Økonomi ofte viktigere enn religion for rekruttering til terrorgrupper

Afrika sør for Sahara er den eneste regionen i verden hvor terrorisme økte i 2021, ifølge Global Terrorism Index. Globalt har antall dødsfall knyttet til voldelig ekstremisme falt siden 2015, bortsett fra i Sahel-regionen, hvor antallet angrep er doblet.

Verst rammet er Somalia, Burkina Faso, Niger og Mali. Virkningene på menneskers liv og levebrød, samt utsiktene for utvikling og fred, er ødeleggende.

– De økonomiske konsekvensene voldelig ekstremisme har hatt på regionen, er enorme, og har for eksempel ødelagt folks mulighet til å tjene til livets opphold, noe som øker sårbarheten deres ytterligere. Denne rapporten viser at hovedårsaken til at enkeltpersoner slutter seg til ekstremistiske grupper, handler om lokale overgrep, sier Nirina Kiplagat til Panorama.

Hun er rådgiver i FNs utviklingsprogram (UNDP) og jobber med å forebygge voldelig ekstremisme i Afrika. I rapporten hun sikter til, «Journey to Extremism in Africa: Pathways to Recruitment and Disengagement», presenterer UNDP resultatene fra en banebrytende studie i noen av de meste berørte landene. Rundt 2200 personer ble intervjuet Tsjad, Mali, Niger, Nigeria, Somalia og Sudan.

Rapporten er en oppfølging av en tidligere studie som UNDP kom med i 2017.

Fotfeste i konfliktsoner

Målet med studien er å få økt forståelse for de individene som slutter seg til ekstremistiske grupper, forklarer Kiplagat.

– Hvem er de? Hvor kommer de fra? Hvis vi forstår hvorfor de blir med, kan vi ta mer effektive, forebyggende tiltak. Vårt budskap er at sikkerhetsdrevne handlinger, spesielt hvis de er militarisert, har begrenset effekt når det gjelder å forhindre spredning av voldelig ekstremisme. De er kostbare, og kan også virke mot sin hensikt, sier hun.

Et av hovedbudskapene i UNDP-rapporten er at voldelig ekstremisme ikke vokser fram i et vakuum. Ekstremistiske grupper som utøver vold, får lett fotfeste i konfliktsoner. Et slikt eksempel er Sahel-beltet i Afrika , som de siste årene har opplevd økt ustabilitet, politisk misnøye, mangel på styresett og militærkupp.

Kiplagat, som er ansvarlig for UNDPs program for å forebygge voldelig ekstremisme i Afrika, har ledet arbeidet med rapporten.

Omtrent halvparten av intervjuobjektene hadde tidligere sluttet seg til en voldelig terrororganisasjon, enten som frivillige rekrutter eller som følge av tvang. Den andre halvparten var personer med omtrent samme bakgrunn og levekår, men uten tilknytning til noen terrororganisasjon. Disse ble inkludert i studiens kontrollgruppe og gjorde det mulig å sammenligne for eksempel hvorfor to individer med omtrent samme utgangspunkt valgte å bli med – eller ikke ble med – i en ekstremistisk organisasjon.

Les også: Sjåføren som ble terrorist

Vil forsørge familien

De fleste av de tidligere rekruttene svarte at muligheten for å få jobb var hovedgrunnen til at de ble med i en av de lokale terrorgruppene. På andreplass kom påvirkning fra familie og venner, og på tredjeplass kom religion.

– Globale terrornettverk bruker ofte en religiøs eller ideologisk retorikk, men på lokalt nivå handler det mer om lokale spørsmål og den sosioøkonomiske situasjonen. Betydelig færre av respondentene i den nye rapporten oppga ideologi som begrunnelse sammenlignet med forrige studie fra 2017. Oppsummert handler verving for mange menn om å finne en måte å forsørge familien og få bedre muligheter, sier Kiplagat.

Men selv om religion ikke blir nevnt som en av hovedårsakene til rekruttering, kan det fortsatt være en mobiliserende faktor – spesielt blant de gruppene som føler at deres religion er truet, påpeker hun.

Kontrollgruppen, som viste større toleranse overfor ulike religioner og etniske grupper, hadde hatt mer kontakt med personer med annen religiøs og etnisk bakgrunn.

