Sudans tidligere statsminister: 
Derfor er det borgerkrig i Sudan

– Dette er trolig den mest alvorlige krisen i verden nå – en menneskelig katastrofe, der flere dør av sult enn av kuler, sier Sudans tidligere statsminister Abdalla Hamdok.

Panorama møter mannen som nå leder pro-demokrati-koalisjonen Taqaddum i Oslo, hvor han deltar på regjeringens fredsmeklerkonferanse Oslo Forum. 

Borgerkrigen i Sudan er kanskje den mest brutale i verden akkurat nå, fordi den har rammet så mange sivile. Ifølge FN-anslag er ti millioner mennesker på flukt som følge av stridighetene mellom den sudanske hæren (SAF), ledet av general Abdel Fattah al-Burhan, og den paramilitære gruppen Rapid Support Forces (RSF) under ledelse av Mohamed Hamdan Dagalo. 

Det er uklart hvem som avfyrte det første skuddet, men etter de innledende trefningene i hovedstaden, spredte kampene seg raskt til andre deler av landet – og 14 måneder med blodig krigføring har hatt enorme menneskelige kostnader:

• Matsituasjonen er i ferd med å bli «katastrofal», heter det i en fersk rapport fra FN-organisasjonene FAO og WFP. 
• Og et IPC-varsel har bedt om hastetiltak for å hindre hungersnød i områder der «total kollaps av levebrød» er forestående.
• Leger uten grenser omtaler Sudan som «en av de verste krisene i verden på flere tiår». 

Abdalla Hamdok ser ned i gulvet, er preget når han snakker om den ekstremt alvorlige situasjonen i hjemlandet.

 – 25 millioner mennesker, halve Sudans befolkning, er truet av sult. Åtte millioner er internt fordrevet og minst to millioner er flyktninger i regionen – fra Egypt til Tsjad og Sør-Sudan. Vi er i Norge for å be det internasjonale samfunnet om å legge press på partene og få en stopp i krigføringen, for å få slutt på folks lidelser, sier Hamdok.

– En tikkende bombe

Spenningen mellom SAF og RSF ble satt på spissen av en internasjonalt støttet plan om overgang til sivilt styre, der militæret ville miste mye av sin innflytelse. En endelig avtale skulle undertegnes på fireårsdagen for Omar al-Bashirs exit fra presidentembetet, men ifølge analytikere viste to saker seg å være spesielt krevende:

• Tidsplanen for at RSF skulle integreres i den sudanske hæren (SAF).
• At hæren formelt skulle settes under sivilt tilsyn. 

Vi spør Hamdok om planen var realistisk og tilstrekkelig forankret, spesielt med tanke på militærets rolle i den sudanske økonomien.

– Hærens rolle i Sudan er selvfølgelig del av bildet, men de bakenforliggende årsakene til konflikten startet for mer enn 60 år siden. De handler om marginalisering og underutvikling; mye av det samme som førte til Sør-Sudans uavhengighet:

– Manglende evne til å håndtere mangfoldet var en tikkende bombe, sier Hamdok.

– Og inntil vi tar tak i disse bakenforliggende årsakene, vil enhver avtale vi kommer frem til være kortvarig. Vi ønsker at denne krigen skal bli vår siste, men det kan bare skje hvis vi er i stand til å ta tak i Sudans mange utfordringer, og hæren er en av dem.

Hamdok ble valgt til leder for den pro-demokratiske koalisjonen Taqaddum under en konferanse i Addis Abeba i Etiopia i mai. Nå håper den økonomiutdannede tidligere statsministeren at Taqaddum skal klare å fremforhandle en politisk løsning blant annet med støtte fra et ekspertpanel oppnevnt av Den afrikanske union.

– Vi ønsker oss én samlet hær under sivilt styre. I Addis utarbeidet vi en doktrine om at hærens mandat kun skal være å beskytte landet og grunnloven. For hæren kan ikke få lov til å være en stor økonomisk aktør i Sudans økonomi, sier Hamdok.

– Galskapen må stoppe

Verken RSF eller SAF var representert under Oslo Forum, men Hamdok håper likevel hans eget besøk til Norge kan bidra til å mobilisere det regionale og internasjonale samfunnet.

