbesøket til Kinas Xi Jinping, melder The Daily Maverick. Han skal ha nektet å forlate flyet før sørafrikanerne i all hast sendte visepresidenten til flyplassen for å stå på den røde løperen. At Xi Jinping droppet G20-møtet i India forrige uke, styrket ikke samarbeidsklimaet.

– Det er interessant at Xi Jinping ikke kom til Delhi. Det var nok en skuffelse. Veldig mange indiske politiske kommentatorer tolket dette dithen at Kina ville sørge for at Indias seier på G20 ikke skulle få anerkjennelse eller at India er å betrakte som en kommende makt, sier Banik.

Han forteller at mange indiske beslutningstakere nå er mer bekymret for forholdet til Kina enn til Pakistan. Konfliktene over grensedragningen er alvorlig, samtidig har India og Kina et gjensidig økonomisk avhengighet.

– Kina er viktig for India innen farmasøytisk industri og digital teknologi. Mange kinesiske selskaper har på sin side investert tungt i India, og det er blitt vanskeligere nå. Så man har på den ene siden den politiske spenningen, og på den andre siden en gjensidig økonomisk avhengighet.

– Det blir neppe en forverring , men en uklar og tvetydig situasjon. India vil gjerne ha politiske samtaler slik at man virkelig kan bli enig om grensene, sier Banik.

Ulike interesser

Flere kommentatorer påpeker at India nok håper at spenningene mellom USA og Kina vil være til deres fordel. Spesielt om de klarer å ta en større andel av handelen, og lirke seg mer inn på IKT-markedet der de er små sammenlignet med Kina. Kinas økonomiske vekst går nå saktere, mens India er blant de raskest voksende, ifølge Verdensbanken.

India har sterke historiske bånd til Russland og har ikke vært villig til å straffe landets invasjon av Ukraina. India ser seg tjent med å importere billig russisk kull og olje selv om dette undergraver vestlige sanksjoner. Fordelen for India er at det reduserer faren for inflasjon. Men president Putin valgte likevel å ikke stille på G20-møtet.

Solidaritet med andre land i sør har ikke bestandig vært et kjennetegn for Modis India. Under covid-pandemien stanset India all eksport av vaksiner i avgjørende perioder. Dette rammet land i sør, som heller ikke fikk medisiner fra EU eller USA. Indias prispolitikk bar heller ikke preg av solidaritet. Nylig offentliggjorte kontrakter viser at Indias store Serum Institutt krevde 2,5 ganger mer fra Sør-Afrika for en generisk versjon av Oxford-AstraZeneca vaksinen enn prisen de forlangte fra Storbritannia. Da India i sommer la ned forbud mot eksport av en type ris, økte matvareprisene i fattige land.

Innenriks-image

Det er valg i India i 2024 og Modi vil ikke bare fremstå som hinduismens varmeste forvarer, men også som en internasjonal statsleder. Forut for G20-møtet var det store møter og masse plakater i indiske byer. 

– Forut for møtet var det en voldsom promotering og bevisstgjøring om G20 i India som jeg aldri har opplevd maken til. Folk over hele landet har sett plakater om G20 og slagordet "One Earth, One Family, One Future". Men det betyr ikke at alle har skjønt hva G20 er. Men dette har aldri blitt gjort før. Vanligvis er det jo bare byråkrater og utenrikspolitiske folk som er opptatt av det, sier Banik.

– Var G20-møtet vellykket fra Modis synspunkt?

– Det er to måter å se dette på. Det er at dette har vært en veldig bra innenrikspolitisk strategi, fordi India går til valg neste år. G20 passer godt inn i en overordnet strategi som Modi har hatt for å overbevise sine borgere at Indias tid har kommet. At Indias anerkjennelse har økt betraktelig siden han kom til makten, sier Banik.

Han forteller at det hører med til bildet at G20-vertskapet går på omgang og at India skulle egentlig ha vært vertskap i fjor, men byttet med Indonesia.

