Malis junta mislikte kritikk – straffet FN

«Nærværet av russiske militære partnere ved siden av Malis væpnede styrker gjør ikke situasjonen bedre, langt derifra», fastslo menneskerettighetsaktivisten Aminata Cheikh Dicko da hun 27. januar deltok på et møte i FNs sikkerhetsråd via videolenke fra Malis hovedstad Bamako.

Hun hadde nettopp påpekt at terroristgruppene som opererer i Mali, påfører sivile store lidelser, og at den maliske hærens kamp mot dem førte til «blandede resultater når det gjelder menneskerettigheter». Leiesoldater fra den russiske Wagner-gruppen har vært i Mali i over ett år, og ifølge Dicko er de «involvert i alvorlige menneskerettighetsbrudd og brudd på den internasjonale humanitærretten».

Hun viste til at disse forbrytelsene er dokumentert av både FNs fredsbevarende operasjon, Minusma, og av menneskerettighetsorganisasjoner.

Malis utenriksminister Abdoulaye Diop satt i sikkerhetsrådssalen under Dickos innlegg, og han slo tilbake mot kritikken da han fikk ordet. Diop hevdet at Dicko hadde en skjult agenda og at hun ikke representerte det maliske folk. Dicko er imidlertid en kjent aktivist, og hun er nestleder i Kisal, en organisasjon som jobber for voldsofre. Hun var invitert av Japan, som ledet Sikkerhetsrådet i januar, til å fortelle om situasjonen i hjemlandet.

Det er vanlig at representanter fra sivilsamfunnet blir invitert til å orientere rådet om situasjonen i et land når den er oppe til debatt.

Men Dickos opptreden har hatt en høy pris. I dagene etter innlegget er hun blitt utsatt for en voldsom svertekampanje i Mali. Hun har mottatt dødstrusler, og en organisasjon med nær forbindelse til juntaen, har anmeldt henne. Dicko har «tilranet seg» rollen som representant for sivilsamfunnet, hevder denne organisasjonen, Kollektivet til de militæres forsvar (Le Collectif pour la défense des militaires).

Truslene førte til at Dicko måtte gå i dekning, og hun har valgt å takke nei til alle intervjuforespørsler for ikke å utsette seg for ytterligere fare.

FN-sjef utvist

Ti dager etter at Mali ble diskutert i FNs sikkerhetsråd, erklærte landets militærjunta at en av lederne i Minusma nå er persona non grata i landet. Guillaume Ngefa ledet Minusmas arbeid med å overvåke menneskerettighetssituasjonen i Mali, og han fikk søndag 5. februar 48 timer på seg til å forlate landet.

Utvisningen av Ngefa var et direkte resultat av Dickos opptreden i FNs sikkerhetsråd. Det kommer frem av et brev fra utenriksminister Diop til Volker Türk, FNs høykommissær for menneskerettigheter, som ble sendt 8. februar. Türk protesterte mot utvisningen av Ngefa, men Diop mener Malis militære myndigheter var i sin fulle rett. Han hevder at Dicko brøt malisk lov ved å uttale seg som representant for en internasjonal organisasjon uten rett til å operere i landet. Han anklaget henne for «tilranelse» – den samme anklagen som ligger bak anmeldelsen av henne.

Diops brev til FNs høykommissær for menneskerettigheter er nok et tegn på en innstramning av ytringsfriheten i Mali som har foregått over tid, men som ble kraftig forverret i løpet av fjoråret, ifølge Den internasjonale føderasjonen for menneskerettigheter (FIDH), en sammenslutning av 188 organisasjoner i 117 land, deriblant i Sahel-regionen. I november 2022 publiserte FIDH en rapport som dokumenterte det organisasjonen mener kan være krigsforbrytelser, begått av partene i den væpnede konflikten.

I denne rapporten beskriver FIDH overgrep mot sivile utført av Malis væpnede styrker i samarbeid med Wagner-gruppen, særlig i Mopti-regionen sentralt i landet. Her ble flere hundre drept og flere titall kvinner voldtatt i en fem dager lang operasjon i mars i fjor. Ifølge myndighetene var målet med operasjonen å bekjempe terrorisme, men FIDH-rapporten påviser at en lang rekke sivile ble drept og mishandlet. Denne massakren i Moura regnes som den verste voldshendelsen i Mali det siste tiåret.

