– Hele livet ditt tilhører Boko Haram

– Jeg kommer aldri til å glemme. Når som helst kunne du bli sendt ut for å gjennomføre et angrep, eller bli hørt i Koranen. Også midt på natten. Hele livet ditt tilhører Boko Haram, sier 28-åringen om tiden i en av klodens mest brutale terrorgrupper.

Marerittet begynte en helt vanlig tirsdag da Anas var tidlig i tyveårene. Han var på jobb som lastebilsjåfør utenfor byen Gwoza nordøst i Nigeria. Faren var på telefonen.

– Far virket oppskjørtet, fortalte at en milits hadde inntatt landsbyen vår og at han selv hadde gjemt seg i fjellene. Jeg advarte ham mot å dra hjem igjen, for jeg hadde hørt at denne gruppen drepte menn. Jeg foreslo at vi skulle møtes i byen Madagali, så vi kunne beslutte hva vi skulle gjøre. Plutselig sa han at han måtte legge på, forteller Anas når Panorama møter ham i delstatshovedstaden Maiduguri.

Tortur og sexslaveri

Militsen 28-åringen beskriver, er best kjent som Boko Haram, en islamistgruppe hvis herjinger har bidratt til en av klodens mest prekære humanitære kriser.

Boko Haram:

• Boko Haram ble stiftet i 2002 av Muhammed Yusuf. I starten ble gruppa ofte omtalt som en sosial bevegelse, som blant annet delte ut mat til trengende.
• Men 2009 ble et vendepunkt, da det kom til voldelige konfrontasjoner med politiet. 800 Boko Haram-medlemmer, inkludert lederen Yusuf, skal ha blitt drept.
• I 2010 gjenoppsto Boko Haram under ledelse av Abubakar Shekau (i midten av bildet) med ny taktikk. Med et ekstremt budskap og svært grov vold har terrorgruppa bidratt til å destabilisere store deler av fire land rundt Tsjadsjøen.

Du husker kanskje #BringBackOur-Girls-kampanjen etter at 276, hovedsakelig kristne, elever i alderen 16 til 18 år ble kidnappet fra en jenteskole i byen Chibok i 2014.

Og etter flere år med ekstrem vold fra terrorgruppen nordøst i Nigeria, utviklet konflikten seg også til nabolandene Kamerun, Tsjad og Niger. Rundt 17 millioner mennesker lever i områder berørt av krigen mellom islamister og militære styrker fra de fire landene rundt Tsjadsjøen.

Hele landsbysamfunn er revet opp ved roten, beitemarker ligger brakk. Det er stengte skoler og en utradert økonomi. Og to tiår etter at den lille grupperingen Jama’atu Ahlis Sunna Lidda’awati wal-Jihad (JAS) ble stiftet, er fortsatt 2,5 millioner mennesker på flukt.

Basert på intervjuer med tidligere fanger og overlevende, har FNs høykommissær for menneskerettigheter rapportert om «nedslakting» av mennesker på flukt, bortføringer og «ekstremt alvorlige menneskerettighetsbrudd», inkludert tortur og sexslaveri.

Et skjebnesvangert valg

Selv bestemte Anas seg for å dra til møtestedet han hadde foreslått for faren. I Madagali møtte han moren og søstrene. Men ingen visste hva som hadde skjedd med familiens eldste.

– Folk strømmet til denne lille byen, men ingen visste hva som hadde skjedd med far. Fortsatt vet jeg ikke om han døde av tørst, eller om han ble drept rett etter at vi snakket i telefonen.

Det tok ikke lang tid før terrorgruppen, den gang ledet av Abubakar Shekau, også inntok familiens nye hjemsted, byen Madagali, nær grensen til Kamerun.

– Vi måtte rømme igjen. Mens vi gjemte oss i fjellene, fikk vi høre at militsen kun drepte de som gav dem motstand, ungdommer som møtte dem med kjepper og stokker.

Anas forteller at det svirret rykter om at de som ikke ytte motstand fikk hente eiendeler i landsbyen og bestemte seg for å hente klær, mens moren og søstrene ble igjen i fjellene. Men valget om å dra tilbake skulle bli skjebnesvangert.