– Kritikere hevder at Modi gjorde dette fordi i år er det nærmere valget. Dessuten har det kostet skattebetalerne flere hundre millioner dollar å arrangere møter over hele landet, spre informasjon helt ute på landsbygda og bygge en del ny infrastruktur.

Forut for møtet var det en del bekymring om at G20, på grunn av Ukraina-krigen og spenningene mellom USA og Russland og Kina, for første gang i sin historie ikke ville klare å bli enige om en felleserklæring.

– At de klarte dette er en stor seier. Det hadde vært litt pinlig om de ikke hadde klart å bli enige. Så samlet sett, til tross for kritikk, så vil jeg si at G20-møtet har vært svært vellykket for India. Innenriks har det styrket Modi og BJP-partiets renommé. De klarte å fremstille at Indias tid er kommet. Samtidig så tror jeg verdenssamfunnet er lettet over at det ikke ble for store kontroverser. Noen vil si at man burde ha kritisert Russland mer, men det virker som India har klart, foreløpig å få begge sider, Vesten og Kina og Russland på den andre siden, til å bli fornøyd, sier Banik.

Innenriksspenninger

Modi vil fremstår som en leder i en kaotisk verden, men spenningene preger i like stor grad India. Han har blitt kritisert for å lage en Hindu-stat, der landets mange minoritetsgrupper må underkaste seg. Religiøs ustabilitet skapt av den militante hindunasjonalismen til regjeringspartiet Bharatiya Janata Party (BNP ) risikerer å undergrave landets utviklingsambisjoner.

Store økonomiske ulikheter preger landet. Fortsatt lever 10 prosent av Indias befolkning under grensen for ekstrem fattigdom, og landet har en underernæring på rundt 16 prosent. Dette side om side med at det er en mengde flere store IT-spesialiserte næringsparker og millionvis av velutdannede unge mennesker.

Forut for G20-toppmøtet ble husløse flyttet vekk fra området der verdens ledere skulle møtes. Store summer ble brukt for å pusse opp hovedstadens fasader. Slumområder ble skjermet for innsyn med høye grønne plast-presenninger, og fattige i noen områder fikk ikke bevege seg eller driver gatehandel der de pleier.

- Narendra Modi vil gjerne tale de fattige landenes sak. Mens Indias fattige ikke  skal prominente gjester se, skriver Per Olav Ødegård i VG.

Modi har likevel lykkes med utenrikspolitikken på hjemmeplan. Det amerikanske meningsmålingsinstituttet Pew Research Center fant ut tidligere i år at 68 prosent av indere sa at landet har økende innflytelse i verden. Selv blant indere som ikke støttet regjeringspartiet var det 60 prosent som mente det samme.

Satser i Midtøsten og Afrika

Indias vilje til å handle med ulike land er tydelig i Midtøsten. Selv om India anerkjente staten Israel allerede i 1950, var Modi den første indiske statsministeren til å besøke landet i 2017. Ifølge Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI) er nå Israel en av Indias tre største våpenleverandører. Det er flere handelsavtaler i løypa. Samtidig støtter India palestinernes sak, og de har et godt forhold til Iran der de kjøper en god del olje. Både Saudi Arabia og De forente arabiske emiratene jobber hardt for å bygge næringslivsbroer til India.

De siste fem årene har Indias utenriksdepartement satset på Afrika. Antall indiske ambassader har økt fra 29 til 47 – men ikke alle har fått en ambassadør. Målet har vært å utvikle handel og sikre forsvarsavtaler. I dette får India sterk konkurranse fra både Kina og Japan fra asiatisk side, og fra USA og EU på den andre. Mauritius og Mosambik mottar de fleste direkte indiske investeringer. Kenya, med 100 000 indiske ættede borgere, er et annet prioritert afrikanske land – sammen med Sør-Afrika og Angola.