– De hadde også gått flere år på skolen, og brukt internett i større grad enn de tidligere rekruttene, som levde mer isolert og i større grad følte at deres religion var truet. Samtidig er vi veldig forsiktige med å knytte den voldelig ekstremismen til religion, ettersom det ikke er en del av religionen, sier Kiplagat.

Vet hva som fungerer

Rapporten viser også at tillit til stat, myndigheter og landets rettssystem er tynnslitt blant dem som er blitt lokket til å slutte seg til ekstremistiske grupper. Følelsen av urettferdighet og marginalisering er sterk. Den sosiale kontrakten mellom stat og borger ble rett og slett brutt.

– Folk ser da etter alternativer. I Mali ble spørsmål som rettferdighet og samfunnstjeneste tatt opp blant de som meldte seg frivillig. Intervjuene viser hva som skjer når statens tilstedeværelse er fraværende. Områdene som er mest sårbare, er ofte i perifere grenseområder der regjeringen gjør få investeringer, sier Kiplagat.

En av hovedkonklusjonene i rapporten er at problemet med voldelig ekstremisme hovedsakelig bør takles gjennom utvikling og satsing i lokalsamfunnet. Bedre utdanning, mulighet for et godt levebrød, grunnleggende samfunnstjenester og et fungerende rettssystem vil kunne hindre nyrekruttering til ekstremistgrupper, heter det.

– Det har vi bevis på. Vi vet hva som fungerer, og jeg vil fremheve viktigheten av at hele samfunnet er involvert – på alle nivåer. Mindre prosjekter, som for eksempel inntektsgivende programmer, påvirker den enkelte, men har ikke store sosiale konsekvenser. Finnes det derimot en overordnet strategi for økonomisk utvikling, endrer det ikke bare enkeltmenneskers livssituasjon, men har innvirkning på hele samfunnet, påpeker Kiplagat.

Rapporten understreker viktigheten av større investeringer i gode og pålitelige samfunnstjenester nasjonalt og regionalt som en mer bærekraftig og effektiv måte å takle voldelig ekstremisme, sammenlignet med isolerte sikkerhetstiltak.

– I tilfeller der en enkelt hendelse har utløst rekrutter til å verve seg, viser rapporten at det først og fremst har vært hardhendte militære intervensjoner, brudd på menneskerettigheter eller drap på familie og venner som har fått enkeltpersoner til å slutte seg til en ekstremistisk gruppe, forklarer UNDP-rådgiveren.

Les også: Jihadister holder millioner av afrikanere på tå hev

Kvinners rolle

Interessen for forebyggende tiltak som en del av landenes utviklingsstrategier har også økt de siste årene. Det er også interesse på regionalt nivå, mener Kiplagat. Men ser man på de store investeringene som gjøres for å stoppe spredningen av voldelig ekstremisme, er de nasjonale tiltakene først og fremst av militær karakter.

Det samme gjelder internasjonal finansiering, hvor hoveddelen av tilskuddene er øremerket militær intervensjon.

– Vår første rapport pekte klart på behovet for utbygging som et forebyggende tiltak, det samme resultatet ser vi igjen i den nye studien. Tar man ikke tak i det som forårsaker misnøyen i befolkningen, så mislykkes man i det forebyggende arbeidet. Hvis forholdene hjemme ikke har endret seg, så er en avhopper like sårbar for rekruttering som før. Derfor jobber vi hardt for at investeringer i forebyggende tiltak integreres i en bærekraftig utviklingspolitikk, sier Kiplagat.

En fjerdedel av de intervjuede i studien var kvinner, og i motsetning til mennene oppga de ikke jobbutsikter, men påvirkning fra familien, vanligvis mannen, som den vanligste årsaken til å slutte seg til en voldelig ekstremistgruppe.

– Kvinner som droppet ut, oppga i høyere grad enn menn at de ikke kunne forsone seg med gruppens ideologi. Studien viser også, interessant nok, at færre kvinner vet om de forebyggende tiltakene som finnes, men når de får kunnskap om dem, er de mer aktive og engasjerte i denne typen opplegg sammenlignet med menn. Det viser hvilken rolle kvinner kan spille i det forebyggende arbeidet, sier Kiplagat.