– Da jeg kom fram, fikk jeg ordre om at jeg måtte slutte meg til Boko Haram, at alle som nektet ville bli drept. De drepte nesten fire tusen menn, bare i Madagali. De rekrutterte meg med makt og tok meg med til skogen, sier Anas.

Les også: Jihadister holder millioner av afrikanere på tå hev

– Blir straffet for den minste ting

Sambisa-skogen har vært blant Boko Harams beste gjemmesteder gjennom en årrekke, men siden Anas er del av nigerianske myndigheters de-radikaliseringsprogram, får han ikke dele detaljer om tiden i terrorgruppen. Han får ikke fortelle hvor han var eller om overgrep mot sivile han bevitnet. Han får rett og slett ikke si noe om noen av Boko Harams militære aktiviteter.

Men han forteller at tiden i terrorgruppen var krevende, at livet hans alltid var i fare.

– Det var alltid jagerfly eller helikoptre over oss. Nok mat var vanskelig å få tak i, så de med våpen måtte ofte dra ut på matjakt. Å leve med Boko Haram er farlig. Jeg så mange mennesker bli drept. Èn liten feil som den nigerianske loven ville tilgitt, gjør at du blir drept fordi du skal ha brutt Allahs lov. Boko Haram straffer deg for den minste ting, sier Anas.

Han omtaler tilværelsen i Boko Haram som et slags fengsel.

– Man må være både tålmodig og klok. Hvis du, som meg, ønsker å komme tilbake til familien din en dag, må du være ekstremt forsiktig i måten du omgås dem på. Uansett hva de setter deg til å gjøre, må du adlyde, og det de forbyr deg å gjøre, må du unngå. Reglene er veldig strenge. I dag får det meg til å innse at bare det å være i live, og få være med familien, er en velsignelse, sier Anas.

Livet før tiden i terrorgruppen var ikke så tøft som det er nå, påpeker 28-åringen.

– Boko Haram har bidratt til store tilbakeslag utviklingsmessig i denne regionen. Det meste har stoppet opp. Det er snart ti år siden jeg måtte forlate landsbyen. Av sikkerhetsmessige årsaker kan jeg fortsatt ikke dra tilbake. Hvordan kan man leve et normalt liv uten sikkerhet? spør Anas.

Les også: Økonomi ofte viktigere enn religion for rekruttering til terrorgrupper

– Har startet et nytt liv

En rekke sivilsamfunnsorganisasjoner har kritisert nigerianske myndigheter for ensidig bruk av militær respons mot Boko Haram.

Myndighetene anerkjente etter hvert at de ikke kunne overvinne terrorgruppen kun militært og i 2016 ble Operation Safe Corridor opprettet. Programmet oppmuntrer «lav-risiko-opprørere» til frivillig å overgi seg for å re-integreres i samfunnet.

Avhoppere får tilbud om seks måneders program med avradikalisering, psyko-sosial støtte og opplæring som skal hjelpe dem inn i inntektsskapende arbeid.

Anas forteller at han har blitt godt behandlet etter at han kom seg ut av terrorgruppen.

– Ingen har beskyldt meg for å bli del av gruppen frivillig. De fleste som kjenner meg viser sympati, og betrakter mine opplevelser som en test fra Gud, for vi er mange her som har blitt tvangsflyttet av denne konflikten. Nå er jeg en del av den lokale moskeen her i Maiduguri og ber for fred sammen med andre som også var i Boko Haram.

Boko Haram er i dag delt i ulike fraksjoner. En, som i 2015 erklærte troskap til Islamsk Stat (IS) og en annen som har tatt tilbake det opprinnelige JAS-navnet fra 2002. Men fundamentet – og lidelsene grupperingene påfører sivilbefolkningen – er de samme.

Boko Haram betyr løst oversatt «vestlig utdanning er synd», på det lokale språket hausa. Anas forteller at en av hans overordnede brente vitnemålet hans fra skolen.

– Jeg er likevel optimistisk for fremtiden. Jeg har en jobb og familien kan leve av det jeg tjener på å være taxisjåfør. Men viktigst, jeg kan med oppriktighet si at jeg har startet et nytt liv. Hver eneste dag ber jeg Vårherre om å la oss leve i fred.