 – En bred front mot krigen ville tvinge partene til forhandlingsbordet. Da krigen startet, snakket mange analytikere om at dette var en kamp mellom to generaler. Dét er en misforståelse, eller i hvert fall en veldig forenklet forklaring. For å stoppe krigen må man også forstå og anerkjenne de underliggende årsakene, for en misforståelse av problemene fører til at det stilles feil diagnose, som igjen fører til en feil løsning: 

– Takk Gud for at det nå er en viss forståelse for at det ikke finnes en militær løsning på problemene i Sudan, at den eneste veien er gjennom dialog, sier Hamdok.

– Men er det mulig å ta de økonomiske interessene fra hæren, uten at militære ledere føler seg truet? Var økonomisk kontroll den egentlig årsaken til at krigen brøt ut?

– Det var nok den direkte årsaken, men hærens interesser i økonomien fikk vokse under Omar al-Bashir, de har ikke hatt en sterk rolle i den sudanske økonomien historisk sett. Det er ikke noe problem at militæret fokuserer på forsvarsindustrien, det gjør de fleste lands militære, problemet er hærens engasjement i andre deler av økonomien, sier han. 

– Noen vil hevde at dette også er en ekstern konflikt, der Egypt, Iran og Qatar støtter SAF, mens Emiratene, Etiopia og Tsjad støtter RSF. Historisk har troikaen, med USA, Storbritannia og Norge, spilt en viktig rolle i Sudan – er de viktige for å løse denne krisen?

 – Absolutt. Uten støtte fra troikaen, kunne vi ikke ha gjennomført de viktige møtene i Addis. Troikaen er essensiell fordi den støtter Sudans demokratiske krefter, men kan også spille en viktig rolle i å løfte Sudan inn i internasjonale fora, for å få satt en stopper for en humanitær krise. Denne krigen burde stoppet i går. Galskapen må stoppe.

– En motstandsdyktig revolusjon

Før krigen var det stor folkelig støtte for en demokrati-prosess, der hundretusener tok til gatene for endring. Hamdok tror det er mulig å gjenopplive det folkelige engasjementet.

– Jeg ledet overgangen som statsminister da Bashir ble styrtet i det folkelige opprøret. Revolusjonen var unik og samlet alle deler av samfunnet; kvinner og menn, unge og gamle – og ble opprettholdt i måneder helt fram til diktatoren ble styrtet. 

Opposisjonslederen sier overgangen fra Bashirs autokrati fremsto lovende i begynnelsen, men at «de mørke kreftene» ikke var fornøyd med utviklingen. 

– De satt opp alle hindringer du kan tenke deg, men da dét ikke fungerte, kuppet de makten. Paradoksalt nok var kuppet mot oss i den sivile regjeringen i oktober 2021 et samarbeid mellom RSF og SAF. De låste oss inne, fengslet oss, og startet en slags «politisk prosess». Men den førte ingensteds, og så begynte stridighetene dem imellom. Det vil alltid være både oppturer og nedturer i en revolusjon, men det folkelige opprøret er veldig motstandsdyktig, og flertallet i det sudanske folk ønsker å ikke å leve i et diktatur.

– Det folkelige opprøret vekket et håp om at Sudan kunne komme ut av tiår med autokrati, intern konflikt og økonomisk isolasjon, men hvordan ser veien videre ut nå?

– På en vei mot demokrati, eller et velholdt Sudan, er det ikke plass til militæret som en politisk eller økonomisk maktfaktor. Veien mot et sivilt styre går gjennom en bred politisk dialog. I slutten av mai hadde vi et stiftelsesmøte for Taqaddum i Addis Abeba som samlet over 600 mennesker fra sivilsamfunnet, med blant annet politiske partier, fagforeninger og motstandskomiteer – en mosaikk som representerte store deler av samfunnet, samlet på ett sted, forteller Hamdok. 

– Du virker relativt optimistisk?

– Det korte svaret er ja, jeg er fortsatt optimist. Folk kom til Addis-møtet til fots, på esler, de la virkelig ned en innsats for å være en del av Taqaddum. Og selv om vi står midt i denne elendigheten, tror jeg vi, folket, vil overvinne alle vanskelighetene. Vi har allerede betalt en veldig høy pris, og er klare til å stå i denne kampen til vi ser endring, sier Hamdok.