Sør-Sudan utsetter valget – og demokratiet

Dette er en analyse. Meninger i teksten er skribentens egne.

Siril Kobbeltvedt Herseth

Doktorgradsstipendiat ved CMI og tidligere FN-ekspert i Sør-Sudan

Regjeringen i Sør-Sudan annonserte i slutten av forrige uke at valget utsettes i to år, til 22. desember 2026, på grunn av for dårlige valgforberedelser.

Begrunnelsen er at det trengs mer tid til å gjennomføre en folketelling, utarbeide en permanent grunnlov og registrere politiske partier. Det gjenstår også en hel del for å iverksette gjeldende fredsavtale fra 2018.

Selv om vesentlige elementer for å kunne avholde valg fortsatt mangler, som å få på plass et fungerende system for stemmegivning, har likevel flere ønsket at valget skulle skje i år som planlagt. 

Deriblant politikere og vanlige folk jeg møtte i hovedstaden Juba tidligere i år. De mente det var bedre med et dårlig valg enn ingen valg.

Føler seg lurt

I det akademiske miljøet i Sør-Sudan er det mange som nå fortviler over at status quo fortsetter. Dette vil føre til at lidelsene for folket vil fortsette i to nye år, har en sør-sundanesisk forsker uttalt.

En professor ved et amerikansk universitet mener regjeringens øverste ledelse later som at valgutsettelsen er en siste utvei, mens utsettelsen egentlig har vært planlagt i ett års tid.

Flere ser ut til å ha en oppfatning av at president Salva Kiir Mayardit har ført dem bak lyset ved å insistere på at folket skulle få bruke sin stemmerett dette året, uten at dette kunne bli tilfelle.

Disse frie uttalelsene fra akademia i løpet av helgen skal ha blitt oppfattet som en provokasjon. Og det er allerede innført strengere sikkerhetskontroller og mer bruk av tvang fra sikkerhetspolitiet i Juba, ifølge en representant fra sivilsamfunnet jeg har vært i kontakt med. Mye tyder dermed på at det politiske spenningsnivået er økende.

Helomvending

Valgutsettelsen er en helomvending fra presidentens side. I mars i år avviste han at det ble nødvendig med en ny valgutsettelse. 

Og så sent om i mai i år advarte han om at det kunne bli voldelige sammenstøt dersom vestlige land fortsatte å presse på for å utsette valget.

Nå som nok en valgutsettelse er et faktum, er det lett å beskylde president Kiir Mayardit fra partiet Sudan People's Liberation Movement (SPLM) for å ha bygget opp en politisk karriere på valgutsettelser, slik Africa Center for Strategic Studies påpekte tidligere i år.

Motstander lettet

I kretsen rundt presidentens hovedopponent, Riek Machar Teny, er det lettelse å spore. En av Machar Tenys rådgivere skriver i en SMS til meg at landet ikke er klar for et valg nå.

«Vi har stått på for at det skulle bli en utsettelse og er lettet over å ha fått gjennomslag», skriver han.

Machar Teny fra partiet Sudan People's Liberation Movement-in-Opposition (SPLM-IO) er førstevisepresident i den sittende regjeringen i Sør-Sudan, men fremstilles likevel som hovedmotstanderen til presidenten i det kommende valget.

Da jeg møtte ham tidligere i år, presiserte han hvor viktig det var med valgutsettelse for blant annet å få på plass en grunnlov, en folketelling og en samlet sikkerhetsstyrke.

Frykter at fredssamtaler stagnerer

I Kenya pågår det fortsatt fredssamtaler i det såkalte Tumaini-initiativet, hvor hovedformålet er å få de stridende partene som ikke signerte fredsavtalen fra 2018 til å slutte seg til avtalen.

Fredssamtalene var ventet å komme til en konklusjon med signering av sluttavtale denne uken, men nå frykter flere av deltakerne i samtalene at de vil stoppe opp som følge av valgutsettelsen.

Dette fordi det ikke lenger er en opplevelse av at det haster å komme frem til en løsning.

14 år med samme regjering

En valgutsettelse innebærer en forlengelse av tidsperioden den nåværende overgangsregjeringen kan sitte ved makten. Fristen for å avholde valg og danne en permanent regjering er februar 2025, ifølge fredsavtalen fra 2018.

For å forlenge denne tidsrammen, må to tredeler av ministrene i overgangsregjeringen stemme for en forlengelse. Denne avstemmingen er ventet å skje onsdag 18. september.

Det skal per nå være uenighet internt i regjeringen om hva som er det beste for landet fremover, men ifølge kilder tett på samtalene, er det forventet at presidenten får det som han vil, og at trusler vil tas i bruk for å sikre dette.

Dermed vil etter alt å dømme nåværende regjering bli sittende ved makten i to nye år. Det vil i så fall bety 14 år med samme regjering.

Ungdommen ønsker forandring

Sør-Sudan har verdens yngste befolkning, og 75 prosent er under 18 år. En stor andel vil dermed ikke være i stand til å huske Sør-Sudans frigjøring fra Sudan i 2011, da den nåværende overgangsregjeringen ble dannet.

Mange av landets ungdommer jeg har snakket med, har et brennende ønske om forandring til det bedre. De peker som oftest på at det ikke kan bli noen reell endring uten utskifting av landets politiske ledelse.

Dette ble også konklusjonen da presidenten avholdt en såkalt nasjonal dialog som varte i nesten fire år.

Med den siste valgutsettelsen er det svært lite sannsynlig at ungdommenes bønn om politisk forandring vil bli hørt med det første.

Sunniva Kvamsdal Sveen

Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.