Videre påpekte FIDH i sin rapport hvordan sivile rammes av kamper mellom jihadistgrupper og selvforsvarsgrupper, som i flere tilfeller samarbeider med de militære. «Situasjonen virker å være ute av kontroll, konflikten beveger seg sørover og nærmer seg hovedstaden Bamako», heter det i rapporten.

Uviss fremtid for Minusma

Ngefa er den tredje Minusma-sjefen som blir utvist fra Mali, og disse utvisningene illustrerer at samarbeidet mellom FNs fredsbevarende operasjon og myndighetene i Mali blir stadig mer komplisert. I april er det ti år siden Minusma ble opprettet, kort tid etter at Frankrike hadde sendt en større militærstyrke til Mali for å bekjempe militante jihadistgrupper. Disse gruppene truet ved årsskiftet 2012–2013 med å overta makten i hovedstaden Bamako.

I flere år samarbeidet de franske styrkene med Malis hær om å bekjempe terrorgrupper nord i landet. Men etter to militærkupp, først i august 2020, så i mai 2021, ble forholdet stadig vanskeligere – inntil den franske styrken trakk seg helt ut i august i fjor. Nå er det spørsmål om hva som skjer med Minusma. Styrken består av 14 000 militære og politifolk, og Minusma regnes som den mest risikofylte av FNs tolv fredsbevarende operasjoner, med 182 soldater drept i kamp og flere hundre sårede. Flere av landene som bidrar med soldater til Minusma, deriblant Tyskland, har varslet at de vil trekke seg ut.

FN har nå hele operasjonen oppe til revurdering, og når mandatet for Minusma utløper i juni, er det ikke sikkert at det blir fornyet. Allerede i fjor var det hard kamp i FNs sikkerhetsråd om hvordan mandatet skulle se ut – da var vetomakten Russland sterkt kritisk til den delen av mandatet som gir Minusma i oppdrag å overvåke menneskerettighetssituasjonen i Mali. Det endte med at mandatet ble fornyet med 14 av 15 stemmer i Sikkerhetsrådet, mens Russland avsto fra å stemme.

Få timer etter at Minusmas menneskerettighetssjef Ngefa ble utvist, ankom Russlands utenriksminister Sergej Lavrov til Malis hovedstad Bamako. Militærjuntaens leder Assimi Goïta lovpriste etter møtet med Lavrov «et åpenhjertig partnerskap med våre interesser som mål». Lavrov kvitterte med å kritisere vestlige lands påståtte ny-kolonialisme, noe han har gjort i alle de afrikanske landene han har besøkt den siste måneden.

Frankrikes rolle i Mali er nå overtatt av Russland, med leiesoldater fra Wagner-gruppen, og med stadig nye forsyninger av militært utstyr. Under Lavrovs besøk ble det også inngått avtaler om å importere 35 000 tonn gjødsel og 50 000 tonn hvete fra Russland.

Verre for de sivile

Parallelt med at Russland har erstattet Frankrike, er menneskerettighetssituasjonen i Mali blitt stadig verre. Ifølge FIDH er det ingen pressefrihet i landet, det er umulig å demonstrere og protestere mot militærjuntaen, og i sosiale medier blir demokratiforkjempere utsatt for trusler og hatkampanjer.

I tillegg blir stadig flere innbyggere i Mali avhengig av nødhjelp.

Minusma-sjefen El-Ghassim Wane meldte til Sikkerhetsrådet i januar at 8,8 millioner av i alt rundt 22 millioner innbyggere er avhengig av nødhjelp, det er 17 prosent flere nå enn for ett år siden. Over 410 000 mennesker er internflyktninger.

Tilstanden i Mali lover ikke godt for gjennomføringen av en planlagt folkeavstemning om ny grunnlov, eller for et valg innen mars neste år. Den økonomiske samarbeidsorganisasjonen i Vest-Afrika, Ecowas, fikk juntaen til å gå med på å gjeninnføre sivilt styre, men så langt blir iverksettelsen av planen trenert av myndighetene i Bamako. Det er derfor fortsatt åpent om den planlagte folkeavstemningen vil finne sted neste måned.