– Norge og andre givere har sviktet politikvinnene i Afghanistan

«Jeg har blitt truet på telefonen. Hvert sekund er en trussel. Når jeg drar til basaren, bruker jeg maske og briller slik at ingen kan kjenne meg igjen … Hvis folk finner det ut, kan de angi meg til Taliban fordi jeg tidligere jobbet for politiet.»

Den tidligere politikvinnen som forteller dette til Human Rights Watch, lever i dag i skjul i Afghanistan. Hun er en av 24 kvinner som er intervjuet i en ny rapport om situasjonen for kvinner som jobbet i politiet før Taliban tok makten. 

Noen har klart å flykte fra landet, mens andre lever i skjul i Afghanistan og frykter hver dag for å bli tatt av Taliban. Mange er også redd for represalier fra sine egne familier på grunn av skammen knyttet til å ha jobbet som politi. 

– Disse kvinnene er blitt sviktet igjen og igjen. Norge og andre giverland har nå et ansvar for å hjelpe dem med å forlate Afghanistan, sier Fereshta Abbasi i menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch i London.

Hun viser til at politikvinnene ble utsatt for trakassering og overgrep også under regjeringen før Taliban, og verken myndighetene eller giverlandene gjorde noe med det.

– Da Taliban overtok, prioriterte giverlandene evakueringen av menn i hæren og politiet. Politikvinnene ble overlatt til seg selv. Nå lever mange av dem i konstant frykt, sier Abbasi. 

Storsatsing på politikvinner

Kvinnene som nå lever i frykt og skjul i Afghanistan, var en del av en større vestlig satsing på å øke antallet kvinner i det afghanske politiet. Norge spilte en viktig rolle i dette arbeidet. 

Da USA, EU, Norge og en rekke andre giverland fra 2002 forsøkte å bygge en demokratisk stat i Afghanistan, var det helt nødvendig å etablere en profesjonell afghansk politistyrke.

 Enorme summer ble brukt på å trene, utstyre og lønne Afghan National Police (ANP). Norge alene bidro med rundt én milliard bistandskroner fra 2002 til 2021, og rundt 130 norske politifolk tjenestegjorde i Afghanistan. De ga blant annet opplæring i selvforsvar til rundt 500 afghanske politikvinner.

Sterke motkrefter

Som en del av arbeidet med å bygge opp en profesjonell politistyrke la de vestlige giverlandene vekt på å få flere kvinner inn i politiet, noe som nesten ikke fantes i 2002.

Behovet var åpenbart, men motkreftene i det afghanske samfunnet var sterke. Til tross for betydelig innsats fra norsk side og fra andre land, ble den mangeårige satsingen på å øke antallet kvinner i det afghanske politiet i stor grad mislykket. 

Kvinneandelen forble svært lav, på det meste var det rundt 3.600 politikvinner, noe som bare utgjorde 2–3 prosent av den samlede politistyrken. Flere rapporter, inkludert fra det norske Afghanistan-utvalget i 2016, har dokumentert at kvinnene i det afghanske politiet ble behandlet svært dårlig. 

I 2013 konkluderte en FN-rapport med at rundt 70 prosent av kvinnene i det afghanske politiet hadde opplevd seksuell trakassering og vold.

– Både afghanske myndigheter og giverlandene visste hva disse kvinnene ble utsatt for. Mange av kvinnene tok jobben i politiet fordi de trengte penger. De ble trakassert og utsatt for overgrep, men verken regjeringen eller giverlandene gjorde noe med det, sier Abbasi.

Etter at giverlandene trappet opp sin satsing på politikvinner var det flere angrep fra Taliban mot politikvinner. I 2013 ble blant annet den kvinnelige politisjefen i Helmand-provinsen drept i et angrep. 

– Giverlandenes forståelse av det afghanske samfunnet var mangelfull, selv etter mange års tilstedeværelse. Intensjonene med å rekruttere kvinner var gode, men det ble gjort altfor lite for å sikre at disse kvinnene var trygge, sier Abbasi.

