– Gode muligheter for avkastning på investeringer i afrikanske land

– Når vi investerer i verdikjeder innen matproduksjon, bedrer vi matsikkerheten, samtidig som vi gir småbønder mulighet til økte inntekter, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) om Norfunds investering i det etiopiske selskapet Samanu.

Krigen i Ukraina har sendt prisen på matolje i været og skapt store utfordringer for fattige importavhengige land. Derfor har Norfund investert i produksjon av matolje basert på lokale råvarer i Etiopia. Målet med investeringen i Samanu – et selskap som satser på Fast-Moving Consumer Goods (FMCG), eller raskt omsettelige forbruksvarer – er å skape arbeidsplasser, øke matsikkerheten og gi inntekter til 200 000 småbønder.

Tvinnereim mener investeringen er svært god bruk av norske bistandskroner.

– Bare i Etiopia er over 15 millioner mennesker avhengige av matbistand. Samtidig har vi nå muligheten å bygge opp lokal matproduksjon, sier Tvinnereim til Panorama.

– Lurt å investere høyere opp i verdikjeden

Utviklingsministeren sier hun har stor tro på hva bondekooperativer kan få til, både når det gjelder økt matsikkerhet, men også likestilling og utjevning av sosiale forskjeller.

Les også:

– Investeringer i landbruket kan gjøre Etiopia til et kraftsenter for matsikkerhet

– Når småbønder får tilgang til samvirker gir det mer mat og muligheter for en bedre framtid. FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) har nettopp gitt ut en spennende rapport om kvinner i verdens matsystemer. Den framhever mulighetene for fattigdomsbekjempelse som ligger i å få matproduksjon til å fungere på kvinners premisser. Her er tilgang til kollektive ordninger, som kooperativer, et av tiltakene som pekes på som effektive. 

– Samtidig må samvirkene og bøndene også få tilgang på lån gjennom banker og mikrofinans. Og i tillegg må bøndene kobles til kjøpere som Samanu, som kan gi mer stabile priser og sørge for at lokale råvarer også videreforedles i landet. Slik skapes flere arbeidsplasser, mer verdi og skatteinntekter lokalt, sier Tvinnereim.

Utviklingsministeren fremholder at regjeringens nye matsikkerhetsstrategi understreker behovet for at lokale matvareprodusenter får tilgang til markeder.

– Og det er nettopp det som skjer når bønder som dyrker soyabønner, sesam- og solsikkefrø, kan levere råstoff til Samanu. Noen ganger kan det paradoksalt nok være lurt å investere høyere opp i verdikjeden for å nå de minste produsentene.

Nytt norsk garantiinstrument?

– Sendingutvalget har foreslått at norske myndigheter skal jobbe mer og bedre for å mobilisere private investeringer til utviklingsland. Er Samanu-investeringen et godt eksempel på hvordan Norge kan bidra til investeringer, og økonomisk vekst, i utviklingsland?

 – Absolutt, men det er jo ikke investeringene i seg selv som er viktige. Poenget er hvordan disse bidrar til at folk får arbeid, inntekter og en bedre hverdag. Og hvordan folk kan få tilgang på strøm uten å forsterke klimakrisen, slik vi bidrar til med klimainvesteringsfondet. Jeg mener likevel det er avgjørende at vi gjennom Norfund gjør investeringer som er lønnsomme. Bare da vil man lykkes med å mobilisere mer private penger og sikre at arbeidsplassene som skapes, er bærekraftige over tid.

– Saad Aouad i 54 Capital sier i et intervju med Panorama at det har vært krevende å få med seg investorer for å utvikle Samanu. Samtidig påpeker Sendingutvalget at en forsvinnende liten andel av norske utenlandsinvesteringer går til lavinntektsland. Hva tenker du må til for at de store norske investeringene når mer krevende markeder?

 – Det enorme finansieringsgapet for å levere på bærekraftsmålene kan ikke lukkes uten at private investeringer mangedobles. Det er dessverre ofte hindringer som gjør det mindre attraktivt for private å investere i utviklingsland. Det kan være ugunstige og uforutsigbare rammevilkår, eller dårlig infrastruktur. Norsk bistand bidrar systematisk til å redusere slike utfordringer. Samtidig må vi bidra til å håndtere risiko. Vi utreder nå muligheten for å gjøre dette også gjennom et nytt garantiinstrument for investeringer. Og så må vi få fram at risikoen ofte ikke er så høy som mange tror. Det er faktisk gode muligheter for god avkastning på investeringer i en rekke afrikanske land.

– Hva slags mekanismer ser du for deg at et slikt nytt garantiinstrument skal romme – og når kan det eventuelt være på plass?

– Først må det klargjøres om det skal opprettes eller ei. En interdepartemental arbeidsgruppe utreder hvordan et eventuelt instrument kan utformes for å sikre økte investeringer i fornybar energi. Men vi jobber nå langs flere spor med oppfølgingen av anbefalinger i Sending-rapporten, både i UD og Norad, sier Tvinnereim.

Les også:

Her er syv ekspert-tips som kan endre norsk bistand