Bistand + byutvikling = sant?

I de franske tegneserieskaperne René Goscinny og Albert Uderzos «Byplanleggeren» fra 1975, bygger Julius Cæsar en romersk by i skogen utenfor gallerlandsbyen. Asterix, Obelix og resten av det gjenstridige gallersamfunnet får valget mellom isolasjon eller assimilering i den moderne romerske byen Urbania. Tegneserien kan leses som en kommentar til urbaniseringen på 70-tallet og frykten for at utbygging, markedsøkonomi og turisme skulle fortrenge det franske særpreget. 

Det er jo en debatt med en viss overføringsverdi også i dag. Men enten man liker det eller ikke, kommer 70 prosent av verdens befolkning, eller mer enn seks milliarder mennesker, til å bo i byer innen 2050. Særlig tar Sørøst-Asia og Afrika en stor slurk av styrkedrikken; over 90 prosent av den urbane veksten kommer ifølge FN til å skje i disse folkerike områdene. 

Beregninger viser at Nigeria kommer til å gå forbi Kina i folketall innen 2100, med en eksplosiv vekst særlig i kystbyen Lagos. Daglig flytter tusenvis til megabyen som er en av verdens raskest voksende. 

Les også: Bli med til Lagos, snart verdens største by

Likevel er det er i de mellomstore byene i utviklingsland den største veksten vil skje. 

I dette ligger det på samme tid en enorm risiko og mulighet. Får urbaniseringen skje uten en overordnet plan, kan det gi trafikkaos og elendig luftkvalitet, store utfordringer med avfallshåndtering og enorme sosiale forskjeller. På den annen side kan god by- og arealplanlegging gi grobunn for byer som sikrer nødvendig transformasjon av energisystemer, minimerer ødeleggelsen av natur og driver innovasjon og utvikling for hele regioner. 

I dag bor det rundt en milliard fattige mennesker i byer. Med eksplosiv befolkningsvekst i kombinasjon med økonomisk tilbakegang etter pandemien er det ikke vanskelig å se for seg at antallet vil øke. Vi vet også at byene står for over 70 prosent av klimagassutslipp, og at de er ventet å øke betraktelig når byene blir større og flere. 

«Det er i byene vi kommer til å vinne eller tape klimakampen», har FNs generalsekretær Antonio Guterres uttalt. 

FNs bærekraftmål nr. 11 handler om å gjøre byer og lokalsamfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige. Innbyggerne skal blant annet ha tilgang til trygge boliger, grunnleggende helsetjenester, god luftkvalitet og offentlig avfallshåndtering innen 2030. Men byene er også nøkkelen til å virkeliggjøre flesteparten av de andre 16 bærekraftmålene. 

Tyskland er et av landene som har gjennomført studier på urban utvikling. Tyske GIZ, som er ekvivalenten til Norad, har undersøkt hvordan strategisk samarbeid på tvers av sektorer, innbyggere og sivilsamfunn, lokale og regionale myndigheter så vel som relevante investorer kan resultere i bærekraftige løsninger med positive ringvirkninger også for hele regioner. 

I Norge har bistanden tradisjonelt vært konsentrert mot landsbygda. Ikke unaturlig, da dette gjerne er områder med mye fattigdom og manglende tilgang til blant annet grunnleggende helse- og utdanningstilbud. Men megatrenden nå er at byene vokser. De fleste unge ønsker ikke å leve av jordbruk på landet. De vil til byen. Få jobb og utdanning, delta i samfunnsutviklingen og møte likesinnede. 

Les også: Urbanisering – en blindsone i norsk bistand?

Klimapanelet (IPCC) pekte i sin siste rapport på at klima- og fattigdomsutfordringer i sårbare områder, hovedsakelig i byer, må prioriteres. Norad har også konkludert i en fersk rapport at byer er viktige arenaer for fattigdomsbekjempelse, klimakutt og klimatilpasning. Likevel er ikke byer og urbane områder definert som et eget innsatsområde for norsk bistand. Er tiden moden for tydelige strategier og prioriteringer innen bistanden som er i takt med den globale utviklingen? 

Den historiske mobiliseringen for å hjelpe Ukraina kunne være en anledning. For milliardbevilgningene skal ikke i første rekke gå til å bekjempe fattigdom. De skal gå til å gjenreise landet slik at folk kan vende tilbake til byer og lokalsamfunn. Til å gjenopprette ødelagt infrastruktur, offentlige bygg, skoler og hjem som ligger i ruiner. Debatten om balansen mellom raske tiltak mens krigen fortsatt pågår, og en mer fremtidsrettet «build back better»-strategi er i gang. 

De tyske studiene konkluderer med at kunnskap og løsninger finnes, men at det krever politisk beslutningsvilje og samarbeid lokalt og internasjonalt. En real global styrkedrikk, om du vil. Ukraina-satsingen viser at der det er vilje fins det også en vei. 

Norsk politisk ledelse har vært tydelig på at det er småbonden som står i sentrum. De kunne med fordel finne fram til det gamle slagordet «By og land, hand i hand».