– Ble ikke tatt nok hensyn til risiko

Arne Strand er seniorforsker ved CMI og følger Afghanistan tett. Han understreker at   volden og trakasseringen av politikvinnene var og er et resultat av holdninger til kvinner i det afghanske samfunnet. 

– Den vestlige satsingen på å øke antallet kvinner i politiet illustrerer et dilemma. Det var mange gode grunner til å øke kvinneandelen i politiet, men samtidig medførte det at sårbare kvinner ble plassert i mannsdominerte institusjoner. Den risikoen ble det ikke tatt nok hensyn til.

– Visste giverlandene hvordan kvinnene i politiet ble behandlet?

– Jeg tror kanskje man undervurderte motkreftene noe. Men kunnskapen om hvordan kvinnene ble behandlet, eksisterte. Det var flere rapporter som dokumenterte dette, som også HRW-rapporten viser. Men denne kunnskapen passet ikke inn i det narrativet man ønsket. Giverlandene var mer opptatt av å telle politikvinner enn av hva dette faktisk betydde for den enkelte politikvinne, sier Strand.

– Hva kan bistandsgivere lære av dette?

– Man må unngå å sette sårbare grupper i enda vanskeligere situasjoner. Allerede i 2013 var det rapporter som viste at 70 prosent av politikvinnene ble trakassert og utsatt for overgrep. Likevel gikk det åtte år uten at giverlandene gjorde noe med det.

Lever i frykt for Taliban

I 2021 tok Taliban makten i Afghanistan. Det er uklart hvor mange fra den tidligere regjeringens sikkerhetsstyrker som er blitt drept siden. FN har dokumentert 218 drap på tidligere ansatte i hæren og politiet, men tallet kan være betydelig høyere. 

I HRW-rapporten forteller de tidligere politikvinnene om et liv i frykt i Afghanistan. I sosiale medier har det vært flere innlegg om politikvinner som er blitt drept, men det er ofte uklart hvem som står bak. 

I noen tilfeller har Taliban kommandert tidligere politikvinner tilbake i arbeid, for eksempel i kvinnefengsler. Samtidig er det mange som lever i skjul.

«Alle visste at jeg tidligere var politikvinne. Jeg forlot huset mitt og alle eiendelene mine, og tok bare med meg en pose med klær og barna mine til huset til svogeren min. Mannen min fortalte alle at kona hans hadde dratt til Iran, og han ba naboene våre nekte for at de kjenner noen med mitt navn», forteller en kvinne i HRW-rapporten.

– Disse kvinnene er en meget sårbar gruppe. Det er ikke mange, kanskje 3000 til sammen. Vi mener at Norge og de andre giverlandene som finansierte og promoterte satsingen på kvinner i politiet, har et ansvar for å hjelpe disse kvinnene ut av Afghanistan, sier Fereshta Abbasi i Human Rights Watch.

– Har ikke sviktet kvinnene

Panorama Nyheter har spurt politisk ledelse i Utenriksdepartementet (UD) om en kommentar til HRWs anklager om at Norge er et av landene som har sviktet de tidligere politikvinnene. Vi har også spurt om regjeringen er enig i at Norge har et ansvar for å hjelpe disse kvinnene ut av landet, og om norske myndigheter vet hvordan det har gått med de tidligere politikvinnene.

I et skriftlig svar avviser statssekretær Andreas Kravik (Ap) i UD at Norge har sviktet de afghanske politikvinnene som ble rekruttert og fikk opplæring med norsk støtte.

«Rapporten fra HRW føyer seg inn i en lang rekke rapporter som beskriver en svært vanskelig situasjon for kvinner i Afghanistan. Norge har ikke sviktet afghanske kvinner etter Talibans maktovertakelse. Tvert imot har vi fra norsk side fortsatt vårt engasjement for det afghanske folket også etter august 2021.»

Han skriver også at Norge sier tydelig fra til Taliban om at behandlingen av kvinner og jenter er uakseptabel.

«Norge har i lang tid jobbet langs flere spor i Afghanistan. En helhetlig tilnærming er helt nødvendig, slik at humanitært arbeid, utvikling og politisk innsats trekker i samme retning, til beste for hele det afghanske folket», skriver Kravik.