Krass kritikk av britisk bistand til Afghanistan
I en ny rapport får Storbritannias bistand til Afghanistan gjennomgå. Særlig hard er kritikken av hvordan britene, i likhet med Norge, brukte enorme bistandssummer på å betale for det stadig mer militariserte afghanske politiet.
Etter at Taliban tok makten i Afghanistan har en rekke land, blant annet USA, gjennomført grundige evalueringer av bistandsinnsatsen sin i Afghanistan. Nå er det Storbritannias tur. Independent Commission for Aid Impact (ICAI), som rapporterer til det britiske parlamentet, kom i forrige uke med en omfattende rapport som evaluerer Storbritannias bistand til Afghanistan fra 2000 til 2020.
I løpet av de tjue årene ga britene
rundt 3,5 milliarder kroner i bistand til det krigsherjede landet.
Betydelige svakheter
I rapporten pekes det på en rekke svakheter med den britiske bistandsinnsatsen:
- Man lykkes i liten grad med å bygge fungerende statlige institusjoner.
- De store summene med bistand som ble kanalisert gjennom myndighetene bidro til økt korrupsjon.
- Britene var kritiske til USAs fokus på kortsiktige resultater, men klarte ikke å påvirke amerikanerne til å endre kurs. Til tross for sin betydelig skepsis fortsatte britene å pøse penger inn i Afghanistan.
- Bistanden var for sentralisert og burde i større grad involvert og inkludert ulike grupper og institusjoner i det afghanske samfunnet.
Mislykket politi-bistand
ICAI-rapporten ser ekstra grundig på bistanden Storbritannia ga til å bygge opp det afghanske politiet.
Å styrke det afghanske politiet var også høyt prioritert av en rekke giverland, inkludert Norge . Fra 2000 til 2020 brukte Norge rundt en milliard kroner på dette arbeidet og også norske politifolk deltok i arbeidet på bakken i Afghanistan.
Viktigheten av å bygge opp et fungerende afghansk politi var noe alle giverland var enige om. Men enigheten stoppet der.
Hva slags politi man skulle bygge opp , hvor mange politifolk man trengte og hvor fort og hva dette politiet skulle brukes til var bare noen av spørsmålene giverlandene var uenige om.
USA ønsket først og fremt «politisoldater» som raskt kunne trenes opp og deretter brukes mot Taliban. De fleste andre giverland, inkludert Norge og Storbritannia, ønsket å prioritere et mer sivilt politi. Det ble som USA ønsket.
"I grenseland"
Allikevel fortsatt Storbritannia, som Norge, og støtte lønnsutbetalinger til det afghanske politiet gjennom det UNDP-styrte fondet LOTFA.
Den britiske kommisjonen karakteriserer dette som «helt i grenseland» for hva som er godkjent som bistand av OECD. Først og fremst fordi pengene ble brukt på en stadig mer militarisert politistyrke.
Forfatterne av rapporten skriver videre at «det ikke er noe bevis for at LOTFA gjorde det afghanske politiet til en mer effektiv sivil politistyrke eller til en politistyrke som beskyttet befolkningen mot kriminalitet.»
Det fremgår, ikke overraskende, at de enorme problemene knyttet til bistanden til politiet i Afghanistan var godt kjent hos britiske myndigheter og blant fagfolkene som var ansvarlig.
Flere ganger ble det gjort seriøse forsøk på å få stanset denne pengestrømmen, men toppledelsen i den britiske regjeringen stoppet disse forsøkene. Den britiske, og den norske finansieringen av det afghanske politiet, fortsatte helt til rett før Taliban overtok. Da gikk politistyrken giverlandene hadde brukt rundt 100 milliarder kroner på i oppløsning over natta.
Også positive resultater
Noen mer positive resultater trekkes også frem i rapporten, blant annet arbeidet med helse, utdanning og infrastruktur som ble gjort via det Verdensbank-styrte fondet ARTF.
Et fond som Norge også støttet i mange år. Den bistanden bidro til langt bedre helse- og utdanningstilbud til millioner av afghanere, samt en betydelig oppgradering av infrastrukturen mange steder i landet.
Kommisjonen trekker blant annet fram to sentrale lærdommer fra den britiske satsingen i Afghanistan:
Omfattende støtte til statsbygging bør bare skje når det er muligheter for å bevege seg fra konflikt mot en inkluderende politisk løsning.
Og ikke minst: I framtiden bør britisk bistand ikke brukes til å finansiere politiet eller andre sikkerhetsinstitusjoner som driver med paramilitære operasjoner. Enhver bistand til politiet bør brukes til å gi sikkerhet og rettferdighet til den befolkningen.
Les også:
