Intervjuet:
– Investeringer i landbruket kan gjøre Etiopia til et kraftsenter for matsikkerhet
Et regjeringsoppnevnt utvalg vil at norske myndigheter skal mobilisere private investorer for å nå FNs bærekraftsmål. Vi har snakket med en som forvalter norske utenlandsinvesteringer i et land der brorparten av befolkningen jobber i landbruket. – Etiopia har 37 millioner hektar dyrkbar mark, hvor man kan få nesten hva som helst til å vokse opp av jorda, sier kapitalforvalter Saad Aouad til Panorama.
Publisert
Sist oppdatert
– Produktiviteten i Etiopia er relativt lav. De fleste soyabønder produserer for eksempel kun 1,5 tonn soya per hektar. Det er lite sammenlignet med andre produsentland. I Argentina er gjennomsnittet mer enn det dobbelte, sier Saad Aouad til Panorama.
Han er Chief Investment Officer i det Dubai-registrerte forvaltningsselskapet 54 Capital og en av initiativtagerne bak det etiopiske selskapet Samanu – som selger forbruksvarer, som matolje. Aouad snakker entusiastisk om det han mener er uutnyttet potensial, som kan bidra til bedre matsikkerhet i et av verdens fattigste land – og påpeker at brorparten av Etiopias bønder nærmest driver sjølbergingsjordbruk.
– Det finnes et større potensial, om vi bare gir bøndene verktøyene de trenger for å øke produktiviteten. Det vil også gi dem en bedre inntekt og en bedre framtid, sier Aouad.
– Ikke Coca Cola i Etiopia – ennå
Tidligere i år kunngjorde Norfund at de går inn i Samanus produksjon av matolje. Det statlige investeringsfondet skal samarbeide med 54 Capital og deres investorer om «å skape arbeidsplasser, øke matsikkerheten og gi inntekter til 200 000 småbønder» i Etiopia. Saad Aouad forklarer at Samanu skal bidra til å bygge opp kooperativer for bønder som dyrker soyabønner, sesam- og solsikkefrø.
– Etiopia har millioner av småbønder som i gjennomsnitt dyrker ett hektar land hver. Vi vil være deres katalysator, og bidra med gjødsel og fasiliteter slik at avlingene deres kan håndteres og lagres på en bedre måte, sier Aouad.
Marokkaneren studerte finans i Frankrike og har jobbet 12 år som forvalter i London, blant annet for storbanken J.P. Morgan, før han og en kollega startet 54 Capital i 2013.
– Vi har aldri hatt som mål om å investere i alle 54 landene på det afrikanske kontinent. Men vi ønsket å være en panafrikansk kapitalforvalter, som selektivt investerer i land som er politisk- og makroøkonomisk stabile. Foreløpig satser vi i Etiopia.
Det startet med investeringer i den private utdanningssektoren i Marokko, før Aouad og partnerne engasjerte seg i Fast-Moving Consumer Goods (FMCG), eller raskt omsettelige forbruksvarer, i Etiopia i 2014.
– Vi oppdaget raskt et misforhold mellom det som ble produsert, og det Etiopia har potensial til å produsere. Det var også sjokkerende å se at en stor andel produkter folk trenger i hverdagen, blir importert. Så vi ville bidra til å endre dette, og samtidig bidra med relativt god avkastning til våre investorer. Vi kjøpte opp små selskaper og fabrikker som lå nærmest brakk, opprustet dem og brakte inn veldig sterke lederteam. Så vokste vi til å bli en virksomhet med god omsetning, og har nå skapt mer enn 1000 arbeidsplasser, sier Aouad når Panorama møter ham under årets Norfundkonferanse.
De Dubai-baserte kapitalforvalterne har som mål at Samanu skal bli den største FMCG-aktøren i Etiopia i løpet av relativt få år – og så selge selskapet til en internasjonal aktør.
– Vi er nok ikke Coca Cola i Etiopia – ennå. Men målet er en omsetning på 500 millioner dollar innen 2028. Da kan vi si at vi er det største FMCG-selskapet i Etiopia.
Et mulig kraftsenter for matsikkerhet?
I midten av mai ble rapporten «Investering i en felles fremtid» – et svar fra et ekspertutvalg om hvordan norske myndigheter kan sikre finansiering av FNs bærekraftsmål – overlevert utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp). Der foreslås flere nye grep for en mer effektiv bistand – blant annet at norske myndigheter skal jobbe for å mobilisere privat kapital til utviklingsland. Saad Aouad mener Etiopia er et spennende marked om man vil gjøre en forskjell med sine investeringer.
– Etiopia trenger bedre systemer for produksjon, både i landbruket og i industrien. Men Etiopia er også Afrikas vanntårn, med 37 millioner hektar dyrkbar mark, hvor man kan få nesten hva som helst til å vokse opp av jorda. Investeringer i landbrukssektoren kan forvandle Etiopia til et kraftsenter for matsikkerhet.
I tiåret før statsminister Abiy Ahmed mottok Nobels fredspris hadde Etiopia god økonomisk vekst. Men pandemi, borgerkrig, tørke og nå sist krigen i Ukraina, har bidratt negativt – og Etiopia er fortsatt et av verdens fattigste land.
Ifølge FN-organisasjonen UNDPs levekårs-indeks for 2022 er gjennomsnittlig årlig inntekt per innbygger om lag 170 dollar. Mor- og barnedødeligheten er blant de høyeste i verden, og bare 58 prosent av befolkningen har tilgang til rent drikkevann. I dette dystre bildet spiller landbrukssektoren en helt sentral rolle, ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) – som påpeker at rundt 12 millioner småbrukshusholdninger står for anslagsvis 95 prosent av jordbruksproduksjonen og 85 prosent av all sysselsetting. Og det er her Saad Aouad tenker at en koordinert satsing på småbønder som dyrker soyabønner, sesam- og solsikkefrø kan gjøre en forskjell.
– Per i dag selger en soyabonde soyaen for omtrent 700 dollar per tonn. Han produserer kanskje 1-1,5 tonn, så inntekten hans er kanskje på rundt 1000 dollar i året. Med våre planer, vil bonden kunne doble både produksjonen og inntekten. Planen er at vi i løpet av noen år skal kunne prosessere opp mot 200 000 tonn frø. Om vi gjør et moderat anslag og sier at vi kan bidra til å øke bøndenes produksjon til to tonn per hektar, betyr det at vi vil samarbeide med 100 000 bønder, som vil påvirke livene til en million mennesker. Det er faktisk nærmere én prosent av befolkningen, sier Aouad.
For å tydeliggjøre hvilket potensial landbrukssektoren som sysselsetter mer enn 80 prosent av arbeidsstokken har, tar Aouad oss med på et tankeeksperiment hvor han overfører dette regnestykket til hele landet:
– Om alle Etiopias bønder dobler produktiviteten og inntekten, kan man nærmest gange landets bruttonasjonalprodukt med to, sier Aouad.
– Erfaring og detaljert eierstyring
Ifølge etiopiske myndigheter har landet en etterspørsel etter matolje på 900 millioner liter i året, men bare 40 prosent dekkes av produksjon basert på lokale råvarer. Prisene på import av matolje har også økt kraftig de siste årene, først som følge av pandemien, siden som konsekvens av Russlands invasjon av Ukraina, henholdsvis verdens nest største og største produsenter av solsikkeolje. Norfunds og 54 Capitals 200 millioner kroners investering i Samanu skal bidra til byggingen av et nytt anlegg for å utvinne matolje fra lokal jordbruksproduksjon, og også støtte småbønder med frø, gjødsel, opplæring og kapasitetsbygging, samt ny landbruksteknologi for å øke produktiviteten.
– Vi er veldig glade for å ha Norfund med på laget når vi nå skal skalere opp. Norfund har fokus på en del ting private investorer ofte ikke fokuserer på, som likestilling, korrupsjon og klimaregnskap – med detaljerte planer for eierstyring. I tillegg er Norfund viktig for å få med andre investorer, sier Aouad.
– Har det vært vanskelig å mobilisere investorer til Etiopia, sammenlignet med å mobilisere kapital for prosjekter i land i Europa eller Asia?
– Det var krevende i starten, men vi klarte heldigvis å tiltrekke oss et knippe investorer fra London. Så rammet pandemien og deretter krigen, og det ble vanskeligere igjen. Så vi måtte tenke nytt, og tok med oss investorer til Etiopia for å se på fabrikkene og besøke våre team. Da klarte vi å overbevise flere. Å få med seg investorer på en reise i et land som Etiopia, handler mye om kommunikasjon, og om å forklare at femårs forretningsplaner som man har i et land som Norge, noen ganger er verdiløse i et land som Etiopia. Man må være dynamisk, og kunne snu seg fort rundt når man jobber i krevende markeder. Også krever det en mye tettere oppfølging.
Ifølge «Investering i en felles fremtid»-rapporten går et forsvinnende lite beløp, rundt 0,2 prosent av norske utenlandsinvesteringer, til lavinntektsland. Panorama spør Saad Aouad om han har et råd til norske myndigheter, dersom de ønsker å gjøre en innsats for å mobilisere private investeringer i lav- eller mellominntektsland i Afrika.
– Private investorer trenger nok insentiv for å gå inn i så krevende markeder. De mest åpenbare er skatteinsentiv eller garantiordninger. Så er dette ofte høyrisiko-investeringer, og da handler det om å skape bevissthet og tydeliggjøre at det er mulig å gjøre en forskjell, men at suksess ikke kan måles som i Europa. Man vil støte på utfordringer, men det betyr ikke at man ikke kan ha god inntjening, sier Aouad.
– Er det verdt risikoen?
Han løfter en flaske Farris opp fra bordet, forteller at investeringer i et land som Etiopia kan ha en mye mer umiddelbar effekt, sier at mulighetene er store:
– Dersom du vil starte et merke som skal konkurrere mot denne, her i Norge, vil jeg si lykke til! Det handler om at Farris er et etablert varemerke. I Etiopia er det annerledes. Etter ni måneder kunne jeg hatt et nytt mineralvann-merke på markedet, og etter to år kunne vi være markedsledende. Slik kunnskap er viktig å dele med investorer.
– Men siden 54 Capital engasjerte seg i Etiopia, har det også vært en borgerkrig?
– Ja. Narrativet om Etiopia har beveget seg fra en veldig positiv fortelling – om vekst og utvikling, som toppet seg med Nobels fredspris til statsministeren i 2019 – til et lavmål med krigen i Tigray, og så mange andre saker, inkludert utfordringer om etnisitet.
Han forteller at en fabrikk de har kjøpt nær grensen til Eritrea har vært stengt i to år.
– Så har vi hatt noen enkelthendelser, der soldater har tatt seg til rette på våre anlegg, eller lastebiler som er stoppet i veisperringer. Men det viktigste vi har lært er at vi klarer å navigere i utfordrende situasjoner, sier han og tenker seg om:
– Så er det verdt risikoen? spør Aouad, og svarer selv:
– Noen må ta slik risiko, for vi ikke kan etterlate 120 millioner mennesker som ikke har bedt om krig. Det er risiko overalt, så dette handler i stor grad om hvordan man navigerer i et slikt landskap. Etter å ha vært engasjert i Etiopia i 10 år føler jeg en plikt til å fullføre det jeg startet. Etiopiske husholdninger trenger vår matolje, de trenger vårt vaskemiddel og vår pasta. Om ikke vi leverer det, vil noen andre gjøre det.
Saad Aouad sier han håper at Samanu har blitt et bærekraftig matoljeselskap – der etiopiske bønder bidrar med råvarene og der det endelige produktet havner på etioperes bord, til en rimelig penge – i løpet av de neste fem årene.
– Om vi også har utvidet vår portefølje, slik at vi er den største FMCG-gruppen i landet, vil vi kunne krysse av for å bidratt med vår andel til utviklingen av Etiopia.
