Nye overgrep, økt frykt for sult og flere «sikkerhetstilfeller» etter at FN forlot Mali

FNs høykommissær for menneskerettigheter mener maliske myndigheter må granske minst tre påståtte massakrer utført av regjeringssoldater sammen med «utenlandsk militært personell». 

14 gjetere skal ha blitt henrettet i Ndoupa i september, 17 sivile skal ha blitt henrettet i Ersane landsby i oktober og 25 mennesker ble drept i Welingara i slutten av januar.

– Malis myndigheter må tilse at deres tropper, samt deres agenter eller allierte, respekterer internasjonale menneskerettigheter og humanitær rett ved å sikre beskyttelse av sivile, skriver FNs høykommissær i en uttalelse.

Etter at FN-styrkene trakk seg ut klarte regjeringshæren, støttet av russiske Wagner-soldater, nå omtalt som Africa Corps, å gjenerobre byen Kidal fra separatistgruppene. 

Organisasjonen Human Rights Watch har fortalt at sivile kvinner og barn ble drept da regjeringsstyrkene brukte droner for å angripe byen. 11500 mennesker ble fordrevet fra sine hjem.

Etter at de inntok byen jaktet soldatene, både maliske og «hvite» på folk som hadde samarbeidet med det tidligere regimet. Ansatte i lokale organisasjoner er blitt anholdt.

Flere trefninger

Selv om myndighetene i landet har skapt mye blest om gjenerobringen av Kidal har det samtidig kommet rapporter om flere terrorangrep både sentralt i landet og mot grensen i vest. Human Rights Watch har det siste året også fortalt om flere drap på sivile utført av jihadistene.

Hittil i år har det vært 8,4 prosent økning i «sikkerhetstilfeller» sammenlignet med i fjor, ifølge ReliefWeb. Sivile er blitt angrepet og tvunget på flukt. Blokader av veier hindrer mat og varer fra å nå lokale markeder noen steder. Det er ventet større matmangel fra mai og utover.

Vanskelig å jobbe

Internasjonale og lokale hjelpeorganisasjoner forsøker å arbeide i et usikkert terreng med store sikkerhetsutfordringer, politisk uenighet og logistikkvansker. 

Kirkens Nødhjelp har arbeidet i Mali i 40 år, spesielt nord i landet, der både regjeringshæren, tuareg-seperatister og jihadistgrupper er aktive. De jobber nesten helt og holdent gjennom lokale partnere med gode kontakter på bakken

Kirkens Nødhjelp, som har kontor blant annet i Kidal har nå fått beskjed om at de foreløpig bare får lov til å jobbe i selve byen, ikke i området rundt byen der andre grupper har kontroll.

– Det skal veldig lite til å trå feil mange steder, sier Kirkens Nødhjelps Sahel-direktør Vibeke Skauerud på telefon fra Bamako.

Tilbaketrekningen av FN-styrken, Minusma, fra Mali i fjor har skapt økt usikkerhet for hjelpeorganisasjonene i landet også på det praktiske planet. Før var det FN-styrkene som sikret flyplassene nordover i landet som nødhjelpsflyene brukte. Nå er det regjeringshæren som skal sørge for sikkerheten.

– Det er mer upålitelig, vi vet ofte ikke når vi kan få fly, og flere byer er nå så og si utilgjengelige, forteller en hjelpearbeider.

Samtidig sysselsatte Minusma flere tusen maliere rundt om i landet. Mange av disse er nå arbeidsledige. Noen rekrutteres inn i hæren, men noen lokkes trolig av opprørsgrupper.

Samtidig som soldatene som styrer Mali kvittet seg med Minusma-styrkene og har de også trukket seg fra fredsavtalen med de væpnede seperatistgruppene.

De tre Sahel-landene som nå styres av militærjuntaer - Mali, Burkina Faso og Niger - har sparket ut franske tropper. Nylig har de også bestemt at de skal forlate det regionale samarbeidsorganet De vestafrikanske staters økonomiske fellesskap (Ecowas).

Dyrere og mindre mat

– Ingen av de tre landene har tilgang til havet. Vi som arbeider med humanitær bistand frykter nå at det kan bli vanskeligere eller dyrere å få tilgang til varer. Samtidig ser vi at varmen har kommet mye tidligere i år. Det kan få konsekvenser for jordbruket, sier Skauerud.

– I Burkina Faso er situasjonen svært dramatisk og antall mennesker som er akutt underernært øker. Nord i landet er flere områder blokkert, som følge av at jihadistiske grupper har tatt kontroll over områdene. Flere områder er nå rammet av hungersnød, fordi man ikke kommer inn med nødhjelp, sier Skauerud. 

Famine Early Warning System Network (FEWST) advarer om at sultkatastrofen og antall akutt underernærte mennesker bare vil øke i løpet av våren, hvis bistanden ikke styrkes i disse områdene. 

Skauerud frykter utfordringer på flere nivåer kan bidra til å skape store konflikter for sivilbefolkningen i lokalsamfunn der ulike interesser står på spill.

– Situasjonen er ikke gjort bedre av at Sverige skal trekke all bistand ut av Mali og Burkina Faso i løpet av året. Det betyr at vi må avvikle viktige felles prosjekter. Den politiske høyrebølgen som har preget flere valg i Europa den siste tiden, blant annet i Nederland, samt fokus på kriger og konflikter som ligger nærmere Europa, gjør at det også er fare for at andre lands bistandsprogrammer vil bli nedjustert, sier Skauerud.

Norge stengte sin ambassade i Mali i november i fjor. Arbeidet ivaretas fortsatt av ambassadøren fra Norges representasjon i Nigeria.

Wagner Group omorganiserer

I slutten av januar publiserte Russlands Africa Corps bilder av 100 russiske soldater som ankommer Burkina Faso for å øke sikkerheten til landets leder Ibrahim Traore og ta opp kampen mot «terrorister». Ytterligere 200 soldater kommer om kort tid. 

Leiesoldatgruppen Wagner Group mistet sin leder i en flyulykke i august 2023. Senere er gruppen blitt overtatt av det russiske forsvarsdepartementet. De har fått navnet Africa Corps. 

Observatører tror at russernes nå flytter fokus fra Den sentralafrikanske republikken til Sahel-landene, og kanskje spesielt Mali. Deres soldater er nå sett mange steder i landet.

Les også:  Russland har tjent 25 milliarder på gullhandel i Afrika etter invasjonen av Ukraina